Kan hjemmekontor overalt løse kompetansekrisen?

Nå har både bedrifter og ansatte forstått at hjemmekontor kan fungere bra – uavhengig av hvor hjemmekontoret er. Vil næringslivet omfavne fleksibiliteten dette kan gi til å rekruttere «fjernarbeidere» for å supplere kompetansen?

Nå påstås det regelmessig (selv fra tradisjonelt etterrettelige kilder) at det kanskje, potensielt, muligens, snart burde kunne la seg gjøre å endelig skimte én eller annen form for lysglimt et sted langt der fremme i pandemitunnelen.

Og selv om det kan virke litt som at mållinjen hele tiden dyttes lengre frem foran oss, er fremovertenkende arbeidsgivere allerede i gang med å tenke på hvordan de bør innrette virksomheten sin for å komme riktig ut av pandemien. Spørsmålet er omtrent som følger: «Hva har vi lært av å sitte på hjemmekontor siden mars 2020, og hvordan bør det påvirke bedriften og hverdagen til våre ansatte fremover?»

Populært med hjemmekontor

Én av dem som har tenkt på dette, er Amesto AccountHouse-sjef Siri Nilssen. Hun leder et selskap med virksomhet i både Sverige og Danmark foruten her hjemme, og har jobbet med å kartlegge hvordan de ansatte har opplevd det siste årets «unntakstilstand».

– Vi gjorde en spørreundersøkelse for å finne ut hvordan folkene våre har opplevd dette. Den viste at hjemmekontor-jobbingen har gjort at mange føler de har fått en bedre, enklere hverdag hvor mye av stresset er blitt redusert. Der kom det også frem at ganske mange faktisk kunne tenke seg å aldri være på kontoret selv etter pandemien, sier hun.

Det fikk naturlig nok tankene i sving for Nilssen og ledergruppen. Mens én tankestrøm var å ta vare på de gode erfaringene best mulig, var en annen å se på hvilke fordeler bedriften kan hente i å videreutvikle modellen med fjernkontor.

– Vi har jo flere ganger opplevd å miste dyktige folk fordi de flytter til et sted hvor vi ikke har kontor. Samtidig vet vi jo at det på slike steder allerede bor en masse dyktige mennesker som vi hittil har gått glipp av muligheten til å rekruttere fordi vi alltid har tenkt på den tradisjonelle, «du-må-sitte-på-kontoret»-måten å jobbe på, forteller Nilssen.

Hvor-som-helst-jobbing

Amesto begynte derfor arbeidet med å utvikle et konsept med modeller for helt eller delvis remote-arbeid. Dette er imidlertid ikke gjort av seg selv, det krever tilpasning for å få det til å fungere, levere og sikre kvalitet.

– Selv om folkene våre uttrykker at de er fornøyd nå, ligger det jo en læringsperiode i dette hvor vi har forstått at det ikke bare er å sette noen på hjemmekontor og lede sånn som man alltid har gjort. Dette er jo en måte å jobbe på som skiller seg fra det ledere flest er vant med – det krever en annen ledelse, andre prosesser og egne systemer for å ivareta folk slik at vi kan ta vare på og utvikle kulturen vår, kompetansen vår og kundene våre – blant annet.

«Prosjekt Futura» ble etablert for å finne ut hva som skulle til for å kunne utnytte det beste i denne måten å jobbe på, og det er allerede i pilot.

– Dette er ikke et konsept som vi er helt ferdig med ennå, men vi jobber med det og har startet en pilot i gang i Danmark, hvor det var litt utfordrende å få tak i folk. Her har vi nå folk ansatt på dette konseptet for å teste ut hvordan det fungerer, og vi ser allerede svært lovende resultater, forteller Nilssen.

Slår flere veier

Men teknologien fungerer ikke bare for storbyselskaper som vil holde på kompetente folk når de flytter, den kan også gjøre det mulig for selskaper med hovedkontor litt utenom allfarvei å få tak i dyktige byfolk eller andre som ikke vil flytte på seg.

Det digitale strømselskapet Tibber er én av aktørene som satser i så måte. De har hovedkontor i Førde, men har også kontorer flere andre steder i Europa, og doblet i fjor staben til 100 ansatte. I fjor høst hentet de inn over en halv milliard kroner til videre vekst, og ambisjonene er høye:

– Nå skal vi skalere opp til én million kunder, og kommer til å lansere flere nye produkter, uttalte gründer og daglig leder Edgeir Vårdal Aksnes til Dagens Næringsliv i november. Måneden før hadde han skissert behov for 300 nye ansatte til NRK, opp mot 100 av dem i Sunnfjord.

Og går man nå inn på selskapets liste over ledige stillinger, ser vi at de fremdeles er på jakt etter dyktige ressurser til sine kontorer i storbymetropoler som Stockholm, Helsinki, Berlin og «Flexible Remote» – sistnevnte altså med mulighet for å sitte mer eller mindre hvor som helst.

Vanskeligere med utlendighet

Så er det lett å tenke seg at hvis man kan «gå på jobb» i Oslo selv om man sitter på Lillehammer, er det ikke da enda bedre å gjøre det med sete i Leipzig eller Lisboa? Selv om det låter bedre, eksponerer man seg samtidig for problemstillinger innen forhold som arbeidsrett, skatterett og trygderett dersom «hjemmekontoret» legges utenlands.

Under et webinar som KPMG og Mercer arrangerte denne uken, dro KPMG-advokat og skatteekspert Erik Sand frem Tyskland som eksempel. Der kan utenlandske borgere bli skattepliktig for alt arbeid de utfører, uansett hvor kort eller lenge de oppholder seg i landet. Sand understreket derfor at man bør holde seg til administrative oppgaver og helst unngå å utføre fakturerbart arbeid under opphold i Tyskland – eller risikere å utløse skatteplikt for seg selv og/eller arbeidsgiver.

Selv om det ikke nødvendigvis er enklere for større organisasjoner, har slike ofte større apparater til å håndtere spørsmålene og problemstillingene i kjølvannet av omreisende medarbeidere. Alistair Hall i Mercer trakk for eksempel frem Spotify, som har satt dette i et ganske godt system:

Ansatte kan jobbe fra (nærmest) hvor de vil, men de må ha leders godkjennelse for lokasjonen og forplikte seg til den for et år av gangen. Spotify betaler også samme lønn for den ansattes stillingsprofil uansett hvor vedkommende har valgt å jobbe fra. Selskapet vil dessuten redesigne kontorene sine med flere «collaboration zones», stilleområder og delte kontorpulter.