Har du blitt utsatt for hersketeknikker?

Det har du nok. Mest sannsynlig har du også brukt hersketeknikker selv – bevisst eller ubevisst. Her gir vi deg tips til å håndtere «hersking».

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
– Å lære mer om hersketeknikker kan gjøre oss bedre rustet til å gjenkjenne dem. På den måten blir de mindre truende, sier Anne Marie Saxlund, daglig leder i Sunn Ledelse.

Hersketeknikker nevnes ofte i forbindelse med arbeidslivet. Teknikkene er derimot ikke avgrenset til jobben. De forekommer like ofte i vennegjengen, innenfor hjemmets fire vegger, på sosiale medier og på skolen – ja, overalt. Det er et sosialt fenomen som har eksistert i mange hundre år.

Utfordringen med hersketeknikker er nettopp at ALLE utøver dem – i all slags situasjoner. De er et resultat av at vi mennesker er sosiale vesener som kommuniserer og utøver makt. Så hvordan kan vi håndtere en handling som mer eller mindre utføres av alle rundt deg, inklusive deg selv, og ofte ubevisst? Ifølge Anne Marie Saxlund, daglig leder i Sunn Ledelse, er knowledge king.

– Å lære mer om hersketeknikker kan gjøre oss bedre rustet til å gjenkjenne dem og å forstå dynamikken i hva som skjer når de blir utøvd. På den måten blir de mindre truende. Å forstå og kjenne igjen de forskjellige metodene gjør det både enklere å takle hersketeknikker og å minimere egen bruk, sier hun.

De fem hersketeknikkene

Det var Berit Ås som populariserte begrepet de fem hersketeknikkene, som tidligere hadde blitt introdusert av psykologen Ingjald Nissen. Hun var en av de få kvinnelige representantene på Stortinget på 80-tallet, og hadde sett seg lei av å bli stemplet som hysterisk, en kjeftesmelle og kaklende høne av herrene som trålte de samme gangene.

De fem hersketeknikker

  1. Latterliggjøring
  2. Påføring av skyld og skam
  3. Usynliggjøring
  4. Å holde tilbake informasjon
  5. Fordømmelse uansett hva du gjør

– Den mest vanlige teknikken er latterliggjøring og ydmykelse. Typisk har noen det gøy på andres bekostning eller håner åpenlyst. Eksempler på denne teknikken er hvis noen sier «Dette er nok litt komplisert for ditt vakre hode, lille venn», hvis noen ler av engelsken din eller himler med øyene, sier Anne Marie.

– Usynliggjøring er en annen teknikk. Personer som blir utsatt for usynliggjøring kan oppleve å bli utestengt av en gruppe, at han eller hun blir bortglemt, forbigått eller overkjørt. Bruk av stammespråk er også en måte å usynliggjøre andre.  

Anne Marie, som er utdannet psykoterapeut, pedagogisk veileder og spesialsykepleier og som har 20 års erfaring som organisasjonskonsulent med hovedfokus på lederutvikling og kommunikasjon, forteller at det finnes flere enn fem teknikker. Kroppsspråk, komplimenter, offerrolle og bruk av skarp tone i språket er eksempler på andre typer hersketeknikker.

– I tillegg har vi selvforskyndt hersketeknikk. I slike tilfeller undertrykker herskeren seg selv. Den såkalte «herskeren» kan under en middag prestere å si: «Jeg spiser så lite jeg, så ta resten du.» Noen går rett på og serverer vedkommende siste rest, mens andre serverer seg selv. Og vips, så føler herskeren seg overkjørt.

Ikke hersk med meg, takk!

Så står du der da. Latterliggjort, skamfull, usynlig og oversett. Heldigvis har du lest denne artikkelen. Du oppdager derfor at du har blitt utsatt for hersketeknikker. Hva nå? Anne Marie har tre metoder du kan benytte deg av: Balansere, avvæpne og stille spørsmål.

– Du sitter kanskje i et møte og får kommentaren: «Du som er så flink, du skriver referat. Ikke sant?». Her prøver avsenderen å skjule «herskingen» med et kompliment. Det du gjør da er å avvæpne motparten: «Takk for rosen du, men jeg skrev referat sist. Nå kan noen andre skrive det.»

– En annen metode er å stille spørsmål til personen som prøver å herske over deg. Du får eksempelvis spørsmålet: «Jaså, det er partneren din som er hjemme med barna da?». I en slik situasjon kan du stille spørsmål tilbake: «Hva tenkte du på? Jeg skjønner ikke hva du mener.»

Anne Marie forteller at det generelt er viktig å heve hodet når man opplever å bli hersket med. I tillegg kan det være lurt å leke detektiv.

– Vær heller nysgjerrig enn provosert. Hvorfor bruker denne personen hersketeknikker? Hva ligger bak? sier hun.

Og ikke hersk selv, takk …

Kunnskap om hersketeknikker gjør det lettere å forholde seg til dem, og å oppdage når du selv driver med «hersking».

– Vi bruker alle hersketeknikker til en viss grad. Ved å spørre om tilbakemeldinger kan du øke din bevissthet om hvordan du påvirker andre. Når du og jeg har innsikt, kan vi lettere oppdage spillet. Når vi vet hva som foregår, har vi større valgmuligheter, og vi kan forstå, avdekke og lettere dempe bruken av dem, forteller Anne Marie.

– Mange av oss tenker ikke over det. Vi tror vi har litt «snert» og kanskje oppfattes humoristisk. Vi bruker alle lett manipulering eller hersketeknikker bevisst eller ubevisst i løpet av livet. Det viktige er å være klar over at denne kommunikasjonsformen kan være krevende for de rundt deg. Å være interessert i hvordan du påvirker, er en god start.

 

Ny kursserie: Kommunikasjon og personlig utvikling

Regnskap Norge har lanserten ny serie med korte nettkurs om kommunikasjon og personlig utvikling. Kursene er for både ledere og medarbeidere, og er nyttige både i jobbsammenheng og privat. De første kursene er publiser, og flere kommer utover våren.

Les mer om kursene: