Fortsatt mye som kan forenkles

Regjeringen har forenklet bort regler for 15 milliarder kroner, og har ambisjoner om å spare ytterligere 10 milliarder. – Det burde det finnes rikelig med muligheter for å klare, sier Christine Lundberg Larsen i Regnskap Norge.

Næringsdepartementet kunngjorde i august at Solberg-regjeringen i 2017 nådde målet med å spare næringslivet for 15 milliarder kroner i administrative kostnader. Samtidig uttalte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at regjeringen ikke hviler på laurbærene:

– Vi skal fortsette å redusere næringslivets administrative kostnader. Det nye målet er å forenkle for 10 milliarder kroner i perioden 2017-2021, sa han.

Vanskelig arbeid

Som et ledd i å realisere denne ambisjonen, inviterte ministeren et knippe organisasjoner til rådslagningsmøte i september, hvor han ba hver enkelt organisasjon om 10 innspill til hvor regjeringen mon kunne lete etter ytterligere innsparingstiltak. Regnskap Norge var én av organisasjonene som ble invitert til møtet, og adm. direktør Christine Lundberg Larsen kan fortelle at det ikke var særlig vanskelig å komme opp med idéer:

– Noen av tingene på listen er «Evergreens» som vi har foreslått for både denne og flere andre regjeringer tidligere. Andre ting er forslag til omgjøringer i regelverk som regjeringen selv har innført i perioden hvor de skal ha spart næringslivet for 15 milliarder, forteller hun.

Lundberg Larsen sier videre at Regnskap Norge leverte inn en liste på nærmere 50 idéer, hvorav ti var prioritert fremfor de andre, basert på hvor organisasjonen mente potensialet for nyttige besparelser er størst.

– Vi vet jo av erfaring at det ikke alltid er lett å forenkle, det er mange interesser som skal forenes og mange hensyn som må tas. Det er likevel ikke mange av disse forslagene regjeringen skal behøve å gjennomføre før det begynner å monne for næringslivet. Den kanskje største utfordringen blir å ikke vedta nye, byrdefulle regler underveis, sier hun.

Her er de ti prioriterte forslagene fra Regnskap Norge:

1. Kilometergodtgjørelse/diett
Etter at takseringsreglene ble «frikoblet» fra statens satser med hensyn til hva en arbeidstaker kan motta skattefritt fra arbeidsgiver i bilgodtgjørelse eller diett, har disse reglene blitt vesentlig mer kompliserte samtidig som de administrative byrdene har økt betraktelig. Det vil være en vesentlig forenkling om skattereglene både viste og la til grunn statens reiseregulativ for hva som kan mottas skattefritt.

2. Merkostnader kost/losji/reise
Regelverket for fradrag, godtgjørelse og refusjon for merkostnader til kost, losji og reise er stort og uoversiktlig. Det kan være krevende å innhente alle opplysninger for de skattemessige vurderingene, herunder i skillet mellom arbeidsreise og yrkesreise. Også her kreves ofte mye og detaljerte opplysninger fra den som har vært på reise for å avgjøre den skattemessige vurderingen. Et annet forhold er de nye reglene om diett på dagsreiser fra 2018. Her bør skattemyndighetene uttale seg om hvilke krav som stilles til omfanget av reisevirksomheten.

3. Naturalytelser
Naturalytelser fra tredjepart skal nå innberettes av mottakers arbeidsgiver, som også skal betale arbeidsgiveravgift. Denne løsningen pålegger arbeidsgiver urimelige administrative byrder, og i større virksomheter vil det være nær umulig for arbeidsgiver å holde oversikt over enhver ytelse ansatte får fra tredjeparter. Dessuten finner vi det urimelig at arbeidsgiver belastes med arbeidsgiveravgift for en ytelse andre har gitt en ansatt. Saken er vedtatt uten tilstrekkelige vurderinger av konsekvenser og merbelastning for næringslivet. Etter vårt skjønn bør vedtaket reverseres til dette er på plass.

4. Samkjøring av regelverk for skatt og mva
Skatte- og avgiftsreglene opererer med ulike grenser og definisjoner for hvordan næringsbegrepet defineres. Dette er kompliserende og belastende, og regelverkene bør samordnes så langt som mulig. Tilsvarende gjelder dokumentasjonsbestemmelsene for henholdsvis skatte- og avgiftsformål, særlig hva gjelder fradragsrett for kjøp. I dag gjelder strenge formalregler etter merverdiavgiftsloven, mens skatteloven i større grad bygger på sannsynlighetsovervekt og er mindre streng. Realitetsvurdering og sannsynligjøring bør i større grad også legges til grunn etter merverdiavgiftsloven.

5. Oppbevaring og tilgjengelighet
Det finnes ennå oppbevaringsregler som ikke er gjennomgått og samkjørt med bokføringslovens krav på fem år, for eksempel for tolldokumentasjon. Dette er fordyrende og praktisk utfordrende. Videre er det rigide regler for krav om oppbevaringssted. Dette er umoderne og upraktiske krav som ikke er tilpasset dagens digitale hverdag, og disse bør i stedet erstattes med et tilgjengelighetskrav.

6. Justeringsreglene
Justeringsreglene er svært kompliserte og formalistiske, med stor risiko for at det gjøres feil. Regnskap Norge mener at det bør vurderes forenklinger. Ett tiltak kan være å gjøre all utleie av fast eiendom avgiftspliktig, mens et mindre inngripende tiltak kan være å gi næringsdrivende anledning til å anvende den tidligere treårsregelen i stedet for justeringsreglene.

7. Formuesverdsetting av næringseiendom
Verdien av næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, men reglene er ulike for utleid og ikke-utleid næringseiendom. Veldig mange ender ut i faktiske takseringer, fordi verdien via sjablong ikke er treffsikker nok. Dette medfører ekstra byrder, så Regnskap Norge oppfordrer til at regjeringen enten finner en bedre sjablong eller andre måter å beregne på.

8. Oppgaveplikt for betaling til selvstendig næringsdrivende
Oppdragsgivere som har mottatt krav på honorar for utførte tjenester fra enkeltpersonforetak uten fast forretningssted skal levere RF-1321 innen 15. februar. Regnskap Norge mener at oppgaveplikten medfører en administrativ merbelastning og kostnad som ikke står i forhold til det som avdekkes gjennom rapporteringspliktene.

9. Registrering i mva-manntallet
Det bør åpnes opp for at næringsdrivende kan registreres i merverdiavgiftsregisteret fra oppstart, uten krav til forutgående omsetning. Dagens system for registrering er utfordrende å håndtere på en sikker og forutsigbar måte, blant annet fordi registreringen ikke skjer i sanntid. Videre er det en utfordring at det ikke gis fradrag for forsøk på næringsdrift i Norge, noe som avviker fra EU-regler og samtidig et grunnprinsipp om at mva-reglene ikke skal virke konkurransevridende.

10. Avvikende regnskapsår
Etter vår mening bør det åpnes for avvikende regnskapsår på generelt grunnlag, slik at selskapene selv kan velge hensiktsmessig avslutningstidspunkt. For at dette skal gi en virkelig forenklingsgevinst, må det skattemessige inntektsåret tilpasses til avvikende regnskapsår.

...og enda noen til

Dette var altså de ti prioriterte rådene – noen av dem i sterkt forkortet utgave. En mer detaljert utredning om hvert enkelt råd og om forholdene bak, er tilgjengelig på Regnskap Norges nettsider. Der ligger det også noe mer informasjon om organisasjonens ytterligere 38 råd til regjeringen.