Når har dine ansatte råd til «venner og kjente»-rabatter?

Én konsekvens av regjeringens nye regelverk for naturalytelser er at «venner og kjente»-rabatter kan bli så dyrt for både bedrift og ansatte at mange trolig vil avskaffe dem helt.

Mye av debatten om regjeringens innskjerpede regelverk for naturalytelser har handlet om private flyreiser betalt med bonuspoeng.

Dette er egentlig en liten del av problemet. Helt andre aspekter av regelverket kan få langt større konsekvenser for norske bedrifter, og ett av dem er rabatter som bedrifter gir til «venner og kjente».

Si for eksempel at salget i en klesforretning har gått litt svakere enn normalt, og eierne ønsker å gi likviditeten et lite løft i vanligvis svakere perioder (for eksempel vinterferien eller i påsken). Samtidig er det en stund til det vanlige salget starter, og eierne ønsker slett ikke å svekke prispunktene for den vanlige handelen.

I slike situasjoner har noen virksomheter tidligere tilbudt prisavslag til venner og familie av de ansatte. «Kjøp til 40 prosent rabatt i vinterferien,» for eksempel. Det er det ikke lenger sikkert at de ansatte har råd til.

De ansatte må betale

– Tidligere ble rimelige personalrabatter holdt utenom beskatning. I praksis har heller ikke tilsvarende rabatter til familie og venner blitt beskattet. Nå har imidlertid regjeringen slått fast at dette er en fordel som familie og venner får som følge av ditt arbeidsforhold – en fordel du som arbeidstaker har vunnet fra din arbeidsgiver, sier Harald Breivik i Advokathuset Breivik. Han har holdt kurs om de nye reglene, og kjenner dem godt.

Konklusjonen hans er at rabatter som venner og kjente benytter seg av, sidestilles med rabatter som den ansatte selv får ved sine egne kjøp. Og fordi de nye reglene pålegger arbeidsgiver å lønnsinnberette personalrabatter, må den ansatte også beskattes for det venner og kjente kjøper på salg, i tillegg til at virksomheten må betale arbeidsgiveravgift for fordelen.

Det betyr at dersom en bukse i den tenkte klesforretningen koster tusen kroner og noen eksempelvis får 40 prosent under et slikt salg, må butikken nå følge med på hvilken ansatt rabatten til dette konkrete salget «stammer fra», og sørge for at denne ansatte skatter for de 400 kronene kunden fikk i prisavslag.

Tallenes tale

Sagt med andre ord koster det ekspeditøren mellom 121 og 186 kroner (fra 30,2 til 46,4 prosent av 400 kroner) hvis kompisen benytter seg av rabatten. Samtidig må bedriften betale arbeidsgiveravgift for hele det fratrukne beløpet, tilsvarende inntil 56 kroner.

Som om ikke det var nok: Arbeidsgiver er pålagt å følge med på hvor mye rabatter de ansatte får, og det er først hvis beløpet overstiger en viss grense at de ansatte beskattes. Men denne kvoten gjelder ikke for personalrabatter som er høyere enn 50 prosent. Hvis prisavslaget overstiger dette, vil hele rabatten bli skattepliktig umiddelbart.

Enda verre blir det for de som arbeider hos produsenter eller engrosvirksomheter. De må i tillegg finne ut av hvilken pris forhandlerne krever fra forbrukerne i butikk. Billigste pris hos forhandler kan brukes. Det er denne prisen som avgjør om rabattens størrelse holder seg innenfor de nevnte 50 prosentene, og hvordan fordelen skal verdsettes (se faktaboks for eksempel).

Minstegrense gjelder

Regjeringen har altså forsøkt å sukre denne pillen ved å si at den ansatte ikke behøver å betale skatt fra første rabatterte krone. Skatteplikten inntreffer først når det samlede beløpet av denne og tilsvarende «fordeler» overstiger 7 000 kroner. Denne grensen er nå absolutt, og gjelder uavhengig av bransje og geografi. Avhengig av hvor vellykket den tenkte butikkens «venner og kjente»-kampanje er, er det ikke vanskelig å se for seg at denne grensen nås etter én dags salg.

Det hører også med til historien at grensen på 7 000 kroner ikke bare inkluderer rabatter som den ansatte selv får på egne kjøp i forretningen, men også på fordeler vedkommende får hos leverandører mv. Dette gjelder likevel kun på varer og tjenester som omsettes hos egen arbeidsgiver, eller i annet selskap i konsernet som bedriften tilhører.

Regjeringen har dessuten latt det være bedriftenes ansvar å holde løpende oversikt over hvor mye de ansatte får i rabatter, slik at den enkelte bedrift kan beregne, innrapportere og betale de nødvendige avgiftene når og hvis dette minstebeløpet overstiges – eller risikere å bli straffet med tilleggsskatt.

---

Fakta: Hvor mye koster en sykkel?

Én sak er hvis en butikkansatt kjøper en vare der hun jobber. Men hvor mye koster det å få rabatt på en sykkel hvis den butikkansatte får anledning til å kjøpe den hos produsenten?

• Standard pris på sykkelen fra fabrikk kr 5 000,-
• Standard pris på sykkelen fra grossist kr 7 500,-
• Standard pris i sykkelbutikken kr 15 000,-

Arbeidstaker hos produsent kjøper sykkelen for kr 3 000,-.
Skattepliktig fordel etter gamle regler = kr 2 000,- (5 000 – 3 000).

Arbeidstaker hos grossist kjøper sykkelen for kr 3 000,-.
Skattepliktig fordel etter gamle regler = kr 4 500,-.

Arbeidstaker hos sykkelbutikk kjøper sykkel for kr 3 000,-
Skattepliktig fordel etter gamle regler = kr 12 000,-

Etter de nye reglene er imidlertid den skattepliktige fordelen for alle tre casene 12 000 kroner. Dette skyldes at rabatten – målt i forhold til pris i «sluttbrukermarkedet», altså pris til forbruker – overstiger 50 prosent, hvilket gjør at hele rabatten heretter blir skattepliktig umiddelbart.