Nå blir ditt bærekraftregnskap viktig

Nå setter EU fart på det grønne skiftet for alle virksomheter. Snart må din bedrift føre regnskap over klimaavtrykk om du skal få levere varer og tjenester til offentlig sektor eller andre virksomheter. Start med bærekraftregnskapet nå, råder Regnskap Norge.

Ifølge Parisavtalen skal EU-landene kutte dagens utslipp av klimagasser med 40 prosent frem mot 2030. EU mener selv at dette vil kreve årlige ekstrainvesteringer på nesten 2 000 milliarder kroner.

Investeringene i miljøriktige prosjekter, virksomheter og bransjer må øke, det må lønne seg å være «grønn» og samfunnet må sikre at investeringene går til formål og virksomheter som faktisk er bærekraftige. Det er dette EUs nye rammeverk for bærekraftig finansiering skal sikre. Samtidig blir det dyrere å forurense og drive på tvers av bærekraftige prinsipper.

I år kommer de første forordningene knyttet til det nye EU-rammeverket. Først ut er taksonomi-forordningen som skal gi et felles begrepsapparat for hva som er bærekraftig og hva som ikke er det. Forordningen vedtas i disse dager.

Offentlig sektor vil være den største driveren for mer bærekraftsrapportering, tror Hans Christian Ellefsen, leder for teknologi og innovasjon i Regnskap Norge.

– Innkjøpsavdelingene i stat og kommune vil stille krav om slik rapportering. Skal virksomheter levere til offentlig sektor, må de snart ha orden på bærekraftsrapportering, sier Ellefsen.

Gjelder alle virksomheter

Bærekraftsrapportering er komplekst med et stort fagområde og en omfattende taksonomi. EU har listet opp 17 hovedmål med mange under undermål som skal inngå i bærekraftsrapportering. Ellefsen anbefaler at virksomhetene velger ut noen få mål som er de viktigste for virksomheten, og at de omtaler helheten innledningsvis. Dermed blir rapporteringen overkommelig for de fleste virksomheter. Ellefsen trekker opp to hovedlinjer knyttet til hva bærekraftsrapportering bør besvare:

• Hvordan virksomheten påvirker omgivelsene positivt og/eller negativt.
• Hvordan verdikjeden virksomheten er en del av påvirker omgivelsene.

– Hvilken påvirkning er det snakk om, hvilken risiko er knyttet til denne påvirkningen og hva er virksomhetens strategi knyttet til dette. Det må inn i rapporten, utdyper Ellefsen.

Selv om det norske næringslivet i stor grad består av mindre bedrifter, kan alle benytte seg av de samme grunnprinsippene.

Tallenes tale er uklar

Rapportering på ulike bærekraftparametre blir stadig vanligere, og det er flere eksempler på virksomheter som har bærekraft som en del av årsrapporten.

– Problemet for investorer er at de ikke har troverdig informasjon. I dag er det for mange standarder for bærekraftsrapportering, sier Ellefsen.

Han viser til eksempelvis GRI (Global Reporting Initiative) og TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures). GRI og TCFD vektlegger miljøpåvirkning og bærekraft på ulike måter og er bare to av mange standarder. Plukker virksomhetene fra mange ulike standarder, kan bærekraftregnskapet bli mer lystig lesning enn virksomhetens reelle klimaavtrykk.

– Derfor blir det uklart hva rapporteringen egentlig forteller, og virksomhetene kan dessuten velge fritt fra ulike standarder slik at tallene viser et bedre bilde enn virkeligheten. Det er umulig å vite om selskapene er ærlige på risikobildet sitt, på hva tallene sier eller hva som egentlig ligger bak det de rapporterer, fortsetter Ellefsen.

Han mener at det er for mye opp til hver enkelt virksomhet hvilke tall de presenterer. Dette gjør det vanskelig å sammenligne hvor bærekraftige de ulike selskapene faktisk er.

– Uten en felles taksonomi er det vanskelig å sette to regnskaper opp mot hverandre. Det finnes ingen felles verdsettelse av klimatiltak, det er stor fare for «grønnvasking» og mange er for optimistiske på risikobildet.

Balanseført bærekraft

Den nye bærekraftsrapportering kan på sikt endre både lønnsomhet og kapitalbalanse i mange virksomheter.

– Dagens lovverk sier at bare rent finansielle poster kan innregnes i balansen, men hva skjer den dagen virksomhetene må balanseføre klimaforpliktelser og -risiko? Antageligvis vil flere virksomheter miste egenkapitalen og vel så det, sier Ellefsen.

– Spørsmålet er hva et regnskap vil inneholde i fremtiden. Hva vil egentlig være eiendeler og fordeler, og hva vil være kostnader og gjeld? Sagt på en annen måte: Driver noen i en bransje som påvirker eller påvirkes av klimaendringer, for eksempel et kullkraftverk eller en skidestinasjon, må de enten gjøre avsetninger for eventuelle fremtidige erstatninger, eller avskrive investeringene sine raskere.

– Dette betyr at diskusjonen om klimaendringer er menneskeskapte eller ikke, blir uviktig i denne sammenhengen. Det viktige blir hvordan virksomhetene skal forholde seg til klimaendringene økonomisk, sier Ellefsen.

---

Fakta: Tre bærekraftige EU-forordninger

I første omgang kommer det tre forordninger fra EU:

• Taksonomiforordningen: Definering av begreper av hva som er bærekraftig.
• Referanseverdiforordning: Den vil være todelt med én for virksomheter med lave karbonutslipp og en som omhandler virksomheter med positivt karbonavtrykk.
• Forordning for offentliggjøring av bærekraftrisiko: Denne vil «avsløre» hvilke virksomheter som er utsatte for klimaendringer (for eksempel vintersportsteder/skianlegg) og hvilke virksomheter som bidrar negativt til klimaendringer (for eksempel kullkraftindustri/-verk).