De største regnskapsforetakene er delt i synet på Miljøfyrtårn-sertifisering

Få regnskapsforetak har Miljøfyrtårn-sertifisert seg, og selv blant de største er det bare BDO som har tatt skrittet fullt ut. Det viser seg å ha mer mangfoldige og kompliserte årsaker enn man først kunne tro.

Godt og vel 10 000 norske bedrifter og foretak har valgt å sertifisere seg som Miljøfyrtårn.

På den måten viser de omverden at de jobber for å redusere sin miljøbelastning, bidrar til grønn omstilling og satser på økt konkurransekraft.

Så hvor engasjert er norske regnskapsforetak i disse problemstillingene? Vi spurte stiftelsen Miljøfyrtårn hvor mange – og hvilke – regnskapsforetak som har sertifisert seg.

Svaret er 34 stykker.

Riktignok er 77 regnskapskontorer sertifisert, men rundt halvparten av disse er BDO-avdelinger, og resten av differansen består også av filialer eller avdelinger av andre foretak. Selv blant de ledende regnskapsforetakene som har forpliktet seg til å akselerere bærekraftig omstilling, er det få sertifiserte Miljøfyrtårn. Vi tok derfor en liten spørrerunde til et par av disse for å høre deres avveininger for eller mot slik sertifisering.

BDO sertifiserte hele selskapet

– I BDO har vi Miljøfyrtårn-sertifisert alle kontorer med over 4 ansatte, til sammen 40 i tallet, og dermed er selskapet som helhet sertifisert. Miljøfyrtårn er tilpasset norske forhold og vi er en bedrift som er opptatt av lokal tilstedeværelse, så dette fungerer veldig godt for oss.

Det sier Marte Bjelland, leder for bærekraftsteamet i BDO Østs consulting-virksomhet. Det var hun som hadde ansvaret og kjørte prosjektet da selskapet sertifiserte seg for første gang i 2020, og nå er de nylig re-sertifisert.

– En sertifisering og et godt system hjelper oss til å jobbe systematisk med å gjøre driften mer bærekraftig. Vi jobber da gjennom stiftelsens Miljøfyrtårnportal, hvor vi kan rapportere inn alle relevante data og få en samlet oversikt som gjør det enklere å følge miljøarbeidet. Det bidrar inn i arbeidet vi gjør med å sikre et fullstendig klimaregnskap til vår egen bærekraftsrapport, og er dermed absolutt et ledd i bærekraftsarbeidet, sier hun.

Det spiller nok også inn at BDO har konsulenter som – i tillegg til et bredt spekter av andre bærekraftstjenester – bistår bedrifter med å sertifisere seg, både som Miljøfyrtårn og etter den mer omfattende ISO 14001-standarden. Bjelland forteller at BDO ikke stilte Miljøfyrtårn opp mot ISO 14001 da de vurderte sin sertifisering, men hun viser til at Miljøfyrtårn selv har laget en rapport hvor de sammenligner de to standardene.

– For oss er sertifisering også et spørsmål om hvordan vi betjener kundene. Mange trenger støtte til miljø- og bærekraftskrav fra revisor eller regnskapsfører, og vi ser at vi kan bidra til at den grønne omstillingen skjer fortere, sier Bjelland.

Azets valgte annerledes

Randulf Bakken er kvalitetsdirektør i Azets, og han forteller at da selskapet besluttet å formalisere sine miljøforpliktelser og sette bærekraftsarbeidet inn i mer ordnede rammer, gjorde de en nøye vurdering av hvilken av standardene som passet best for dem.

– Miljøfyrtårn er langt på vei innrettet mot bedrifter med én lokasjon, og ser grundig på hvordan ting håndteres der. Vi er derimot et internasjonalt foretak med kvalitetssystemer som er ISO 9001-sertifisert, og vi har lagt opp mye av systemene våre og revisjonen vår etter dette. Da er terskelen for å legge til én ekstra sertifisering ikke så høy, for rytmikken og tankegangen er ikke ulik. Vi landet derfor på at ISO 14001 gagner oss best, sier han.

Også Azets har en voksende rådgivningsavdeling, og i likhet med BDO inkluderer tjenesteporteføljen også hos dem bistand til miljøsertifisering.

– Vi kan assistere virksomheter med både ISO 14001 og Miljøfyrtårn, det viktigste er hva som hjelper virksomheten best. Vi er ikke ISO-revisorer og har som sådan ingen preferanser – vi er rådgivere som hjelper kundene, og det er deres behov som styrer oss, sier Bakken.

