Grip mulighetene som gis deg!

Amesto-sjef Siri Nilssen har takket ja til alle muligheter hun har blitt tilbudt i karrieren. Mye har vært skummelt og noe har gått galt, men hun har lært og bygget mestring underveis – og det kan du også gjøre.

I februar var det plutselig veldig mange som het «Arne» på LinkedIn, i en kampanje inspirert delvis av at hovedkarakteren Anna Hellevik i NRK-serien «Lykkeland» bevisst feilstavet sitt eget navn til Arne for å få komme på jobbintervju.

Amesto-sjef Siri Nilssen tråkket sine barnesko i det området hvor mye av handlingen i Lykkeland-serien foregår, både tidsmessig og geografisk. Nilssens mor var en økonomiutdannet karrierekvinne, men hun slapp heldigvis å skrive om navnet sitt, får vi høre.

– Mor tok utdannelse da vi var små, og hun var en sterk rollemodell for oss. Hun ble både karrierekvinne og økonomisjef, og hadde gode stillinger. For meg var det helt normalt. Jeg forstod først mye senere at det kanskje ikke var så vanlig dengang. Uansett ble jeg aldri vant til å tenke at damer skulle ha begrensninger som menn slapp å bekymre seg for, sier hun.

Autorisasjonen som ikke forandret noe

Det var likevel ikke sånn at Nilssen bestemte seg i ung alder for å bli toppsjef. Hun ville riktignok unngå de typiske kvinneyrkene, ha en jobb hun kunne utvikle seg i, og være økonomisk uavhengig. Derfor ble hun siviløkonom, og siktet seg inn mot «De Fire Store» revisjonsfirmaene.

– Min holdning til livet er å si ja til de utfordringene som kommer min vei. Etter studiene begynte jeg i PwC, og fulgte den tradisjonelle karriereveien der med å ta høyere revisorstudium for å bli statsautorisert revisor. I mitt kull var det 75 prosent stryk, men jeg var blant dem som sto, og jeg tenkte mer eller mindre at verden skulle ligge åpen. Men da jeg kom tilbake til PwC med fersk autorisasjon, motivasjon og ambisjoner, opplevde jeg å bli satt til akkurat de samme oppgavene jeg hadde før jeg tok videreutdannelsen. Det gjorde noe med motivasjonen min, og da tok det ikke lang tid før jeg begynte å se meg om etter noe annet, forteller hun.

Hun havnet etter hvert som konsulent i Lindorff, hvor hun begynte å gjøre seg ambisjoner om å bli leder. Dette diskuterte hun med sjefen, og etter sin første mammaperm fikk hun jobben med å være leder for sine tidligere kolleger i konsulentavdelingen.

– Jeg fikk masse frihet, gjøv på med friskt mot og trodde jeg kunne forandre verden. Og selv om jeg var uerfaren, syntes jeg det var veldig gøy! Vi bygde gode team og gjorde mye spennende, og jeg oppdaget at jeg faktisk kunne gjøre en forskjell. Etter et år eller to fikk jeg tilbud om å lede storkundeavdelingen i Lindorff Accounting, med en omsetning på 150 mNOK og 70 ansatte. På det tidspunktet var jeg alene med en liten sønn, men jeg takket likevel ja, og det gikk veldig fint, forteller hun.

Opprykk til Adecco-ligaen

Så ringte Adecco og lurte på om hun kunne være interessert i å bli deres nye CFO. Nilsen hadde aldri sittet i ledelsen for et selskap, og vurderte tilbudet som en god mulighet til å bygge den kompetansen. Hun takket ja – og landet på en helt ny arena.

– Adecco var et børsnotert selskap med en årsomsetning på 4 milliarder, og jeg fikk ansvar for hele økonomifunksjonen. Jeg fikk delta i ledelsen av et selskap og forstod bedre alle funksjonene som er i sving. Det resulterte i en utrolig bratt læringskurve, men jeg er takknemlig for den bredden i kompetanse som jeg tilegnet meg i denne perioden.

– Det var veldig gøy å oppleve at jeg leverte resultater på utfordringene jeg fikk, og det ga meg utrolige muligheter. Jeg fikk være med på et flott lederutviklingsprogram med IMD i Sveits, med et tidagers opplegg i alpene. Det er det beste ledelsesprogrammet jeg har vært med på i min karriere. Jeg lærte utrolig mye om ledelse der, forteller Nilssen.

Så kom smellen

Så ble selskapet rammet av en serie kriser som rokket ved hele organisasjonen. Som CFO sto Nilssen midt i stormen og jobbet døgnet rundt for å rydde opp. Selskapet landet på bena, men selv traff hun veggen. Resultatet ble, som hun selv sier det, «noen måneder i fosterstilling på sofaen». For henne er dette et viktig emne å snakke åpent om, slik at man kan fjerne tabuer og hjelpe andre til å unngå å bli utbrent. Hun mener også at erfaringen har gjort henne til en bedre og mer forståelsesfull leder.

