Fristende å foreslå at frister og kvoter gjennomgås på ny

– Med alle endringene i år, er det helt riktig av Skatteetaten å åpne for utsatt frist for skattemeldingen. Men gitt historikken for innlevering håper vi at Skatteetaten vil være med på å se nærmere på fristene også for fremtiden, sier Regnskap Norge-sjef Rune Aale-Hansen.

I forrige uke kom Skatteetaten, i samarbeid med Regnskap Norge, frem til at de ville gi regnskapsførere, revisorer og rådgivere anledning til å søke om utsatt levering av skattemeldingen for alle sine kunder. De vil da få frist til 30. juni med å levere.

Gjeldende regime har hittil bare tillatt slik fristutsettelse for inntil 10 prosent av kundemassen. Det er en kvote som Skatteetaten selv har satt, og som de ikke tidligere har vært villig til å lempe på. I år har det imidlertid blitt innført nye løsninger i stor skala, og disse har vist seg å skape store utfordringer flere steder.

– Denne situasjonen har gjort det til en mer enn normalt tidkrevende oppgave å forsikre seg om at alt blir rett, og derfor ser vi det som helt riktig at Skatteetaten fjerner det tradisjonelle «taket» på 10 prosent av kundemassen når regnskapsførere og andre søker om utsatt innlevering for sine kunder, sier adm. direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen.

Statistikkens klare tale

Han mener imidlertid at det kan være verdt å se nærmere på både frister og kvoter også for fremtiden. Etatens egne tall viser nemlig at over 30 prosent av foretakene – nær ett av tre – enten har søkt om fristutsettelse, eller ikke klarer å etterleve fristen.

Kilde: Skatteetaten

*) Til årsoppgjøret for 2019 fikk alle utsatt frist til 31. august pga. korona.

**) For årsoppgjøret 2021 ligger dataene i to systemer, for tidkrevende å konsolidere.

Corona-situasjonen gjør at statistikken har noen ruglete år bak seg, men selv i 2019 (for inntektsåret 2018), som er det siste noenlunde normale året, leverte bare 69,8 prosent av foretakene innen 31. mai. Det betyr at så mye som 30,2 prosent – tilsvarende nær hver tredje næringsdrivende – «bommet» på den opprinnelige fristen.

– Vi vet ikke nok om hvorfor tallet er så høyt. Er det regelverket som blir for komplisert, eller er det hjelpeapparatet, i form av revisorer eller eksterne regnskapsførere, som trenger mer tid til å bistå alle? Umiddelbart kan det være fristende å si at kvoten på 10 prosent virker lav, men dette er noe vi ønsker å se på sammen med Skatteetaten og andre berørte parter, sier Aale-Hansen.

Trøblete frister

Han finner det uansett problematisk at én av tre virksomheter i realiteten får en annen innleveringsfrist enn de resterende to tredjedelene. Tallene viser også at mange til og med leverer etter 30. juni, som er den nye fristen bedriftene får hvis de søker.

– Nå var akkurat dette tallet spesielt høyt i fjor, fordi ettervirkninger av pandemien gjorde at mange fikk utsatt innleveringsfrist helt til 20. august. Men selv om fjoråret var spesielt, har antallet sene innleveringer – altså etter 30. juni – ligget nokså konsekvent på om lag 100 000 foretak, sier han.

Det at nær 15 prosent av de næringsdrivende leverer så sent, mener Aale-Hansen er noe som alle involverte parter sammen bør ta tak i.

– Jeg tenker at det er et delt ansvar her. Skatteetaten er i ferd med å heldigitalisere sin virksomhet. Det første vi sammen bør gjøre, er å analysere tallene og finne både årsaker, likheter og forskjeller. Denne informasjonen bør vi benytte til å finne gode tiltak, som blant annet kan bety å lage en realistisk pulje for juni-innleveringer. Så må næringslivet, inkludert regnskapsførere og revisorer, ta grep om den store andelen som ikke klarer å levere i løpet av første halvår, sier han.

– Hvis alle parter bidrar på hver sin side, vil det totale utfallet bli positivt, sier Aale-Hansen.