Du behøver ikke kutte kredittsalg selv om konkursrekordene ryker

Næringslivet er i høykonjunktur og fullt av muligheter, samtidig som konkurstallene ligger rekordhøyt. Her er noen forhold du bør kjenne til for at virksomheten din fremdeles skal kunne våge å selge på kreditt.

Fem tusen norske aksjeselskaper gikk konkurs i 2018, og tallene for konkurser blant denne typen selskaper i januar måned 2019 ligger på landsbasis 12 prosent høyere enn tilsvarende tall for januar 2018. Det er med andre ord lett å tro at det er farlige tider i norsk næringsliv.

På mange måter er dette i tråd med spådommene – det har jo vært lovet at robotisering og netthandel både skal skape disrupsjon og koste arbeidsplasser – men på andre måter er det et paradoks, for sett under ett går A/S Norge så det suser.

Gamle sannheter for fall

– Tilstanden i norsk næringsliv er den helt omvendte av den vi ser i privatmarkedet. Mens husholdningene har rekordhøy gjeld, har norske bedrifter aldri lånt mindre. Lånekostnader er i snitt et mye mindre problem nå enn tidligere, spesielt hvis vi går tilbake til bankkrisen på 1980-tallet.

Dette er det Bisnodes kredittøkonom Per Einar Ruud som sier. Han forteller videre at dette har gjort at også andre vanlige momenter i en tradisjonell regnskapsanalyse for tiden tillegges mindre vekt. For eksempel har den lave gjeldsgraden gjort at rentedekningsgraden – et selskaps evne til å betjene rentene på gjelden sin – ikke er like aktuell lenger.

– Da renten var høy, var det en viktig målsetning for selskaper å ha 100 prosent rentedekningsgrad. Med dagens lave renter er det ikke uvanlig at mange bedrifter har et resultat på minst fem ganger renteutgiftene, sier han.
Ruud understreker at regnskapsanalyse som fag ikke har endret seg stort, men det nye er at nøkkeltallene nå er veldig mye bedre.

– I snitt hadde norske selskaper en egenkapital på 29,5 % i 2017, som er all-time high. Det betyr at bedrifter har mer enn før å rutte med når markedene snur. Lønnsomheten er også bedre, men spesielt egenkapitalen har styrket seg, sier han.

Svimlende fart

Så hvorfor gikk da så mange bedrifter konkurs i 2018, og hvordan skal man kunne følge med når etablert kunnskap om å lese kundenes regnskaper ikke virker som før? En del av forklaringen ligger i at endringene kommer fortere nå enn de gjorde før. Når de virksomhetene som da ikke har god egenkapital, forsvarlig lønnsomhet og/eller full rentedekning begynner å vakle, er veien ut over stupet kort og fort unnagjort.

Det fremstår kanskje som selvsagt at et selskap som selger kredittovervåkning oppfordrer bedrifter til å ha alle sine kunder på kredittovervåkning, men det blir ikke et dårlig råd av den grunn: Når farten i næringslivet øker, kommer bråstoppene gjerne fortere og med mer skadebringene smell. Bisnode står for eksempel sterkt i norsk banksektor, som gjør seg utstrakt bruk av produktene deres.

– Mange av våre større kunder har kredittovervåkning som en integrert løsning i sine saksbehandlingssystemer. Når de kombinerer vår kredittrating og våre vurderingsmodeller med sine egne data og erfaringer, kan de redusere risikoen sin betydelig, sier Ruud.

Kredittpolitikk?

Men selv om det stort sett er banker og større konsern som har økonomisk handlerom og tilstrekkelig store fagmiljøer til å utvikle slike løsninger selv, behøver ikke mindre virksomheter være prisgitt tilfeldighetene av den grunn.

– Kundeovervåkning i B2B-markedet er fremdeles lite standardisert. Når man har for eksempel 20 store kunder er det ennå mye manuell vurdering som må gjøres. Vi ser gjerne at bedriftskundene våre går inn på CreditPro og tar ut en kredittrapport, for så å gjøre en selvstendig vurdering basert på egne erfaringer og kredittpolitikk, sier han.

Og hvis du, som bedriftsleder, her tenker «min virksomhet er da vel for liten til å ha en kredittpolitikk?», så stiller du ifølge Ruud feil spørsmål:

– Spørsmålet bør heller være «hvilke elementer bør inngå i vår kredittpolitikk?». Det ligger ulik grad av risiko ikke bare i forskjellige bransjer, men også i ulike produkter internt i en virksomhet. Man må dessuten ta hensyn til bedriftens kapitalsituasjon, omløpshastighet, soliditet og likviditet – alt i alt hvilken evne virksomheten har til å tåle tap og til å få inn mer penger. Dette må være etablert kunnskap hos sentrale deler av virksomheten; i hvert fall hos alle i ledelsen, styret og salgsavdelingen, sier han.

