CFO etter internt opprykk - hva nå?
Økonomisjefens etterfølger må på plass. Skal man forfremme en dyktig kollega eller hente nye krefter utenfra? – Jeg er overbevist om at det å «lede sine egne» er ganske mye lettere enn folk tror, sier forfatter og lederutvikler Sigurd Granmark.
Plutselig sitter du der og kan kalle deg økonomisjef. Eller finansdirektør, CFO eller noe annet og tilsvarende fint. Blir utfordringen større dersom det er tidligere kolleger du skal lede?
– Når du blir rekruttert internt, blir du rekruttert med historien din – med resultatene dine og hvordan du har prestert i teamet. Hvis du har vært en god kollega som har jobbet for selskapets beste, følger dette deg inn i jobben, og det vet de du blir forfremmet til å lede, sier Sigurd Granmark, lederutvikler, foredragsholder og forfatter bak boken KulTur.
Klare mål
– Jeg er overbevist om at det å lede folk som har vært kolleger er ganske mye lettere enn folk tror. De som sliter med det, sliter gjerne med at det rammeverket som må være i en bedrift enten mangler eller ikke er på plass i tilstrekkelig grad. Hvis bedriften derimot er et sted hvor ledere har tydelige mål, gode rutiner og en klar rolleforståelse, da handler det bare om å hjelpe folk til å lykkes.
Da Granmark skrev boken sin, hadde han bistått mer enn 600 selskaper med omstilling, lederutvikling og andre oppgaver. Nå vil antallet snart passere 800, men konklusjonene er uforandret.
– Én ting går igjen og igjen: Under 10 prosent kjenner målene i jobben sin. 13-14 prosent kjenner målene i avdelingen de jobber i, mens under 20 prosent kjenner selskapets viktigste mål. Samtidig er «mening» kanskje det som er aller viktigst for folks engasjement, så når folk ikke forstår jobbens mål og mening, ja da blir endring gjerne vanskelig, sier han.
Gode rutiner
Enten du kommer utenfra eller har vært kollega med alle i økonomiavdelingen i årevis: Rutiner, mål og mening må på plass, uansett. Hvis virksomheten har formulert disse tydelig, er det jo bare å følge disse – i motsatt fall har du en gylden anledning til å lage noen.
– De flinkeste, beste sparringspartnerne på regnskap er de som skjønner hvor tallene kommer fra. De som kan sitte der og se på det samme regnearket som resten av ledelsen, men som kan skjønne hva tallene er en konsekvens av og hvordan de kan hente ut merverdi i systemet, sier Granmark.
Et annet poeng som Granmark legger stor vekt på, er at daglig leders rolle nå i stor grad består av å bruke tid på de ansatte. Dette gjør at det aldri har vært viktigere for en daglig leder å ha en god CFO:
En god CFO må fungere som sjefens fortrolige rådgiver på alt som har med tall å gjøre, sånn at sjefen kan fokusere på å bygge mennesker og merkevare
– En god CFO må fungere som sjefens fortrolige rådgiver på alt som har med tall å gjøre, sånn at sjefen kan fokusere på å bygge mennesker og merkevare. Jeg ser så mange daglig ledere, spesielt i SMB-segmentet, som blir spist av tallene sine. Styringsmøter skal ikke forringes til å være en konkurranse om å finne feil i et regneark, og det er enklest å unngå dersom adm. direktør har en hjelper som forstår at det «bak regnearket» handler om hvordan virksomheten får best mulig avkastning på pengene sine, sier han.
Ledelsesfilosofi og «tilgangskompetanse»
I alt dette ligger det en forutsetning om at en CFO behersker finans og økonomi – det må være et helt selvsagt utgangspunkt – men det er et poeng at ledergrupper må ha felles forståelse av hvordan man leder.
– Det er naturligvis fremdeles noe i dette med at likhet dreper og at det er bra å ha forskjellige typer mennesker i en ledergruppe. Likevel må ikke det komme i veien for at alle ledere i virksomheten må dele et felles verdigrunnlag – ha en felles filosofi om hva det betyr å lede i vår virksomhet. Når det er på plass, blir det enklere både for CFO og alle andre mellomledere å forstå hvordan de kan passe inn.
Granmark har et begrep han bruker om folks evne til å gjøre seg nytte av det de er utdannet til: Tilgangskompetanse. Han tror faktisk det er noe av det viktigste en CFO må ha.
– Folk må være gode på noe annet enn faget sitt for virkelig å være gode. Hvis du ikke kan få betalt for fagkompetansen din, lukker du den på mange måter inne i deg selv. Evnen til å hente denne ut og omsette den i lønnsom arbeidsinnsats, er det jeg kaller tilgangskompetanse. Det kan altså oppsummeres i tre K’er: Kunder, kollegaer og kroner.
