Med verktøyene hans kan du lære deg hva som helst

Den som er flink til å lære seg ting, har en superkraft som gjør at de kan lykkes med hva som helst, mener Olav Schewe. For å lære mer om den superkraften, kan du kjøpe den internasjonale bestselgeren han har skrevet – eller møte opp på Overskudd i høst.

Det begynte da siviløkonom Olav Schewe etter noen år i yrkeslivet bestemte seg for å ta en MBA ved universitetet i Oxford.

Med en historie for undervisning som strekker seg nær tusen år tilbake i tid, er dette det eldste universitetet i den engelskspråklige verden. Schewe tenkte derfor at han burde få mest mulig ut av oppholdet, og han begynte derfor å «varme opp» med å finne ut alt han kunne om verdens beste læreteknikker.

– Det utviklet seg til Superhjerne, en bok om effektiv læring som jeg skrev sammen med den amerikanske professoren Barbara Oakley. I prosessen lærte jeg blant annet at nevrovitenskapen de siste 10-20 årene har forstått mye mer om hva som skjer i hjernen når vi tenker og lærer, og ved å utnytte denne nye kunnskapen kan man bli mye mer effektiv i læringen sin, sier Schewe.

Læring – et naturlig rusmiddel

I forbindelse med at han skal holde et innlegg på høstens Overskudd, gjestet han nylig Regnskap Norge-podden, hvor han fortalte litt om boken og historien sin.

– Det vi mennesker har til felles, er at vi har en fantastisk hjerne. Det finnes millioner på millioner av bøker i verden, men hvis du hadde lært dem alle utenat, ville du likevel bare ha brukt 5 % av hjernens kapasitet. Derfor tror jeg at vi alle kan ha nytte av å forstå mer om hvordan hjernen fungerer, sier han.

– Nevrovitenskapen viser for eksempel at når jo jobber med noe vi er interessert i, så produserer hjernen dopamin. Dette gir oss et rush med masse energi, og det er jo mye mer bærekraftig å bli høy på naturlig dopamin! Noe av dopaminen berører hukommelsen vår, og det betyr at de som er mer motiverte og interesserte husker mer av det de bruker tid på. Derfor er det viktig å vekke interessen for en ting man skal lære seg noe om, da sitter ting bedre, sier han videre.

Den viktige hvilen

Noe annet som er viktig, er å få tilstrekkelig med søvn og hvile. Skjønt, man kan jo lure litt på hvordan Schewe klarte det da han tok MBA-graden sin på et år – samtidig som han blogget jevnlig om opplevelsen underveis i Dagens Næringsliv og deltok i andre studentaktiviteter. Schewe sammenligner uansett kunsten å lære med hvordan kroppsbyggere går frem på treningsstudio; der bryter de musklene ned, slik at musklene etterpå får vokse seg sterkere når kroppen hviler.

– Litt det samme gjelder også læring, mye skjer i hjernen mens vi sover. Noe av det beste vi kan gjøre for læring har fellestrekk med det vi gjør for å bygge muskler – vi må spre det ut over tid, og det er viktig å bruke det aktivt etterpå. Derfor er det mye bedre å jobbe med noe i én time om dagen i fem dager, heller enn å jobbe med det over fem timer på én dag, i hvert fall hvis du deretter ikke bruker det igjen på en stund, slår han fast.

Han er nøye med å understreke at dette ikke betyr at kurs er forgjeves, men Schewe understreker at det er noen aktiviteter man kanskje bør gjøre for å få enda mer igjen for et kurs:

– En veldig enkel måte å få økt utbytte av et kurs, er å si at de som går på et kurs må gi alle kollegene en halvtimes sammendrag av det de lærte når de kommer tilbake. På den måten får den som var på kurset mer utbytte av det, samtidig som de andre i organisasjonen også får med seg litt, sier han.

Mottagelig for ny læring

Tidlig i sin karriere gikk Schewe fra revisjon til business-controling, operasjonell budsjettering, oppfølging og andre oppgaver. Det viste seg å være svært nyttig senere.

– Da jeg begynte i Veritas og etter hvert gikk over inn i finansavdelingen, merket jeg veldig tydelig at den forståelsen jeg som revisor hadde fått av hva som skjedde i regnskapet, gjorde at jeg kunne bidra i prosjekter på måter som andre controllere ikke kunne.

– Noe av det jeg tror vil skje for regnskapsførere fremover, er at en del av de prosessene man bruker veldig mye tid på - månedsavslutning og lønnskjøring og en del andre prosesser – de blir etter hvert erstattet. Da vil det forventes at man i større grad bruker kompetansen sin på å løse nye typer problemer for kunden, eller at man blir mer analytisk og i større grad slår sammen controlling og regnskapsføring for å løse andre oppgaver.

Derfor tror Schewe det vil være veldig positivt for regnskapsførere å lære seg nye ting som ikke bare støtter opp under den ekspertisen de allerede har og gjør dem gode på det, men at de også må tenke bredere og ha et åpent sinn for ny læring.

– Denne holdningen om at man er mottakelig for å lære nye ting bør ideelt sett ligge i bunnen, sier han.

Selektiv læring

Man behøver naturligvis ikke ta denne «mottakeligheten» like langt som Schewe; Han er nå tilbake ved Oxford og godt i gang med et PhD-løp innen undervisning, samtidig som han er såkalt «Visiting Fellow» innen samme fagfelt ved Harvard-universitetet i USA. Likevel bedyrer han at kan være ganske selektiv på hva han har lyst til å lære.

– I DNV var jeg veldig tydelig på at jeg ikke hadde lyst til å bli god på system, blant annet fordi de hadde et gammelt regnskapssystem. Samtidig har jeg vært veldig interessert i å lære Excel! Jeg har sett at det kommer masse fancy programvare som kan gjøre kule ting, men de klarer liksom aldri helt å erstatte Excel og alt man kan få til å gjøre med det. Jeg har hatt utrolig nytte av å være skikkelig flink på et så grunnleggende verktøy, og der fortsetter jeg til den dag i dag å lære nye ting.

– Som fersk revisormedarbeider syntes jeg ikke regnskap var så gøy, men jeg skjønte jo likevel at det ville være nyttig å kunne litt om det. Så, når jeg fikk jobbet litt med det og etter hvert ble god, var det plutselig veldig spennende Sånn er vi mennesker, at når vi blir gode på en ting og opplever kompetanse, blir det mye morsommere også. Man kan finne glede i nesten hva som helst så lenge man opplever kompetanse, slår Schewe fast.