Kan tiden noensinne bli riktigere for å forenkle reise- og diettreglene?

Gjennom 2021 har flere norske politikere fått føle konsekvensene av innfløkte reise- og diettregler. Men politikerne kan faktisk gjøre noe med dem – og samtidig spare næringslivet for millioner – og Regnskap Norge viser hvordan.

Det er ikke vanskelig å gjøre seg selv til lovbryter ved hjelp av reiseregninger og diettgodtgjørelse.

Faktisk er det så enkelt at mange nordmenn (selv de som ikke er stortingsrepresentanter) sannsynligvis gjør det i vanvare hele tiden: Varte reisen din i mindre enn seks timer eller mer enn tolv? Overnattet du på hotell, eller sov du i noe som må kunne kalles en brakke? Og hadde du i så fall kokemuligheter? Og dersom det fantes et over gjennomsnittet stort tekjøkken der, var det i så fall adekvat utstyrt med kaffekopper også for venstrehendte, i fall du behøver slikt?

Den siste setningen er det eneste fra avsnittet over som (enn så lenge) ikke er hentet fra de rundt 70 sidene som Skatte-ABC hvert år vier til å forklare de nærmere 30 ulike skattesatsene og øvrige satser som inngår i statens reiseregulativ. Denne kompleksiteten har ekte og kostbare konsekvenser, siden norsk næringsliv hvert år foretar nær 13 millioner innrapporteringer som er regulert av dette regelverket. Om de kunne brukt bare 5 minutter mindre pr. innrapportering, ville det betydd en årlig innsparing på rundt 550 millioner kroner.

Et enormt behov

Dette er dessverre ikke noe ensomt eksempel. Det positive er likevel at «alle» vil kompleksiteten i regelverket til livs, også i politiske kretser. Før sommeren bestemte Stortinget et forenklingsmål på 11 mrd. i administrative besparelser for næringslivet frem mot 2025, og denne ambisjonen innlemmet Støre-regjeringen i sin regjeringsplattform. Siden har mediene fortsatt med å avsløre pendlerskandaler – med hoved- og biroller fra hele det partipolitiske spekteret – og tydelig understreket behovet for en generell forenkling av lover og regler.

– Etter pandemien er det viktig med alle grep som kan sette fart på økonomien igjen. Komplekse og lite forståelige rapporteringsregler skaper hodebry hos bedriftene og stjeler tid som kan brukes til noe mer konstruktivt og lønnsomt, uttalte Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge da han i november la frem organisasjonens rapport med 39 konkrete tiltak til å spare næringslivet for flere milliarder kroner.

Aller fremst finner vi nettopp reise- og diettregelverket: Skjær gjennom i virvaret av ulike satser, vilkår og avgrensninger, innfør mer bruk av sjablongregler, gjeninnfør trekkfrihet for utbetalinger som er i samsvar med statens reiseregulativ, og ikke minst gi pendlerbegrepet en definisjon som er mer entydig og fri for dagens nitidige detaljstyring.

Fremtidens synder?

– Regjeringen har som mål å redusere kostnadene næringslivet blir påført som følge av pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer. Det krever at staten samarbeider godt med næringslivet for slik at det blir enklere å forholde seg til nytt og endret regelverk, uttalte næringsminister Jan Christian Vestre i slutten av november.

Regnskap Norges forenklingsrapport er et innspill i dette arbeidet, og den inneholder både observasjoner og konkrete forslag som dynamiske politikere kan ta tak i. 10 av områdene bør få ekstra prioritet, mener Regnskap Norge:

• Reise og diett
• Naturalytelser
• Samkjøring av regelverk for skatt og mva
• Formuesverdsetting av næringseiendom
• Frivillig registrering i mva-manntallet fra første krone
• Justeringsreglene
• Mva. og viderefakturering
• Oppbevaring av regnskapsmateriale
• Utleggstrekk
• Avvikende regnskapsår

Utover dette fremmer Regnskap Norge ytterligere 29 forslag, gruppert etter område: 15 forslag gjelder skatt, 2 gjelder mva, mens bokføring, a-ordningen og «annet» har fire forenklingsforslag hver. De som har fulgt Regnskap Norges kamp for et enklere regelverk gjennom noen år vil unektelig kjenne igjen flere av forslagene. Likevel har det også dukket opp noen nye, til Regnskap Norge-sjefens misnøye:

– Når regjeringen snakker om 11 milliarder i reduserte byrder, er det uklart om dette er en netto målsetting – altså hvor de også tar med nye regler i forenklingsregnskapet. Det holder ikke bare å snakke om forenkling – vi må begynne å snakke om smart regulering. Det hjelper lite å redusere administrative byrder med den ene hånden, hvis vi innfører nye med den andre, sier Aale-Hansen.

Som et eksempel på nettopp dette, holder det å vise til «Opplysningsplikt om salgs- og kjøpstransaksjoner». Dette regelverket, som Skatteetaten nylig sendte på høring, kan etter Regnskap Norges estimater kunne ende opp med å koste næringslivet rundt 900 millioner kroner årlig – og skape nye motbakker for regjeringens forenklingsarbeid.