En enorm forretningsmulighet for regnskapsbransjen

Mange vil hjelpe næringslivet med miljø- og bærekraftsrapportering, og da blir den nye NSRS viktig. En regnskapsbedrift i Alta er allerede i gang med en tung satsing på området.

– Vi ser på stadig flere av kundene våre at dette med miljøkrav og bevissthet rundt bærekraft begynner å treffe dem med full tyngde. Det sier Charles Fjellstad, daglig leder i regnskapsbedriften Estimer AS i Alta.

For ikke lenge siden tok han seks andre ansatte med på todagerskurs hos Footprint for å oppdatere bedriften på alt av miljø- og bærekraftsrapportering – hvilke standarder finnes, hvilke lovreguleringer gjelder og hva er under oppseiling. Sammen med samfunns- og bærekraftsansvarlig Kenneth Medlie Johansen er nemlig Fjellstad overbevist om at dette er noe kundene vil få stadig mer behov for.

– Flere av bedriftene på vår kundeliste begynner for alvor å merke dette hos sine kunder og leverandører nå. Innen bygg og anlegg blir det for eksempel vanligere at det stilles konkrete miljøkrav til aktører som vil delta i offentlige anbud, mens reiselivsaktører merker at stadig flere utenlandske turoperatører setter godt og dokumentert bærekraftsarbeid som en forutsetning for i det hele tatt å gjøre business med dem, sier Johansen.

Viktig og riktig

I så måte er de to veldig enige med Regnskap Norge i at NSRS (Nordic Sustainability Reporting Standard) blir viktig for norske bedrifter, og da særlig for det SMB-segmentet som standarden er myntet på.

– NSRS er et flott verktøy som vi allerede er på vei til å implementere hos oss selv og noen av våre kunder. Standarden dekker kanskje ikke alt, den pålegger for eksempel ikke bedriftene å si noe om hvordan de tenker å jobbe for å forbedre bærekraftsarbeidet sitt fremover, men den er en veldig god begynnelse som vi håper bedriftene vil ta inn over seg, sier Johansen.

Det har lenge vært et krav om at bedrifter skal redegjøre i årsrapporten for hvordan virksomheten har påvirket miljøet i det forgangne året, men dette har vært en post hvor ulne, omtrentlige og uforpliktende formuleringer har fått utfolde seg fritt. Her tror de to at kravene til ytterligere detaljer og konkrete tall vil bli vesentlig tydeligere – og det er regnskapsfører ideelt posisjonert til å hjelpe bedriftene med, mener de.

– Regnskapsføreren kjenner allerede bedriftens transaksjoner og kan derfor bidra til å tallfeste og konkretisere de bærekraftsmessige konsekvensene av dem. Nå er det ikke sånn at det bare er å knipse og så er systemene på plass, men i samspill med de riktige kreftene fra de rette fagmiljøene er bærekraftskonsultasjon og -rapportering oppgaver som det er helt naturlig at regnskapsfører bidrar med, sier Fjellstad.

Kan automatiseres

De to mener faktisk at fakturaene inneholder så mye relevant informasjon at det ved bruk av riktige IT-verktøy kan være mulig å automatisere store deler av rapporteringsprosessen.

– Noe av det viktigste regnskapsbedrifter gjør i dag, er å automatisere så mange elementer i regnskapsprosessen som mulig. Dette gjør to ting: På den ene siden frigjør det tid, på den andre siden gir det mye kunnskap om automatisering, og begge deler kan brukes til å styrke kundenes bærekraftsarbeid. Det vil kreve betydelig automatisering for å bringe kostnadene ved dette ned til et nivå som er forsvarlig i SMB-segmentet, sier Johansen.

– Fakturaene inneholder det aller meste av informasjonsgrunnlaget selskapene behøver – strømregninger, drivstoffregninger og annet spesifiserer jo innholdet i alle innsatsfaktorene, og det kan konverteres til andre nødvendige størrelser. I dette ligger det naturligvis mye vi som regnskapsførere må forstå hvis vi skal unngå å bli avkledd, men her er det viktig å samarbeide med andre fagdisipliner, og det er vi godt i gang med. Vi er fremdeles ganske tunge på økonomi og IT, men vi har også rekruttert folk med miljø- og bærekraftskompetanse, sier Fjellstad.

– Dette er en investering som regnskapsbedrifter gjerne tar hvis de tror på at det finnes et stort marked på dette området fremover. Da kan vi – når eller hvis bærekraftsrapportering går fra å være anbefalt til å være lovpålagt – ha erfaring å vise til, sier han videre.

Viktig med kompetanse

Det finnes nemlig en annen måte å se på dette: For regnskap finnes det lover, regler og sertifiseringsordninger som gjør regnskapsbedriftene til en nødvendig og selvsagt partner for selskaper av en viss størrelse. Det at tilsvarende pålegg og kontrollregimer foreløpig ikke finnes for bærekraftsrapportering, betyr at regnskapsbedrifter – alle fortrinn til tross – hverken er like unikt posisjonert eller like beskyttet mot konkurranse som de er på regnskapssiden.

Fjellstad og Johansen mener at mange aktører i regnskapsbransjen hittil har jobbet for lite med ting som ikke er lovpålagt, og at kompetanseheving og mer innsats på bærekraftsfronten derfor vil være klok bruk av tiden som frigjøres gjennom automatisering på regnskapssiden.

– Som jeg var inne på, tar NSRS foreløpig bare for seg hvordan selskaper skal rapportere på det de har gjort. Standarden gir hverken råd eller føringer for bedrifter som ønsker å vite hvordan de kan jobbe for å redusere sine utslipp eller bli mer bærekraftige 1, 5 eller 10 år frem i tid. Slikt vil kunne kreve mer dyptgående, strategiske endringer i bedriftene, og det vil kreve mer inngående kompetanse fra dem som vil være rådgivere. Dette har vi nå investert i, og vi er overbevist om at det ligger mye fremtid i dette, sier Johansen.