Avanserte modeller

Når man har et bevisst forhold til sin egen kredittpolitikk, kan noen mindre virksomheter klare seg uten ytterligere verktøy enn det de selv klarer å lese ut av kundenes regnskaper. Ruud mener naturlig nok at kredittbevisste virksomheter kan ha enda mer å hente fra Bisnodes ratingmodeller – som han forøvrig ikke er så rent lite stolt av.

– Vi bruker avansert statistisk programvare for å snu opp-ned på alle tilgjengelige data om hele populasjonen av selskaper. Da lager vi modeller som naturligvis ser på resultatgrad, lønnsomhet, likviditet og EK-andel, men som også trekker inn veldig mange andre forhold. Slik finner vi sammenhenger man ikke intuitivt tenker på, slår han fast.

Han forteller at Bisnode er i prosess med å få roboter til å erstatte studentene som hittil har hatt arbeidet med å lese noter og få regnskapene inn i systemene sine. I Norge kommer jo nå så godt som alle regnskaper inn elektronisk, men ikke notene. Robot-innlesning av sistnevnte vil særlig korte ned tiden det tar før informasjonen blir tilgjengelig for å inkorporeres i modellene, men også revisors beretning vil også komme bedre frem.

– Alle revisorberetningene tolkes inn via standardkoder – skattetrekksmidler, ulovlig lån til aksjonærer og så videre. Revisoranmerkninger er den enkeltopplysningen som betyr mest for rating og scoring. Modellene straffer veldig dem som har anmerkninger, så det er uhyre viktig for oss at dette blir riktig registrert!

8 risikoklasser hos Experian

Øyvind Rød er analysesjef i Experian, en av Ruuds hovedkonkurrenter på kredittprodukter (Creditsafe er en annen). Rød forteller at Experian naturlig nok bruker mange av de samme datapunktene for å vurdere kredittverdigheten til et selskap i sine tjenester.

– I vår løsning CreditOnline tilbyr vi kundene et brukervennlig kredittvurderingsverktøy basert på vår scoremodell Commercial Delphi. Dette er en statistisk modell som scorer alle selskaper på en skala fra 1 til 1000 for å si noe om hvor sannsynlig det er at de i løpet av den neste tolvmånedersperioden vil gå konkurs eller av andre årsaker ikke klare å betjene gjeld, forteller Rød.

Commercial Delphi er inndelt i åtte risikoklasser, noe som gir god presisjon og høy treffsikkerhet. Noen kunder bruker scoreskalaen og lager egne beslutningsmodeller på toppen av denne, mens andre ser bort fra poengscoren og bruker risikoklassene, sier han videre.

– Risikoklasse 8 er absolutt beste kredittverdighet. Ifølge våre beregninger skal konkurssannsynligheten i denne gruppen være bare 0,01 prosent – tilsvarende ett av ti tusen selskaper, eller rundt ett selskap annethvert år, gitt dagens konkurstall. Til sammenligning går ett av tre selskaper i risikoklasse én konkurs.

Experian tilbyr også en skybasert tjeneste kalt InStrategy, som kombinerer data, programvare og analyse i ett, med stor grad av fleksibilitet i oppsettet. Denne løsningen automatiserer kredittbeslutninger, om ønskelig i kombinasjon også med bedriftens egne data, og gir konsise anbefalinger i sanntid. Rød forteller videre at Experian jobber kontinuerlig med å forbedre scoreproduktene sine. De følger blant annet nøye med på modellens prediksjonskraft og sørger blant mye annet for at den tar høyde for eventuelle regulatoriske og makroøkonomiske endringer.

– Målet er jo at kundene våre hele tiden skal få best mulig grunnlag for å styre unna foretak som står overfor konkurs, tvangsavvikling eller offentlig akkord. Så når verden utvikler seg, må naturligvis vi utvikle oss med den, slår Rød fast.

---

Bisnode ratingsystem:

• AAA er den høyeste karakteren og gis bare til aksjeselskaper og andre bedrifter med regnskap. Karakteren gis til foretak som har vist stabilitet over tid, med en evne til å klare både høy- og lavkonjunktur. For tiden har rundt 8,5 prosent av norske bedrifter denne ratingen.
• AA, som er den høyeste karakteren for enkeltpersonforetak, signaliserer god kredittverdighet. Akkurat nå er det omtrent 22,4 prosent av norske bedrifter som har denne ratingen.
• A betyr at foretaket er kredittverdig. Nokså nøyaktig hver tredje norske bedrift (33,4 prosent) har denne ratingen.
• AN gis til nystartede foretak uten historikk, der ingen negativ informasjon finnes. For tiden gjelder dette hvert tiende norske foretak (9,9 prosent).
• B innebærer at det finnes negativ informasjon (eksempelvis betalingsanmerkninger eller nøkkeltall under bransjesnittet). Mindre kreditt kan bevilges, men ved større forretninger gis kreditt bare mot sikkerhet. 18,2 prosent av norske virksomheter er i denne kategorien. C betyr at foretaket har store problemer og at all kreditt frarådes. Dette gjelder akkurat nå 4,9 prosent av norske bedrifter.