Høysesong for generalforsamlinger

Generalforsamling er mer enn høye smørbrød og taletrengte møteplagere, det er også frister, formalia og detaljkrav. – Som nær, økonomisk rådgiver til bedriftens ledelse, er det absolutt naturlig at regnskapsfører deltar der, sier Aider-partner Vidar Andersen.

Del
– Generalforsamlingen er et viktig forum hvor man kan utfordre aksjonærstrategien, slår Aider-partner Vidar Andersen fast. (Illustrasjonsfoto: Storyblocks.com)

Det kunne nok være mer schwung over generalforsamlingene i «gamle dager». Møtene var mer høytidelige, stemningen mer formell – og de påfølgende selskapelighetene mer overdådige.

Kron-eksempelet er hvalfangstselskapet Kosmos på siste halvdel av forrige århundre. Da ble deres årlige generalforsamlinger etterfulgt av en bankett hvor aksjonærene fikk servert hjemmeavlet fasan fra Anders Jahres gods i Skåne, komplettert med Kosmoskake til dessert og en utsøkt cognac til kaffen.

Gjennom 70- og 80-tallet skal «minst halve» Sandefjord ha kjøpt seg en A-aksje (de ble visstnok kalt «spiseaksjer») bare for å kunne delta på denne middagen. På det meste skal hele 2.500 gjester ha deltatt ved en slik middag på det lokale Rica Park Hotel, som måtte hyre inn folk fra hele Vestfold og bruke samtlige tilgjengelige rom for å ha plass nok til gjestene.

Naturlig plass som rådgiver

Vidar AndersenNå til dags er generalforsamlinger vanligvis langt roligere (og helt fasanfrie) arrangementer, men Aider-partner Vidar Andersen mener likevel at du som er statsautorisert regnskapsfører absolutt bør vurdere dette som en arena hvor din kompetanse kan ha stor verdi for styret eller ledelsen:

– Regnskapsførers rolle er jo å bistå daglig leder med god økonomisk innsikt og kontroll, og det er naturlig at vi som regnskapsfører er tilstede for å kunne bistå til å svare ut spørsmål som aksjonærene måtte ha. Det er mange daglig ledere som ikke selv er økonomer eller har økonomisk detaljkompetanse, og dermed kan ha behov for at regnskapsføreer tar større plass, så å si.

Andersen leder Aiders avdeling for virksomhetsstyring og styrearbeid, hvor de blant annet jobber med rådgivning og bistand til kundenes styrer. Han har skrevet flere bøker om styrearbeid og holder jevnlig kurs om dette i regi av Regnskap Norge. Han legger også til at loven også gir hver aksjonær rett til å ta med en rådgiver til generalforsamlingen, som for eksempel en regnskapsfører, revisor eller advokat, og aksjonæren kan også gi denne rådgiveren talerett.

Formaliteter med betydning

– I mange virksomheter, især de små, består generalforsamlingene av at noen leser opp regnskapet og så banker man gjennom de formelle postene. Jeg mener imidlertid at man bør formalisere dette og gjøre det tydelig. Ikke alle vet at aksjeeierne, utenfor generalforsamlingen, egentlig ikke har noen myndighet i selskapet. Deres eneste anledning til formelt å instruere styret, er gjennom flertallsvedtak i generalforsamlingen, og dette kan det være nyttig at partene har en tydelig forståelse for, sier Andersen.

– Generalforsamlingen er et viktig forum hvor man kan utfordre aksjonærstrategien, men da må man forstå generalforsamlingens rolle. I et slikt perspektiv er det veldig naturlig at regnskapsfører kan ta en rolle for eksempel som møteleder og protokollfører, og ta ansvaret for å påse at alle lovkrav blir innfridd og at samtlige protokoller blir fulgt.

Et slik oppdrag vil i så fall bety at du må ha satt deg nøye inn i Aksjelovens §5, som regulerer det som har med Generalforsamlingen å gjøre, og beherske disse detaljene til fingerspissene.

– Gjort rett, er dette en tjeneste som absolutt kan ha stor verdi for kunden. Og det gir jo også en god anledning til å bygge sterkere relasjoner til flere nøkkelpersoner i og rundt bedriften, avslutter han.