Kan litt kunstig intelligens gi enklere oversikt over virkemiddelapparatet?

Næringsminister Vestre ønsker seg en ChatGTP-lignende tjeneste som kan hjelpe bedriftsnorge med å orientere seg i virkemiddelapparatet. I revidert nasjonalbudsjett fikk Innovasjon Norge 15 millioner til å bringe den eksisterende tjenesten nærmere idealet.

Visste du at bedrifter i distriktene kan søke om toppfinansiering av investeringer i bygg, maskiner og utstyr? Eller at leverandørbedrifter som har et innovasjonsprosjekt i et forpliktende samarbeid med en pilotkunde kan få tilskudd, uansett hvor i landet de ligger?

Et stort antall støtteordninger og virkemidler er tilgjengelig for næringslivet på ulike måter, men det kan være veldig krevende å finne frem til ordningene som kan ha noe å tilføre nettopp din konkrete bedrift.

For 2022 øremerket Regjeringen 5 millioner kroner til at Innovasjon Norge skulle kunne sette i gang arbeidet med å etablere «en felles digital inngang til virkemiddelapparatet». Løsningen blei pilotperioden utviklet og testet for Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Eksportfinansiering Norge og fylkeskommunene Vestland og Agder. En tidlig versjon av dette verktøyet er allerede lansert.

Den midlertidige tjenesten

Gjennom denne tidlige versjonen, tilgjengelig på nettadressen raskavklaring.innovasjonnorge.no, kan bedrifter, selvstendig næringsdrivende og andre interesserte logge seg på ved hjelp av BankID eller andre identitetsløsninger. Deretter kan de gå gjennom et skjemaløp for å fremlegge sin sak som de kanskje lurer på om det finnes støtteordninger til, og forvente svar allerede innen en arbeidsdag eller to.

– Tanken er at det skal være like enkelt å henvende seg til virkemiddelapparatet som det er å spørre Siri om hjelp på telefonen din, skrev Næringsminister Jan Christian Vestre i en kronikk i Finansavisen like før jul 2022.

Nå kan man si mye rart om Siris evne til å hjelpe smarttelefonbrukere, men hvis vi tar i betraktning brukergrensesnittet (identifisert innlogging til et standardløp gjennom flere skjemaer) og responstidene (som måles i dager heller enn millisekunder) til Innovasjon Norges pilot, må man kunne si at det gjenstår noe før ministerens ambisjoner er innfridd.

Likevel, som regjeringens gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet viste, er det ingen andre instanser som har bredere kompetanse på det bakenforliggende apparatet enn Innovasjon Norge. For alle som har et konkret og godt gjennomtenkt spørsmål, kan dette derfor likevel være en enkel vei til et svar – eller i det minste til en indikasjon på hvem som er rett instans å snakke med.

Neste versjon

– Jeg ønsker at virkemiddelapparatet kan fungere litt som de digitale samtalerobotene, der utgangspunktet skal være «hva kan jeg hjelpe deg med?». Man kan stille et spørsmål og få svar – uten å trenge å vite så mye om det omfattende systemet som ligger bak svaret, uttalte Vestre i en pressemelding 11. mai.

Næringsministeren uttalte mål er å få et system som tilpasser seg brukerens behov, heller enn at brukeren må tilpasse seg systemet. Og han mente nok heller ikke at Innovasjon Norges pilot var helt i mål ennå. Det nevnte sitatet kom nemlig i en pressemelding hvor regjeringen kunngjorde en bevilgning på ytterligere 15 millioner kroner over revidert nasjonalbudsjett for 2023 til å videreutvikle denne tjenesten.

Ambisjonen er naturlig nok å utvide løsningen slik at tiltak og støtteordninger fra flere aktører på sikt kan inngå, og at bedriftene lettere skal kunne finne frem. Det ble samtidig opplyst at arbeidet blant annet tester ut løsninger som bruker kunstig intelligens for å kunne henvise bedrifter raskere.

– Vi har et fantastisk verktøy i virkemiddelapparatet vårt. Samtidig vet vi at det for mange oppleves som komplisert å begi seg inn i. Nå øker vi hastigheten på utviklingen av løsningen for å gi bedriftene én vei inn til virkemiddelapparatet, het det videre fra ministeren.