Finansbransjen trenger nye verktøy og ny kompetanse

For finansbransjen betyr EUs nye rammeverk for bærekraftig finansiering, at bransjen må få på plass kompetanse, prosesser og verktøy som sikrer at regnskapsvirksomhetene gir den informasjonen EU etterspør.

Til nå har Regnskap Norge sett mest på hvilken kompetanse som trengs. Skal regnskapsvirksomhetene bidra til at målene i rammeverket nås, trengs det domenekompetanse i tillegg til økonomikompetanse. En del av virksomhetene som skal jobbe med bærekraftsrapportering, må vurdere hvilken kompetanse de har internt, sier Hans Christian Ellefsen, leder for teknologi og innovasjon i Regnskap Norge.

Han viser til at mange regnskapsvirksomheter som jobber mye med landbruksvirksomheter ofte har takstfolk blant sine ansatte.

– Det er litt det samme her; regnskapsvirksomhetene må taksere klimapåvirkningen, fortsetter Ellefsen.

Kun startskuddet

Det viktigste å ta inn over seg for finansbransjen og regnskapsvirksomhetene, er at dette kun er startskuddet. Klassifisering av aktiviteter og krav til å hensynta bærekraft, vil bli en realitet for alle deler av et finansforetaks virksomhet i løpet av årene som kommer.

For mange betyr dette i praksis større investeringer i nye IT- og rapporteringssystemer og sannsynligvis også behov for ny kompetanse.
Under er fire punkter regnskapsvirksomhetene bør starte med:

• identifiser lavthengende frukter
• avdekk behovet for ny kompetanse eller i hvert fall et kompetanseløft
• finn frem til nye standarder for rapportering som inkluderer bærekraft
• innfør bærekraft som del av risikostyring

Selv om de første delene av EUs nye rammeverk er på plass, kan det gå mange år før det gjør seg gjeldende for fullt:

– Når er bærekraftsrapportering på plass for fullt?

– Når jeg ser på hvor umodne de store selskapene rundt i verden egentlig er på bærekraftsrapportering – og tilstanden er ikke stort bedre hos de norske, børsnoterte – er det en god stund før vi får en konsistent bærekraftsrapportering i alle virksomheter, svarer Ellefsen.

---

Fakta: Parisavtalen

Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale som ble vedtatt under klimatoppmøtet den 12. desember 2015 i Paris. Den begynte å gjelde fra den
4. november 2016.

Formålet med avtalen er å:

• holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C;
• øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare;
• gjøre finansieringsstrømmer forenlige med en klimarobust lavutslippsutvikling.

I andre halvdel av århundret er det et mål om netto nullutslipp, det vil si at menneskeskapte utslipp ikke skal være større enn naturens opptak av klimagasser. Alle verdens land har sluttet seg til avtalen, men USA har meldt seg ut med virkning fra tidligst november 2020.