Forsikringene bedriften må, bør og kan ha

Noen forsikringer er påkrevd, andre er det uansvarlig å la være å kjøpe. Risikoen som omgir bedriften er det avgjørende for riktig forsikring. Stikkordene er sannsynlighet for skade, og evne til å bære økonomiske tap.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
FINN RETT FORSIKRING: Bjørn-Erik Nordahl og Trine Brændshøi har begge fagansvar hos meglerforetaket Willis Towers Watson. Her forteller de om ulike typer forsikringer som din bedrift må ha, hvilke forsikringer dere bør ha og hvilke det kan være greit å ha. Foto: Einar Ravndal.

Enten du er helt i startfasen med en ny bedrift, eller gir råd til noen som starter en ny bedrift – eller har holdt på i noen år, kan det være nyttig med en gjennomgang av bedriftens portefølje av forsikringer. Her ser vi på hvilke forsikringer en bedrift må ha, hvilke den bør ha, og hvilke det kan være nyttig å ha. Ikke minst avhenger dette av hvordan bedriften ønsker å håndtere ulike typer risiko.

Uavhengige eksperter

Enkelte forsikringer må bedriften ha for å følge norsk lov. Andre forsikringer bør bedriften ha for å ha et ansvarlig forhold til økonomisk risiko. Og noen forsikringer kan vurderes for å gi bedriften konkurransefortrinn.

For å få klarhet i hva som er påkrevd, nyttig eller bare «kjekt å ha», har vi snakket med to forsikringsmeglere – en profesjon som er pålagt å gi oss nøytrale og faglig begrunnede råd om forsikring tilpasset bedriften som spør.

Trine Brændshøi og Bjørn-Erik Nordahl har begge jobbet i bransjen i flere tiår, og de har i dag faglig ansvar hos meglerforetaket Willis Towers Watson. I Norge består selskapet av vel 130 ansatte som bistår kunder med å håndtere forsikringsspørsmål, og globalt er de om lag 40.000 fordelt på rundt 140 land.

Aller først: Det påkrevde

Alle bedrifter må ifølge norsk lov tegne pensjonsforsikring og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Det finnes minstekrav knyttet til begge typer (se oversikt under).

– Begge typer forsikringer kan utvides utover minstekravet. For eksempel kan bedriften ønske å øke andelen av lønnen som settes av til pensjon utover minstekravet på 2 prosent. Ønsket om å være en mer attraktiv arbeidsgiver kan være motivet, sier Bjørn-Erik Nordahl, som jobber innen pensjon og personforsikring.

– Minstekravet for yrkesskadeforsikringen er at den dekker den ansatte på arbeidsstedet, i arbeidstiden. Også her er det ofte i arbeidsgivers interesse å utvide forsikringen. Er den ansatte forsikret hele døgnet og man i tillegg utvider til å dekke behandling ved sykdom, vil en liten bedrift bli mer robust dersom en ansatt blir plutselig syk, sier Nordahl.
Slik tenker dere på forsikring

Dernest er det forsikringer som bedriften ikke er pålagt, men som det anbefales å gjøre en vurdering rundt:

– Hvilke typer risiko kan medføre økonomiske tap av en størrelse som bedriften ikke ønsker, eller – enda verre – klarer, å bære selv? Som regel finnes det forsikringer på markedet som kan overta denne økonomiske risikoen, sier Trine Brændshøi, leder for en fagressursgruppe i Willis Towers Watson.

Hun anbefaler ledende personer i bedriften å stille seg spørsmål av denne typen:

  • Hva er den vesentlige risikoen for verdiskapingen i vår bedrift? Er det f.eks. bygninger, medarbeidere eller digital infrastruktur?
  • Hvor lenge kan vi klare oss uten dagens nøkkelpersoner, nettilgang, råvaretilgang etc.?
  • Hvilke er de største risikoene vi omgir oss med? Skader på ting? Ansvar overfor kunder? Hacking?
  • Hvor lenge vil det ta å gjenopprette sentrale digitale eiendeler ved tap av disse?

Svaret på slike og andre risiko-relaterte spørsmål kan gi en god pekepinn om hvilke frivillige forsikringer som bør være nærmest obligatoriske for en ansvarlig bedrift.

Forsikringer dere også trenger

Før bedriften i det hele tatt er i drift, bør den ha på plass én eller flere typer ansvarsforsikringer, mener Brændshøi.

Dersom jeg skulle startet en bedrift i dag, ville det å tegne en ansvarsforsikring tilpasset min type virksomhet være noe av det aller første jeg gjorde.

Trine Brændshøi

– Dersom jeg skulle startet en bedrift i dag, ville det å tegne en ansvarsforsikring tilpasset min type virksomhet være noe av det aller første jeg gjorde. Da gjelder det å være åpen overfor forsikringsselskapet om nøyaktig hva slags virksomhet dere har. Deretter må du sjekke at forsikringen faktisk dekker dette, sier hun.

Ansvarsforsikringer finnes i ulike varianter som dekker forskjellige ansvarsforhold: Bedriftsansvarsforsikring, produktansvarsforsikring, profesjonsansvarsforsikring, kriminalitetsforsikring eller patentforsikring – for å nevne noen. Noen ganger er de overlappende, andre ganger kommer de i tillegg til hovedforsikringen.

Tegn styreansvarsforsikring!

En annen variant er styreansvarsforsikring. Her er hensikten først og fremst å beskytte privatøkonomien til styremedlemmene:

– Et styremedlem er ansvarlig med hele sin personlige økonomi for utøvelsen av styrevervet. Bilen, huset, hytta, verdipapirene – alt kan gå dersom styret burde ha avverget et tap på vegne av selskapet.

– Dersom du som gründer av et selskap henter inn bekjente ressurspersoner i styret, vil en styreforsikring være en åpenbart redelig handling – og de fleste styremedlemmer vil kreve en slik sikkerhet, sier Brændshøi.

Når EUs personvernforordning (GDPR) trer i kraft i mai 2018, med sine nye og strenge krav til behandling av sensitive personopplysninger, vil også styret bli ansvarlig for at bedriften oppfyller og etterlever kravene. Dette er nok en grunn til å tegne styreansvarsforsikring – hvilket leder oss til cyberforsikring.

Cyber: Digital forsikring

På nettsidene til If Skadeforsikring kan vi lese om Ellen Røkaas, som driver Frisør’n på Kongsberg. En av hennes medarbeidere trykket på en e-post som utga seg å være fra budfirmaet UPC. Da låste alle datamaskinene seg.

Om ikke hårsaksene gikk i stå, så gjorde alt av timelister det. Det lammet hele salongen. Hackerne kunne selvsagt hjelpe henne, men det kostet 40.000 kroner. Røkaas så ingen annen utvei enn å betale utpresserne.

– Vi ser en stor økning i denne type angrep på virksomheter, sier Brændshøi.

– Stadig flere får øynene opp for cyberforsikring. Du kan få hjelp fra forsikringsselskapet både til å løse situasjonen og å betale løsepengene. Enda viktigere er det at prosessen med å tegne forsikringen skaper en bevisstgjøring som bidrar til å forebygge problemet.

Hun anbefaler alle å vurdere en cyberforsikring, som for de fleste vil innebære en lav premie sammenlignet med det økonomiske tapet bedriften kan oppleve dersom de får en hendelse.

– For bedrifter med nettbutikk bør cyberforsikring oppleves som obligatorisk, men så gjennomgripende som digitaliseringen er i dagens bedrifter er det vanskelig å komme på noen som kan se bort fra denne type risiko og forsikringsbehov. Tenk bare på kostnaden ved å gjenopprette grunnleggende IT-funksjonalitet, det gjelder de aller fleste.

Riktig forsikring, riktig pris

Forsikringsmegler Nordahl sier at majoriteten av deres kunder er bedrifter med kompliserte og internasjonale forsikringsbehov, men han sier det kan ha sine fordeler også for andre typer bedrifter å gå gjennom en megler.

– For det første har vi en produkt- og leverandørnøytral ekspertise. For det andre har vi sterk forhandlingsmakt. Og så har vi har opprettet en pool for småbedrifter, der de i praksis får bedre betingelser enn om de forhandler på egen hånd.

Han erfarer ofte at mindre selskaper sliter med hensiktsmessig forsikringsdekning:

– Vi ser at mange selskaper har feil forsikring og gjerne mangler dekning innen områder som er vesentlige for virksomheten. Det kommer gjerne av en manglende forståelse av eget risikobilde.

---

Forsikringer dere må ha ifølge loven

Pensjonsforsikring. Denne er lovpålagt for alle bedrifter med ansatte utover eieren. Minstekravet er at det avsettes 2 prosent av den ansattes lønn utover 1G (og opp til 12G), samt at det tegnes en forsikring for innskudd ved uførhet.

Premien for pensjonsforsikringen skal utgjøre 2 prosent av den ansattes lønn mellom 1G og 12G. G står for grunnbeløpet i folketrygden og justeres 1. mai hvert år. Pr. februar 2018 er 1G 93.634 kroner.

Yrkesskadeforsikring. Denne er også lovpålagt, og kravet er at den skal dekke skader som oppstår i arbeidsrelaterte aktiviteter i arbeidstiden.

Diverse ansvarsforsikringer. Ulike bransjer har ulike krav til ansvarsforsikringer. Her kan vi ikke gå i dybden, men stikkord er profesjonsansvarsforsikringer og produktansvarsforsikringer.

Forsikringer dere bør ha

Ansvarsforsikring tilpasset bedriften. For enkelte bransjer er dette lovpålagt, men sannsynligvis burde det vært obligatorisk for alle. Husk at standard dekning er 10 millioner kroner. Er det nok?

Helseforsikring og behandlingsforsikring. Kan sees på som en forsterkning av den lovpålagte yrkesskadeforsikringen.

Reiseforsikring. Bedriften har fått økte krav til å ivareta medarbeidere på reise, inkludert reiseråd for turen. Det gjelder å forberede dem, følge med underveis og følge opp etterpå. I tillegg til å ha egne rutiner på plass, er det en fordel å ha en god forsikring.

Forsikringer dere kan ha

Pensjonsforsikring utover minstekravet. Enten bedriften ønsker å gjøre seg mer attraktiv som arbeidsgiver eller har andre motiver, kan innskuddene økes utover 2 prosent. Det er vanskelig å si om dette er noe som kommer i bør-kategorien eller kan-kategorien, men minimumsbeløpet vil sjelden gi en veldig god tilleggspensjon utover Folketrygden for den ansatte.

Kriminalitetsforsikring. Dekker bedriftens og bedriftens kunder sitt økonomiske tap dersom en ansatt eller tredjepart begår en straffbar handling mot bedriften eller bedriftens kunder. Som ansatt i bedriften omfattes fast ansatte, vikarer og konsulenter. Forsikringen omfatter blant annet underslag, tyveri og bedrageri.

Patentforsikring. Forsikringen dekker rettshjelp dersom andre urettmessig benytter dine patenter eller enerettigheter. I tillegg dekker forsikringen ansvaret bedriften din uforvarende kan pådra seg ved bruk av andres immaterielle rettigheter.