I regnskapsbransjen er mer enn hvert tredje styremedlem en kvinne

Regjeringen foreslår kvotering for å få minst 40 prosent av hvert kjønn i norske bedriftsstyrer. Regnskapsbransjen er faktisk blant de bedre i klassen, og for gründerne i VKST kan loven komme til å by på utfordringer – motsatt vei.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
Hvem sitter her? Med sitt nye lovforslag, vil regjeringen at kjønnsbalansen i norske bedriftsstyrer skal bli litt mer lik sånn den er i regnskapsbransjen (Illustrasjonsfoto: Unsplash.com)

– I dag er bare to av ti styremedlemmer i private selskaper kvinner. Syv av ti aksjeselskaper har kun menn i styret, sa næringsminister Jan Christian Vestre på en pressekonferanse i desember.

Der kunngjorde han, sammen med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, at regjeringen ønsker å kreve at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent blant styremedlemmene i bedrifter av en viss størrelse.

Nå nevnte hverken Vestre eller Trettebergstuen regnskapsbransjen spesifikt, men hvis de så for seg at kjønnsbalansen var litt mer på stell i en næring hvor det jobber rundt dobbelt så mange kvinner som menn, tok de ikke så veldig feil: Faktisk er 35,7 prosent av alle styremedlemmer i aksjeselskaper i regnskapsbransjen kvinner, viser oppdaterte tall. Vi skal se litt nærmere på dette etter hvert, men først skal vi hilse på styrelederen i VKST AS – et regnskapsforetak som kan få motsatt problem av mange andre virksomheter i norsk næringsliv.

Viktig å jobbe for mangfold

Etter oppstarten i 2012 har selskapet vokst til over 30 ansatte i Bergen og Voss, med en 2022-omsetning på 28 millioner og alle ambisjoner om videre vekst. Dermed er det bare et spørsmål om tid før de blir underordnet loven, og kravet om 40 prosents representasjon skal gjelde begge veier.

Cecilie-Remme_300x300.jpgCecilie Remme utgjør styret i VKST sammen med medgründer Cathrine Sørbø, med sistnevntes far som varamedlem. Loven skal gjelde styrer bestående av tre personer eller mer, men varamedlemmer teller ikke med – og VKST vil dermed gå klar. Likevel, skulle de to gründerne ønske seg et medlem til i styret, vil altså loven pålegge dem å finne en mann. Remme er ikke sikker på om det er veien å gå.

– Kvotering av kvinner inn i styrer måtte til, det er det liten tvil om. Det lå en barriere der som var vanskelig for kvinner å forsere, også for de som virkelig ønsket å ta del i styrer og andre ledende stillinger. Verden, både kvinner og menn, måtte få dette «tvunget» på seg for å endre tenkningen rundt kvinners deltagelse i slike verv.

– Kjønn er bare én dimensjon av mangfold, og det er vel mangfoldet vi ønsker inn i styrer og ledergrupper – en større bredde i kultur, kompetanse, bakgrunn og etnisitet. Bedriftsledere flest forstår at det ikke er klokt å sitte i et styre med fem kopier av seg selv, men jeg vet ikke om vi får mer mangfold av å sette en grense på 40 prosent damer eller 40 prosent menn, sier hun.

Remme legger til at VKST på ingen måte er fri for menn, ei heller i ledelsen, hvor ledergruppen består av to menn og fire damer. Heller ikke det er 40 prosent, men det er en sammensetning som stemmer nokså godt med den generelle kjønnsbalansen både i foretaket og i regnskapsbransjen for øvrig.

– Holdningsarbeid rundt mangfold burde få større fokus enn fordelingen av kjønn i styre. For å kunne rekruttere flere kvinner til å ønske å delta i styrer eller ta ledende stillinger, så må dette normaliseres. Det hjelper lite når det at en kvinne som er leder for et stort selskap og samtidig småbarnsmor, gjerne fremstilles som en aldri så liten sensasjon. Det er fullt mulig å være leder og småbarnsmor samtidig, uten at man er noen som helst form for superkvinne. Men drømmen og ønsket må være der, og for at det skal drømmes, så må rollemodeller finnes. Heldigvis ser vi jo at det dukker opp stadig flere av disse, sier Remme.

