260 milliarder pensjonskroner i spill

Om lag 1,4 millioner nordmenn har innskuddspensjon, og fra 1/1 2021 får vi alle automatisk vår egen pensjonskonto. Disse kontoene vil til sammen inneholde 260 milliarder pensjonskroner.

«Det er viktig at vi ikke undervurderer kompleksiteten eller informasjonsansvaret,» var hovedbudskapet fra Finans Norge da Finanskomiteen avholdt høring om innføring av egen pensjonskonto.

Fra første januar 2021 får 1,4 millioner arbeidstagere egen pensjonskonto. Med det kan de ansatte i privat sektor selv bestemme hvor arbeidsgiveren skal spare til pensjon. Ordningen betyr også at den enkeltes pensjonskapitalbevis blir samlet på ett sted – i én konto.

Egen pensjonskonto innebærer at pensjonsmidler fra tidligere arbeidsforhold samles på pensjonskontoen som arbeidstaker har i sitt nåværende arbeidsforhold. Et av målene er at det skal gi mer pensjon for pengene gjennom en mer effektiv og rasjonell forvaltning av pensjonskapital.

To hovedelementer

– Det er to hovedelementer. For det første blir dagens pensjonskapitalbevis slått sammen i en pensjonskonto og flyttes til arbeidsgivers ordning. Det vil skje automatisk for alle, med mindre arbeidstakeren har reservert seg mot det. Det andre punktet er at arbeidstaker får rett til å flytte den aktive ordningen hos arbeidsgiver til en annen leverandør enn arbeidsgiveren har, forklarer Stefi Kierulf Prytz, direktør for liv og pensjon i Finans Norge.

Hun understreker at Finans Norge tror reformen vil være til det beste for arbeidstakerne i privat sektor, men advarer mot å undervurdere kompleksiteten i omleggingen.

– En vellykket reform vil kreve et godt samspill om selve gjennomføringen, mellom myndighetene, pensjonsforetakene, og partene i arbeidslivet. Dette krever tid for pensjonsleverandørene, fortsetter Kierulf Prytz.

Passive pensjonsmottakere

Nils Fossum, daglig leder i regnskapsbedriften Amphibia, er spent på om arbeidstagerne faktisk aktivt vil velge en annen leverandør av pensjonskonto enn den de automatisk får.

– Ansatte er veldig passive i forhold til pensjon, men det blir kanskje mer konkurranse fra selskapene om å forvalte pengene best mulig, sier han.

– Det vanskeligste med regelverket blir å håndtere informasjonsflyten når jeg som arbeidstager skal bytte arbeidsgiver. Vi må lage ordninger som sikrer at all pensjonssparing følger med til ny arbeidsgiver, men spørsmålene er: Hvilken informasjon skal ny arbeidsgiver få og hvilken informasjon skal leverandøren av pensjonskontoen få? Dette må balanseres opp mot hensynet til personvern, men samtidig må det lages et smidig system som ikke er kostnadsdrivende, påpeker sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet til Finansfokus.

Han mener at om det skal bli en reell konkurranse mellom de ulike pensjonsleverandørene, må det bli enkelt for arbeidstageren å flytte sin pensjon til en selvvalgt leverandør.

Nets skal drifte systemet

EY er valgt som prosjektleder, mens Nets Branch Norway skal utvikle systemet og drifte det når det er etablert. Målet er oppstart tidlig i 2021, når Finansdepartementet har satt som mål at reglene om egen pensjonskonto skal tre i kraft.

Systemet er en forutsetning for at den nye ordningen skal fungere, og skal blant annet håndtere informasjon om hvem som sparer til pensjon hvor, hvilke leverandører av tjenestepensjon den enkelte arbeidsgiver har, hvem som forvalter pensjonen, hvilke andre rettigheter tjenestepensjonen gir og hvor disse er plassert. Systemet skal dessuten holde oversikt over endringer i den enkeltes sparing, lønn og arbeidsforhold, samt en rekke andre elementer.
Arbeidet med egen pensjonskonto har sitt utspring i lønnsoppgjøret i 2016.

---