Avskjed med blankt papir
Nå finnes Regnskap og Økonomi kun i digital versjon. Her er et tilbakeblikk på magasinets historie som nettutgaven nå bygger videre på.
Regnskap Norge feiret sitt femtiårsjubileum i fjor, og kommunikasjon med medlemmene har vært et viktig element gjennom hele organisasjonens liv. Vi har vært i kjelleren og gravd frem gamle utgaver, for å se hva som har vært kommunisert gjennom tidene. Dette viser oss både hvor mye som har utviklet seg og hvor mye som ennå er det samme.
Brannfakler og yrkestips
I den tidligste utgaven som var å finne, fra mai 1980, prydes førstesiden med brannfakkelen «Kjøp av egen EDB maskin – tvilsom investering?» Her lager artikkelforfatteren et regnestykke med utgangspunkt i en datamaskin «med kapasitet til å behandle inntil ca. 200 000 regnskapstransaksjoner pr. år». Det berettes om anskaffelseskostnader på godt og vel 200 000 kroner, og forfatteren kan fortelle at «årlige driftskostnader med et hvilket som helst EDB-anlegg utgjør minimum 50 % av totalinvesteringene».
Hele veien har magasinet vært tett på næringslivets og bedriftenes behov, særlig de små og mellomstore. Forenkling av skjemaveldet og angrep på byråkratisk kompleksitet har vært gjengangere opp igjennom, og det samme gjelder spørsmålet om hvilke tjenester en regnskapsfører bør utføre for sine kunder.
«Hva krever nye kunder av sitt regnskapsbyrå» er overskriften på en annen sak vi finner. Her får vi høre at et regnskapsbyrå må «være solid, kvalifisert og ha den nødvendige kapasitet», og at tjenestene må «dekke hele økonomisiden og inkludere økonomisk rådgivning», fordi «konsulentvirksomheten blir bare mer og mer viktig». Dette sto i 1985. Det kunne like gjerne stått i dag.
Kampen for de små
– Noen regler er så dumme at det er vanskelig å forstå at noen kan ha funnet på dem.
Et annet hyppig tilbakevendende tema er Regnskap Norges bidrag i kampen mot tullete regler. På nittitallet bidro vi i kampen mot delingsmodellen og det nye regimet for reisegodtgjørelser, etter årtusenskiftet gikk kampen mot blant annet investeringsavgiften og arbeidsgiveravgift på kilometergodtgjørelse.
Regnskap Norge har hele tiden kjempet særlig for småbedriftene. «Det er mye større forskjell på bedrifter med 5 og 20 ansatte enn det er på bedrifter med 20 og 200 ansatte», uttalte tidligere styreleder i NARF, Solveig Haugerud, til magasinet – i 2002. Hun mente dessuten at kravene til dokumentasjon gikk over stokk og stein; «noen regler er så dumme at det er vanskelig å forstå at noen kan ha funnet på dem», sa hun videre.
De nye reglene for naturalytelser er dessverre et av mange eksempler på at den type kreativitet fremdeles fremstår som en utømmelig, fornybar ressurs i litt for mange byråkratier. Kampen er dermed på ingen måte over.
Veien fremover
De siste par årene har miljøet vært en gjenganger i magasinets spalter. Regnskaps- og økonomifolk er i en nøkkelposisjon for å kreve endringer som gjør det mulig for næringslivet å velge bærekraftige og lønnsomme løsninger som ruster dem for fremtiden.
En undersøkelse med lesere av magasinet har, sammen med fokusgrupper bestående av medlemmer, også vist at målgruppen til Regnskap og økonomi foretrekker å konsumere sine nyheter digitalt. De ser med klar margin dette som den mest fremtidsrettede kanalen.
Tiden er med andre ord moden for å gjøre internett til hovedkanalen for samtlige nyhets- og fagartikler fra oss i Regnskap Norge. Derfor er denne fjerdeutgaven av magasinet 2020 den siste på papir.
Skiftet til det digitale vil også gjøre det mulig for redaksjonen å ta for seg enda mer nyhetsaktuelle saker, og det vil gjøre spredningen av innholdet enklere. Begge deler vil gi større potensial for å skape mer oppmerksomhet rundt problemstillinger og diskusjoner som opptar, interesserer og påvirker deg som medlem.
Takk til alle dere som har vært tilfeldige eller trofaste lesere av papirutgaven gjennom årene. Vi håper dere blir med oss videre!