Ikke langt unna i regnskap

I forbindelse med lovforslaget som nå er ute på høring, ønsket Regnskap Norge å vite mer om tilstanden i vår bransje, og vi fikk derfor Dun & Bradstreet Norge til å hente ut litt statistikk. Resultatet var oppløftende, og det er hyggelig å se at regnskapsbransjen ligger et godt stykke over snittet for norsk næringsliv ellers:

Selskapsform

Antall
selskaper

Kvinner

Menn

Kvinne-
andel

AS (alle)

180,777

114,317

399,169

22.3 %

AS (regnskapsforetak)

1,433

1,516

2,731

35.7 %

AS (alle > 30 ansatte)

8,618

7,090

27,070

20.8 %

AS (regnskapsforetak > 30 ansatte)

93

143

298

32.4 %

AS (alle > 50 ansatte)

4,782

4,371

16,032

21.4 %

AS (regnskapsforetak > 50 ansatte)

53

107

178

37.5 %

I disse tallene har Dun & Bradstreet tatt bort foretak med enestyre (altså AS med bare én person i styret), som uansett vil falle utenfor loven.

Dette er regjeringens forslag

Regjeringen foreslår at antall styremedlemmer av hvert kjønn skal avhenge av det totale antallet styremedlemmer. I styrer med tre medlemmer skal begge kjønn være representert, i styrer med fire eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to, og så videre.

Det foreslås videre at antall årsverk og summen av driftsinntekter og finansinntekter skal bestemme hvilke selskaper loven skal gjelde, og regjeringen har bedt om innspill til hvor tersklene skal settes: 50, 70 eller 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller 20, 30 eller 50 årsverk.

I sitt høringssvar til lovforslaget oppfordrer Regnskap Norge regjeringen til å harmonisere dette med kriteriene for “små foretak” i regnskapslovens § 1-6 – altså at den skal gjelde selskaper som ikke overstiger to av følgende tre tall: Inntekt over 70 millioner kroner og/eller balansesum over 35 millioner kroner og/eller mer enn 50 ansatte i snitt gjennom regnskapsåret.

Som tabellen viser, ligger de største regnskapsforetakene – de 53 som har mer enn 50 ansatte – samlet sett et hestehode foran de 93 som «bare» har over 30 ansatte. Disse tallene overlapper hverandre naturligvis litt (har bedriften din mer enn 50 ansatte, har den jo også mer enn 30), men nesten uansett hvordan man måler det, ligger regnskapsbransjen faktisk en hestelengde foran snittet i norsk næringsliv for øvrig.

Ikke i mål ennå

Likevel er det ingen grunn til å si «Mission Accomplished», mener Svein Austheim, fagansvarlig analyse i Regnskap Norge.

40376378.jpg– Det er klart det betyr noe at mer enn hvert tredje styremedlem i regnskapsbransjen allerede er kvinne. Men det hører med til historien at rundt to av tre som jobber i vår bransje er kvinner, og dermed er det en kjensgjerning at de statistisk sett fremdeles er underrepresentert i styrene, sier han.

Han legger til at Regnskap Norges lønnsundersøkelse i 2021 stilte respondentene følgende spørsmål: «Har du noen gang påtatt deg styreverv, eller blitt forespurt om å påta deg styreverv, i en virksomhet tilknyttet regnskapsbransjen?». Tabellen under viser svarene, og i parentes er det anført hvor mange som statistisk burde oppgitt de ulike svaralternativene for å reflektere bransjens kjønnsbalanse:

 

Ja

Nei

Totalt

Kvinne

227 (308)

963 (882)

1190

Mann

255 (174)

420 (501)

675

Totalsum

482

1383

1865

– Dette gjør det lett å forstå at foretakene her ender opp med en ubalanse i representasjonen av kjønnene, sier Austheim.