Aider fokuserer på det konkrete

For dem som vet at Aider er medlem av UN Global Compact, og kanskje også er kjent med det sterke engasjementet som gjorde at Sven Østebø ble leder for selskapets bærekraftstjenester, fremstår det kanskje litt rart at Aider ikke er å finne på Miljøfyrtårns liste over sertifiserte bedrifter.

Mens Østebø uttrykker stor respekt for stiftelsen Miljøfyrtårn – særlig fordi de tok opp tematikken rundt bærekraft på et tidlig tidspunkt og møtte mye motbør for det – forteller han likevel at konklusjonen hittil har vært at sertifisering ikke er riktig for Aider.

– For mange er nok en Miljøfyrtårnsertisiering et godt første skritt til å sette bærekraft på agendaen, men vi ser at flere og flere ønsker å jobbe mer målrettet med bærekraft. Tankesettet som ligger bak for eksempel CSRD, med dobbelt vesentlighet og krav om avkarboniseringsplaner, og ambisjonene bak de nye miljøkravene i offentlige anskaffelser – alt dette speiler på mange måter behovet for å gjøre bærekraft målrettet inn mot det som er vesentlig og nyttig, og det er der vi hittil har fokusert vår ressursbruk, sier Østebø.

– Vi vurderer dette kontinuerlig, og gikk senest en runde nå i desember. Hittil har vi imidlertid landet på at det i hovedsak ville være en kostnadsdriver, uten at det ville svart på vårt behov for målrettede tiltak. Og om vi lander på å sertifisere oss, ligger det nok heller an til å bli etter ISO 14001, sier han.

Mer enn bare et første steg

Stiftelsen Miljøfyrtårn påpeker på sin side at med cirka 10.500 sertifikater i Norge, er de landets mest benyttede miljøsertifisering. Ann-Kristin Ytreberg er adm. direktør i Miljøfyrtårn, og hun påpeker at ordningen er godt etablert som et kvalitetsstempel på bedrifters miljøarbeid, som også stiller krav til utviklingen i bedriftene som sertifiserer seg.

– Vi er stolte av å kunne tilby en miljøsertifisering som oppleves konkret og effektiv for bedriftene. Et Miljøfyrtårn-sertifikat er en anerkjent dokumentasjon på at man har etablert god styring på klima- og miljø. Det kreves at bedriften jobber med sine vesentlige påvirkninger på klima og miljø, at den kan vise til planer for forbedring, og at den årlig rapporterer oppnådde mål og gjennomførte tiltak, sier Ytreberg.

Hun legger til at Miljøfyrtårn er anerkjent som miljøledelsessystem av EU-kommisjonen på lik linje med ISO 14001 og EMAS. Ordningen bygger dessuten sine rapporteringskrav på kommende rapporteringsstandard for små og mellomstore bedrifter under CSRD. Uavhengige sertifisører kontrollerer at bedriften oppfyller kravene til sertifisering.

– Vi ønsker å tilbakevise påstanden om at vi er et første steg på vei mot mer bærekraftig business. Miljøfyrtårn sikrer at bedriften etablerer et godt styringssystem med kontinuerlige forbedringsprosesser. Gjennom målrettet arbeid og jevnlig rapportering på vesentligheter, tar sertifiserte virksomheter viktige steg mot grønn omstilling, sier hun.

Sertifisering er verdifullt uansett

Sara Wilsgaard er Fagansvarlig bærekraft i Regnskap Norge, og da organisasjonen nylig re-sertifiserte seg, var det hun som ledet arbeidet. Hun mener absolutt at det er positivt at regnskapsforetak miljøsertifiserer seg – uansett hvilken ordning de velger.

– Tilbakemeldingene fra bransjen viser at Miljøfyrtårn kan egne seg for både større aktører med mange kontorer, og for mindre virksomheter som ønsker å komme i gang med å både kartlegge sin klima- og miljøpåvirkning, sier hun.

– Gjennom kartlegging blir det også enklere å sette mål for sin egen virksomhet, og dermed å vurdere hvilke tiltak man må iverksette for å nå målene. Med andre ord kan det å bli miljøsertifisert enten gjennom Miljøfyrtårn eller en annen sertifiseringsordning være et godt verktøy for mange, samtidig som det vil være verdifullt når foretaket skal utarbeide sin bærekraftsrapport, sier Wilsgaard.