Disse bedriftene behøver ikke tenke på bærekraftsrapportering

Noen bedrifter kan foreløpig slippe å tenke på den nye, nordiske standarden for bærekraftsrapportering. En enkel test avslører om din virksomhet er blant dem.

Eier eller leder du en norsk bedrift og tror at bærekraftsrapportering ikke er særlig viktig for deg? Hvis du kan svare «nei» på samtlige av de fire følgende spørsmålene, kan det hende at du har rett:

1. Trenger bedriften din finansiering – nå eller i fremtiden – i form av banklån eller fremmedkapital?
2. Har din virksomhet eksterne investorer eller store, seriøse bedrifter blant kundene?
3. Leverer bedriften din, eller ønsker den å levere, produkter og/eller tjenester til det offentlige?
4. Er det viktig for virksomheten å fremstå som en attraktiv arbeidsplass for unge talenter?

Hvis du derimot må svare «ja» på ett eller flere av spørsmålene, bør du lese videre – og du er ikke alene.

EU driver utviklingen

Og både i EU og Norge er det nå endringer på vei for det finansregulatoriske regelverket – endringer som kommer til å skjerpe kravene for de aller fleste bedrifters bærekraftsrapportering fremover:

– EUs kommende krav gjør at finansselskaper allerede i januar 2022 må rapportere i henhold til en ny taksonomi på hele sine investeringsporteføljer, og banker må gjøre det på hele sine låneporteføljer for regnskapsåret 2021. Så dette skjer nå, sier Christine Lundberg Larsen, adm. direktør i Regnskap Norge

Taksonomien hun snakker om, er et klassifiseringssystem som EU har utarbeidet for å gi objektive kriterier for å vurdere om en virksomhet er reelt bærekraftig eller ikke.

– I januar 2023 må store børsnoterte selskaper gjøre tilsvarende for regnskapsåret 2022, og da må de rapportere på hele sin verdikjede. Derfor kommer dette til å påvirke også de små og mellomstore underleverandøre på bred front om ikke lenge, sier Larsen.

Ny, nordisk standard

Regnskap Norge har tatt en aktiv rolle for å sikre at næringslivet generelt, og regnskapsførere spesielt, får et regelverk som er formålstjenlig og fornuftig å forholde seg til når EUs nye regler innarbeides i norsk lov. De har derfor samarbeidet med sine søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene om å utvikle en ny, nordiske standard for bærekraftsrapportering, og arbeidet har mottatt støtte fra Nordic Innovation.

Sentralt for arbeidet har vært at reglene skal fungere for små og mellomstore virksomheter over hele Norden, og at de skal gjøre det mulig å sammenligne bærekraftsrapporter på tvers av selskaper. Det har også vært en prioritet at det må være enkelt for virksomhetene å komme i gang med rapporteringen.

– Vi ser jo at få SMB sier noe som helst om bærekraft i sine regnskaper, og de vet nok ikke helt hvordan de skal angripe det. Derfor er det lagt opp til tre modenhetsnivåer for hvordan selskapene kan rapportere: Beginner, Practitioner og Front runner, sier Hans Christian Ellefsen, Leder Teknologi og Innovasjon i Regnskap Norge.

Han forteller at nivåene kommer komplett med ikoner som selskapene kan benytte til å merke sine rapporter med, slik at de som bruker regnskapet lett kan se hvor bedriftene «legger lista» for sitt bærekraftsarbeid.

– Tanken med Beginner-nivået er at bedriftene ikke skal være så opptatt av å gjøre ting perfekt, men å anerkjenne dem for at de begynner et sted. Etter hvert som bedriftene modnes, stiller standarden strengere krav til hvordan de rapporterer. Så standarden legger opp til modning i tillegg til proporsjonalitet, sier Ellefsen.

Han legger til at Regnskap Norge vil lansere et bredt spekter av hjelpemidler som skal gjøre det enklere for virksomheter og regnskapsførere å ta standarden i bruk etter sommeren, og oppfordrer folk til å følge med på regnskapnorge.no for oppdateringer.

– En enorm forretningsmulighet!

– Jeg husker godt første gang da dette med bærekraft ble adressert fra scenen på Regnskap Norges bransjekonferanse Overskudd. Jeg kunne ikke forstå dem som var negative til dette, for meg fremsto dette helt tydelig som en enorm forretningsmulighet!

Det forteller Ronny Thomas Jenssen, divisjonsdirektør storkunde, fag- og digitale tjenester i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS. Han er i tillegg Assistant Professor II ved NTNU i Trondheim, og har kanskje derfor et litt annet perspektiv på problemstillingen enn mange av sine yrkesbrødre og -søstre.

– I 200 år har vi regnskapsførere holdt kontroll på kapitalen for verdens investorer og bedriftseiere. Nå blir vi kallet på nytt, ikke for å overvåke penger og valuta, men for å holde oversikt over CO2-ekvivalenter – og ingen i verden er bedre rustet til denne jobben enn oss regnskapsførere!

Han mener at foroverlente virksomheter for lengst har begynt tar disse spørsmålene på alvor – ikke bare for å redde miljøet, men også fordi det er bedriftsøkonomisk smart og riktig.

– I noen sammenhenger er det en forutsetning for å kunne bidra i offentlige anbudskonkurranser, for andre handler det om finansiering. For eksempel gir SpareBank 1-bankene og DNB allerede bedre lånebetingelser til bedrifter som leverer skikkelig bærekraftsrapporter, forteller Jenssen.

– I vår regnskapsbedrift har vi allerede tre ansatte som jobber på heltid innen bærekraftsrapportering. I 2025 regner jeg med at 10-12 prosent av våre inntekter vil handle om dette, det tilsvarer en omsetning på rundt 100-120 millioner kroner. Det er naturligvis en stor investering å bygge en organisasjon for å kunne levere slike prosjekter, men jeg er helt sikker på at vi om ikke altfor lenge vil ha 50 ansatte som bare jobber med bærekraftsrapportering!