– Dette er underordnet om man rekrutteres internt eller eksternt: De beste kandidatene til de fleste lederjobber, enten det er CFO, CEO eller andre lederposisjoner, er gode på å jobbe med en stor variasjon av mennesker, og til å finne ut hvordan de gjør kollegene gode. Dessuten sørger de selv hele tiden for å utvikle sin egen konkurransekraft – de tar initiativ og lærer seg nye ting fortløpende, slår Sigurd Granmark fast.
Slutt å imponere!
I mange yrker – ikke minst innen økonomi og regnskap – handler mye nå om at de ansatte må tørre å bli rådgivere. Det blir man ikke over natten, det er en transisjon som krever mye jobbing, prøving og feiling, og det kan være vanskelig for mange.
– Her motarbeides vi av våre egne, iboende menneskelige drivkrefter som gjør at vi blir redde for det vi er dårlige på. En helt sentral, moderne utfordring er at vi må klare å lage trygge rammer, arbeidsplasser hvor vi gjør hverandre bedre. Altfor mange går på jobb for å imponere hverandre, og da er det ikke lett å innrømme at det finnes ting man ikke kan, sier Granmark.
Næringslivet er basert på selvtillit, også i Norge, understreker han. De fleste av oss knytter selvtilliten vår til det vi er flinke til, gjerne på jobb. Det er gjerne en kompetanse vi har bygget opp over mange år, og da blir det i mange tilfeller slik at dersom jobben forsvinner, ja da ryker selvtilliten ut sammen med den. Derfor må ledere utvikle de ansattes selvfølelse, og skape trygge rammer som folk kan utvikle seg i.
– Utvikling krever nemlig at vi må våge å gjøre feil, at vi ikke er så forfengelige at vi ikke tør å se dårlige ut! Forfengelighet truer virksomhetens lønnsomhet, så det ligger mye verdi i å velge en leder som vet å plukke den forfengeligheten av medarbeiderne, sier han.
---
10 tips til ferske CFO-er
Sally Percy er en internasjonal ekspert på CFO-rollen, og i boken «Reach the Top in Finance: The Ambitious Accountant’s Guide to Career Success» gir hun leseren sine beste tips til karriereutvikling. Det internasjonale revisjons- og rådgivningsselskapet EY mener at følgende ti tips er de mest sentrale:
1. Bygg ditt team
Ingen lykkes helt på egen hånd. Skal du lykkes som finansdirektør må du vise styre og ledelse at du vet hvordan du rekrutterer, motiverer og utvikler de beste menneskene.
2. Vær nysgjerrig!
Verdifull og oppdatert markedsinnsikt er inngangsbilletten til strategidiskusjoner og viktige møter i ledelse og styre. Les, lytt og spør mest mulig for å styrke din kunnskap. Følg med også på kundene og leverandørene og deres bransjer.
3. Invester i egen vekst
Ingen blir CFO hvis de ikke vil utfordre seg selv. Så gjør et poeng av å gå utenfor din egen komfortsone: Delta på konferanser om ny teknologi, bli med i tverrfunksjonelle prosjekter, og ta initiativ til å bygge erfaring også utenfor økonomiområdet.
4. Lær hvordan du kan påvirke
Du sitter ikke helt øverst blant beslutningstakerne, men dine meninger og råd kan være viktige for både adm. direktør og styret. Finn ut hvordan du skal kommunisere for å vinne gehør, og glem ikke å bygge gode relasjoner blant andre opinionsdannere i organisasjonen.
5. Vær en venn med karakterstyrke
Støtt adm. direktør utad, men ha mot nok til å utfordre på tomannshånd. For å få toppsjefens tillit må du kunne se forbi regnskapstallene og evne å tenke forretningsutvikling på lang sikt.
6. Utnytt din faglige ekspertise
Vis adm. direktør at du virkelig behersker rapportering. Det inkluderer å forklare henne eller ham hva tallene virkelig betyr og hvordan ulike beslutninger kan påvirke selskapets fremtid.
7. Vær venn med ny teknologi
Roboter, automatisering, stordataanalyse, kunstig intelligens… Vi er omgitt av nye begreper og ny teknologi som kan gjøre deg både mer effektiv og faglig sterkere. Disse verktøyene forsterker din faglige ekspertise.
8. Hold kontakten med nyttige hjelpere også utenfor egen organisasjon
Selv om du ikke er aktivt på jobbjakt, er det alltid klokt å holde øyne og ører åpne for karrierehopp også utenfor egen organisasjon.
9. Ikke jag fine jobbtitler
Organisasjonen du jobber for, erfaringen det gir og kunnskapene du opparbeider deg, er langt viktigere enn en fin tittel. Bruk de første ti årene av karrieren din med omhu, og bygg deg en bred erfaring som legger grunnlaget for fremtiden.
10. Nettverk, nettverk, nettverk
Når hadde du sist en lunsj med en tidligere kollega? Hvor ofte deltar du på fagkonferanser og bransjetreff? Rådene hittil bygger din langsiktige karriereutvikling, men det blir enklere hvis du møter folk på ulike arenaer. Jo mer synlig du er, desto større er sjansen for å bli oppdaget.