– Jeg lærte at det kanskje ikke er nødvendig å si ja til absolutt alt, og at det er lov til å sette grenser. Det har bidratt til at jeg forstår bedre at det er totalen i livet som teller, samtidig som jeg nå lettere kan se tegnene på at folk kanskje ikke har det så bra. Verden går ikke på skinner hele tiden, og det er en viktig erkjennelse at vi trenger balanse i livet for å ha det bra.

Etter denne opplevelsen valgte Nilssen å slutte som CFO for å starte sitt eget selskap. Planen var å bruke kompetansen hun hadde tilegnet seg til å leie seg selv ut som «management for hire». Det ville helt sikkert blitt et både innbringende og langvarig foretak, om det bare ikke hadde vært for at første kunde i SMN Consulting het Amesto…

Nye utfordringer på «A»

– Allerede første dag i Amesto kjente jeg på en helt annen stemning og atmosfære enn jeg hadde opplevd noe sted tidligere. Det var tydelig at selskapet hadde verdier som passet meg godt. Jeg kunne være hele meg, og jeg møtte eiere som var ambisiøse og dyktige samtidig som de klarte å være varme og langsiktige. Det var interessant å observere en organisasjon jeg ikke kjente, og spørre «hvorfor gjør de ting på den måten?»

Det var ikke bare seg selv hun spurte. Nokså snart begynte hun å spørre og kommenterte ting for ledelsen og eierne. Det som skulle være et kort engasjement som leder for et lite team, ble først utvidet med noen flere måneder, før hun ble tilbudt stillingen som adm. direktør for Amesto Accounthouse i Norge. Og som Nilssen vanligvis gjør med utfordringer, hoppet hun på sjansen.

– Jeg var veldig glad for all den erfaringen jeg hadde opparbeidet meg til da. Jeg følte på meg at det var en jobb jeg skulle klare, og det ble begynnelsen på en veldig spennende reise.

Nilssen ryddet unna problemer på strak arm. Satte mål, var tydelig og jobbet målrettet med å bygge sterke team. Ganske raskt viste innsatsen seg å gi utslag i sterkt forbedrede resultater. Og som så ofte før, ble belønningen for godt arbeid mer arbeid. Etter få år kom tilbudet om å bli konsernsjef, med ansvar også for Sverige og Danmark. Man kan si hun har kvittert for tilliten: Under Nilssens ledelse har selskapet doblet omsetningen og mangedoblet bunnlinjen.

Passer på talentene

Alt dette har gjort Nilssen til den trolig mest synlige kvinnelige lederen i norsk regnskapsbransje. Ingen andre av Norges 10 største regnskapsforetak har en kvinne til rors, og i knapt noen annen større norsk regnskapsbedrift kan lederen skilte med en tilsvarende kjønnsbalansert organisasjon i ryggen: 4 av 6 toppledere samt styreleder i selskapet er kvinner, og det er også 2 av 3 konsernsjefer i Spabo-konsernet (som eier Amesto Group).

– Det skal sies at vi har mange dyktige menn også, men jeg passer jo litt ekstra på jentene. Særlig de unge, som jeg vet kan trenge en ekstra dytt. Egentlig er det ganske lett å se hvem som har potensial, og hvis man kjenner etter og husker hvordan man var da man var ung, er det lett å forstå at man må støtte og pushe – kanskje særlig støtte – hele veien. Det er viktig å gi plass til at talentene får prøve seg og skinne.

– Jeg fryktet i begynnelsen at jeg som leder måtte være best, kunne alt og ha alle svarene. Jeg er neppe alene om å tenke sånn, og det tok litt tid å forstå at det ikke trengs, særlig når man leder dyktige folk. Det er viktig å forstå at man kan tilegne seg kunnskap underveis, sier Nilssen.

Lov til å feile skaper erfaring

Hun er veldig tydelig på at en organisasjon må gi takhøyde for å gjøre feil. Selv har hun gjort mange feil opp gjennom karrieren, men hun understreker at så lenge man evner å lære av det – og da hjelper det gjerne å ha noen som hjelper til med det – skal det ikke mye til før det blir erfaring ut av det, mener Nilssen:

– Tidlig i min karriere diskuterte jeg ledelse med en mann som mente det var viktig for ledere, og særlig for meg som kvinne, å «ikke vise for mye sårbarhet». Det synes jeg virket rart. Jeg tror alle liker å se ledere som virkelige, ekte, verdibaserte personer som styrer etter det de tror på – hele mennesker som evner å være empatiske samtidig som de er målbevisste og ambisiøse. Jeg tror rett og slett de blir de beste lederne – uansett om de heter Arne eller Anna.

Eller Siri.