Kampen om hodene: Du kan «stjele» folk fra andre bransjer

Når konkurransen om regnskapshodene er knallhard, kan det kanskje være et alternativ å omskolere flinke folk fra andre bransjer til dyktige regnskapsførere?

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
LØSTE PROBLEMET: Alv Martin Ur er svært fornøyd med å ha blitt "stjålet" til regnskapsbransjen etter å ha drevet egen osteopatiklinikk i flere år. (Foto: Addvant/Tom Soyler)

Det hele begynte som et tilfeldig møte mellom to bekjente med hvert sitt problem:

Morten Mæhle drev regnskapsforetaket Addvant, men slet med å finne tak i nok ansatte til å ta unna veksten i selskapet. Alv Martin Ur drev egen osteopatiklinikk, men som nybakt far fristet de sene kveldene og usikkerheten ved å være selvstendig næringsdrivende stadig mindre.

Etter en kort prat skjønte de to at de kunne være hverandres løsning. Osteopaten fikk ny jobb og var på vei inn i sin andre karriere, regnskapssjefen hadde fått en ny ansatt med erfaring fra kundeservice og forretningsdrift i en helt annen bransje.

Måtte tenke nytt

Addvant-sjefen humrer når vi spør om han har for vane å hente inn folk fra gaten hver gang selskapet hans behøver mer arbeidskraft.

Morten-Maehle_300x300.jpg– Neida, i Addvant har vi en god blanding av folk, de fleste med lang erfaring og noen som er litt ferskere. Men det er vanskelig å få tak i erfarne regnskapførere, så da måtte vi tenke nytt. Fordelen med å omskolere noen fra en annen bransje fremfor en som kommer rett fra skolebenken, er jo at de har erfaring fra arbeidslivet og gjerne besitter mye fagkompetanse. Det viktigste er uansett at de har evne og vilje til å lære noe nytt, sier Mæhle.

For det var naturligvis mye nytt for osteopaten Ur å lære da han startet i regnskapsforetaket Addvant for to år siden, men det var selskapet rustet for å hjelpe ham med. En erfaren seniorressurs hadde laget et internt opplæringsløp, og dessuten startet Ur på universitetet for å ta en bachelor i økonomi.

– Jeg begynte med en 50/50 miks mellom jobb og studier, men etter hvert kunne jeg påta meg både flere kunder og mer ansvar. Etter et halvt år var det 80 prosent jobb og 20 prosent studier, men egentlig var jo mye av jobbingen også en slags intern opplæring. Jeg førte bilag og prøvde meg frem, og så var noen andre også inne i systemet og sjekket at det jeg gjorde ble riktig, forteller Ur selv.

– For vår del har Alv Martin vært et stjernetilfelle, så dette kommer vi nok til å gjøre igjen. Det skal også sies at det oppfølgingsarbeidet som han nevner, er av svært stor verdi både for kollegene og bransjen. De ansatte lærer mye av å lære bort, og bransjen får bedre tilgang på folk når vi vier tid til å lære opp nyutdannede eller de som vil omskolere seg, sier Mæhle.

Handler om å legge til rette

Anders_65B8717-300x300.jpgPå Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune er Anders Moen Lysaker daglig leder og Statsautorisert regnskapsfører i Wepe Regnskap, og han har gjort seg tilsvarende erfaringer. Han tar heller ikke akkurat folk inn fra gata, men han kan fortelle at selskapet har flere ansatte som egentlig begynte karrieren sin i et annet yrkesløp enn regnskap.

– Det er ulike historier hver gang, men vi har ikke noe formelt program for omskolering av folk. Mange har økonomiutdanning fra før, og da legger vi gjerne til rette for at de kan få den kunnskapen og erfaringen de trenger for å bli regnskapsførere. Selv de med relevant og god utdanning trengs å forme litt, for å bli kjent med våre rutiner og andre ting, men for kandidater som har en relevant bakgrunn er forskjellen ikke så stor, sier han.

Han kan fortelle at de i 2022 ansatte en uten økonomiutdanning. Hun jobbet tidligere som radiograf på Ahus, men ønsket seg over i regnskap og tok derfor nettstudier for å bytte karriere.

– Hun begynte hos oss i en trainee-lignende stilling og jobbet seg inn i yrket gjennom en kombinasjon av praksis og kursing. Så hun er kanskje det beste eksempelet på den typen omskolering du snakker om, sier Lysaker.

Rekruttering – en generell utfordring

Wepe-sjefen forteller at de ikke har utlyst veldig mange stillinger de seneste årene, de fleste rekrutteringer skjer gjennom bekjente eller innkommende åpne søknader – uten at de blir nedrent av kandidater.

– Tilgangen på folk er jo en generell utfordring for vår bransje, men når vi faktisk utlyser stillinger, får vi bra med søkere, så jeg ser ikke veldig mørkt på dette. Men ting endrer seg. For eksempel er det mange som bor i vårt område og pendler til Oslo-regionen. Tidligere kunne vi friste kandidater med jobb tettere på bostedet, men etter at Norge lærte seg hjemmekontor under pandemien, virker ikke dette like godt.

Det slår imidlertid begge veier, understreker han: Wepe har ansatte som pendler inn fra bopel i andre kommuner. Dessuten er arbeidsmarkedet i Oslo mer kompetitivt, med større bevegelser og utskiftninger blant de ansatte.

– Min opplevelse når det kommer til rekruttering, er at vi konkurrerer mindre med andre regnskapsforetak og mer med in-house regnskapsstillinger i selskaper. Byråhverdagen oppleves nok som ganske preget av frister og mye som må skje samtidig for mange kunder av gangen. Der tror jeg mange opplever hverdagen i en intern regnskapsavdeling som mindre stressende, sier Lysaker.

– Vi jobber mye med å prøve å dempe disse toppene. Det handler litt om å planlegge godt, for eksempel gjennom å ha kundeporteføljer som bidrar til at ikke alt må skje samtidig, sier han.

Jobber for å gjøre seg attraktiv

Mæhle i Addvant har gjort seg tilsvarende refleksjoner, og derfor jobber de også der i gården med å unngå overtidsarbeid og gjøre det enklere for de ansatte å ha god balanse i hverdagen.

– Visjonen vår er «ajour alltid», og det handler om å skape en hverdag hvor de ansatte er ajour og slipper overtid – en balanse mellom helse, jobb, familie og fritid. For dagens unge ligger det ikke lenger prestisje i å «jobbe seg ihjel», og det er en fanesak for meg å slå ihjel ryktet om at alle regnskapsførere må jobbe 500 timer overtid fra januar til mai – det kan har skremt mye bra folk bort fra bransjen, sier Mæhle.

Og det begynner å virke. I fjor var et unntaksår fordi selskapet vokste fra én til ti ansatte på et år, men allerede for årets årsoppgjørssesong hadde Addvant vel 5% fristutsettelser – og de var alle i mål innen midten av juni, uten vesentlig overtid fra noen.

– Nå har vi en god balanse mellom ressurser og kunder, og det betyr mindre belastning på de ansatte. Neste år skal vi gjøre det enda bedre. Målet er å være ferdig enda tidligere, og uten utsettelser, sier han videre.