En naturlig videreføring av vårt ansvar som regnskapsførere

Mens «hele regnskapsbransjen» lurer på hvordan de skal tiltrekke seg unge talenter, ga Aider en 24-åring ansvaret for selskapets bærekraftstjenester. – Det er en naturlig videreføring av regnskapsførers ansvar å snakke om bærekraft med kundene, sier han.

Når du vokser opp i Japan som sønn av et norsk-sveitsisk misjonærektepar, står det ikke nødvendigvis skrevet i stjernene at det er i regnskapsbransjen du skal havne.

Likevel var det nettopp det Sven Østebø gjorde. Bare måneder etter at Aider hadde blitt Aider, var de på Oslo Met for å markere seg med sine vyer og ambisjoner – og der traff de blant andre Østebø så overbevisende at han prompte søkte studentjobb.

Målrettede ambisjoner

– Selv om Aider bare var 4-5 måneder gammelt, var de allerede da opptatt av å utvikle sine ansatte på en bærekraftig måte, selv om bærekraft som fag ikke var like tydelig definert da. Men både på universitet og på fritiden hadde jeg fått stikke nesa ned i forskjellige ting som hadde med bærekraft å gjøre – jeg satt for eksempel i bærekraftsrådet til Oslo Met og fullførte ZEBRs ledertreningsprogram – og etter hvert ble det tydelig for meg at bærekraft var det jeg ville jobbe med, forteller han i en episode av Regnskap Norge-podden.

– Ledelsen i Aider nevnte på en fellessamling at de så «på horisonten» at bærekraft ville få stadig mer å bety, og jeg hadde allerede besluttet å bruke bacheloroppgaven min til å se nærmere på dette. Temaet var bærekraftsrapportering etter NSRS, og som en del av oppgaven fikk jeg skrive Aiders første bærekraftsrapport.

Det var en veldig lærerik og gøy erfaring å ha, sier han videre. Det var også en erfaring som var god å ha da Aider i november 2023 ga Østebø – 24 år gammel og med ett og et kvarts års erfaring som heltidsansatt i selskapet etter studiene – ansvaret for sine bærekraftstjenester. Og det er, ifølge den ennå forholdsvis nyutnevnte lederen, et viktigere forretningsområde enn mange i regnskapsbransjen tror.

Viktig på flere måter

– Academic Work-undersøkelsen viser at rundt 35 prosent av arbeidstakere nå synes det er viktig eller svært viktig hvordan arbeidsgiver jobber med bærekraft, så for bedrifter flest har dette veldig mye å si i kampen om de gode hodene, begynner Østebø.

Han legger til at reglene også vil bety stadig mer for topplinjen til stadig flere selskaper. For selv om det ennå «bare» er større bedrifter som omfattes av de fleste lovreglene, pålegges de der å rapportere på sin verdikjede.

– Det betyr at alle som leverer til storbedrifter vil bli spurt om sitt bærekraftsarbeid. Da er det hyggeligere å diskutere de vanskelige spørsmålene rundt dette med sin regnskapsfører først, for når kunden spør, er tidsfristene gjerne kortere og fallhøyden betydelig større, sier han videre.

– Samtidig er det jo sånn at bærekraft er et vidt begrep, som blant mye annet også handler om å drive kostnadsmessig forsvarlig. Bedrifter som kan dokumentere mer bærekraftig virksomhet, får bedre låne- og rentebetingelser, og de kan lettere svare på de stadig tydeligere klimakravene til kunder i offentlig sektor, sier han.

Bærekraftsskanneren

Alt dette kan være et villnis å orientere seg i, men her har Østebø og hans kolleger i Aider laget et verktøy og en metodikk for hvordan de bistår bedrifter.

– Ja, vi har laget noe vi har kalt en «Bærekraftsskanner». Det er rett og slett en liste på 46 spørsmål fordelt på ulike kategorier: Hvor mye engasjerer dette bedriften, blir dere truffet av lovver, bryr interessentene dine seg om dette, og hva har selskapet gjort med tanke på miljø, sosialt og selskapsstyring – sånne ting, sier han.

– Etter dette gjør vi en modenhetsanalyse på nåsituasjonen til bedriftens arbeid på de ulike områdene, før vi eventuelt lager en tydelig aksjonsplan sammen med bedriften for å avklare hvor bedriften bør begynne. Bærekraftsarbeid er en modningsprosess hvor det ikke går an å ta alt på én gang, men vi begynner steg for steg med konkrete nyttige tiltak, slik at bedriftene hurtig kan begynne å få verdi og resultater ut av sitt arbeid, sier Østebø.

Paradokser i kø

Siden han jobber så aktivt med bærekraftsspørsmål i hverdagen, er han bekymret over den forholdsmessig begrensede etterspørselen etter rådgivningstjenester fra kundene. Han tror dette tydelig viser at vi ennå er tidlig i utviklingen av bærekraft som et marked og tjenesteområde.

– Jeg tror mange bedrifter skjønner at dette vil treffe dem, men ikke hvordan, og derfor er det nok en naturlig videreføring av regnskapsførers ansvar å ta samtalen om bærekraft med kundene, før det får konsekvenser for driften deres. I vår bransje er vi jo gode på å kunne regler og forstå hvordan de påvirker kundene. Så begynn med å spørre om de har merket noe til dette fra sine kunder, og hva de eventuelt har foretatt seg. De trenger som sagt ikke å gjøre alt, men de må begynne et sted – for eksempel å danne seg en oversikt over nåsituasjonen, sier han.

Østebø lurer på om det er et annet paradoks som gjør at noe av det regnskapsførere er flinkest på, kan være noe av det som holder dem fra å gripe mulighetene som ligger i bærekraftsarbeid:

– I regnskapsbransjen er vi som sagt veldig gode på å virkelig kunne de tingene vi gir råd om. Vi har satt svært høye kvalitetsstandarder for oss selv, og vi er uhyre varsomme for å si noe galt som gjør at vi ikke lever opp til disse standardene, sier han.

– Dette er i utgangspunktet en god ting, en styrke. Men når mange føler at de ikke har tilsvarende kontroll og erfaring på bærekraftsregelverket, kan det stå i veien for at de finner det naturlig å innlede samtaler om bærekraft med kundene, sier Østebø.

Eller sagt på en annen måte: Næringslivet trenger regnskapsførernes hjelp til å komme i gang med bærekraftsarbeidet, men altfor mange regnskapsførere lar det beste bli det godes fiende, og unngår utfordringen.

Og det er faktisk ikke bærekraftig…