Næringslivets {ut}redningskvinne
Som leder av Regelrådet holder Sandra Riise embetsverket i ørene på næringslivets vegne. På fritiden hjelper hun derimot private aktører – blant annet med å nå ut i verdensrommet!
Da Regelrådet skulle opprettes, kan man forstå at Næringsdepartementet landet på Sandra Riise. Hun har det man kan kalle en bredt sammensatt bakgrunn, som blant annet revisor, regnskapsfører, banksjef og rådmann – samt at hun ledet Regnskap Norge i 20 år.
– Man kan vel si at jeg har bred erfaring fra både forretning og forvaltning på mikro- og makronivå. Det er gøy å kunne bruke alt jeg har lært på denne måten, sier Riise.
Hun har dessuten noen styreverv. Bare ett av dem er i en organisasjon som skyter ting opp i verdensrommet, selv om hun bedyrer at også de andre sikter høyt.
Vaktbikkje
Men mer om det litt senere – først skal vi se litt nærmere på Riises hovedgeskjeft. Regelrådet ble etablert i 2016 og skal bidra til at næringslivet ikke rammes av unødvendige byrder fra nytt eller endret regelverk. Rådet er underlagt Næringsdepartementet, men står faglig fritt til å velge saker og si hva de vil.
– Regjeringen har viet ganske mye oppmerksomhet til forenkling, og i en slik prosess er det viktig at resultatene ikke blir spist opp av nye byrder fra nye regler.
Ergo Regelrådet. De skal på den ene siden være vaktbikkje for privat sektor og jobbe for at myndighetenes nye lover og forskrifter ikke belaster næringslivet unødig, og på den andre siden hjelpe dem som lager beslutningsgrunnlag til å gjøre en best mulig jobb.
De skal dessuten følge utviklingen av regelverk nasjonalt og internasjonalt, og være med på å bidra til beste praksis for utforming av lover og regler. Mindre unødvendig belastning på næringslivet gir bedriftene lavere kostnader, som i sin tur gir større overskudd og følgelig høyere skatteinntekter.
– Regelrådet koster rundt 10 millioner kroner i året. Det skal ikke mange forbedringene til før disse pengene, i et samfunnsøkonomisk perspektiv, gir riktig god avkastning, sier Riise.
Internasjonal trend
Et annet argument for etableringen av Regelrådet var at OECD i 2015 gjorde en undersøkelse hvor Norge kom svært dårlig ut hva angår forarbeid og prosesser for arbeid med lover og regler.
Jeg har stor respekt for våre politiske myndigheter. Når de skal vedta lover, regler og forskrifter, er samfunnet tjent med at det skjer på absolutt best mulig grunnlag.
– Jeg har stor respekt for våre politiske myndigheter. Når de skal vedta lover, regler og forskrifter, er samfunnet tjent med at det skjer på absolutt best mulig grunnlag. Sånn er det dessverre ikke i dag. Beslutningsgrunnlagene er rett og slett ikke gode nok.
– Dette er naturligvis ikke unikt for Norge, men de fleste OECD-landene etablerte regelråd eller andre instanser for kvalitetskontroll lenge før oss, og de har allerede vist at denne modellen tjener en hensikt. Vi samarbeider med andre slike råd for å tilegne oss deres erfaringer og utarbeide modeller som kan resultere i god regelverksutvikling, sier Riise.
Hun understreker at det er ekstremt viktig at Regelrådet aldri tar stilling til selve saken – bare til hvordan den er utredet. Politikerne kan fatte akkurat de beslutningene de vil, rådet skal utelukkende sikre at de fatter dem på best mulig grunnlag.
– Vi har én anledning til å uttale oss om innholdet, og det går på at vi kan vurdere hvorvidt nytt eller endret regelverk er utformet på en måte som gjør at målet nås – til en fornuftig kostnad for næringslivet. Det er kraftig kost å lovregulere næringslivet, så når det gjøres, bør det være både veldig viktig og en fornuftig angrepsvinkel, sier hun.
Mangler balltre
Utenrikspolitikken til den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt ble i sin tid oppsummert som «speak softly, and carry a big stick», hvilket løselig kan oversettes til «snakk med innestemme, men ha med et balltre». Regelrådet har bare sine høringsuttalelser å slå i bordet med, og kritikere har brukt denne mangelen på sanksjonsmuligheter til å argumentere mot rådets eksistens.
– Det stemmer at uttalelser er vårt eneste verktøy. Nå i etableringsfasen har vi derfor lagt litt ressurser ned i å bestemme oss for hvordan vi kan utforme og skrive disse – finne vår innestemme, om du vil – sånn at de blir lagt merke til og etterlevd i størst mulig grad.
– Selv om det ennå er tidlig, mener vi faktisk å kunne observere en viss forbedring hos noen av departementene og aktørene vi har med å gjøre.
Hyllet instruksen
For det er ennå tidlig. Regelrådet har bare vært i drift siden juni 2016, men de begynte ikke helt fra null – de hadde regjeringens Utredningsinstruks. Den var for så vidt ingen dårlig start: Politisk redaktør Trine Eilertsen i Aftenposten ble så begeistret at hun skrev «En hyllest til Utredningsinstruksen», en artikkel hun innledet med å si «Jeg ønsker meg en T-skjorte som det står «Utredningsinstruksen» på.»
Det er uvisst om noen i regjeringsapparatet har hatt den nødvendige kombinasjonen av humoristisk sans og representasjonskonto til å innfri Eilertsens ønske, men helt sikkert er det altså at instruksen danner utgangspunktet for rådets vurderinger. Den inneholder blant annet 6 minimumsspørsmål som alle må adresseres. Riise kan imidlertid røpe at dette er en plikt som embetsverket ikke alltid benytter seg av:
– Det er mange utkast som sendes på høring, og vi går gjennom alle som vedrører næringslivet. Da leter vi blant annet etter indikasjoner på om forslagsstiller har identifisert hvorvidt næringslivet vil bli berørt, og i så fall hvilke deler av næringslivet det kan gjelde.
– Andre spørsmål er hvorvidt de har vurdert konsekvensene og eventuelt forsøkt å tallfeste dem, eller om det er vurdert mulige alternativer til en ny lov eller regel. I noen tilfeller må vi også vurdere om vi tror forslaget kommer til å irritere næringslivet, sier hun.
Opptatt av SMB og BSB
Regelrådet plukker ut og prioriterer de viktigste sakene: Vil dette påvirke én bransje vesentlig, eller kanskje flere bransjer ganske mye? I tillegg er det jo slik at noen områder alltid berører mange, som for eksempel skatt, regnskap, finans, HMS og byggesaksregelverket.
– Vi er særlig opptatt av de mellomstore og små bedriftene, og da aller mest de bittesmå bedriftene. Dem er det jo så mange av, og de får relativt sett en større belastning, fordi de har en liten administrasjon.
Ting kan tyde på at innsatsen behøves. Fra Regelrådet begynte sitt arbeid til utgangen av september i år, har de scannet alle nye lover og forskriftssaker som gjelder næringslivet. Dette representerer rundt 200 høringsutkast i andre halvår 2016, 244 i 2017 og 170 i første halvår 2018. I 77 % av tilfellene var ikke effekten for næringslivet adressert/kommentert i det hele tatt, og i rundt 70 % var det ikke utredet alternativer til et lovpålegg eller en regelendring. Ser man på småbedriftene spesifikt, var de i så mye som 80-90 % av tilfellene ikke tatt hensyn til på noen måte.
Riise forteller at såkalte NOU’er («Norges offentlige utredninger», dokumenter som utarbeides av særskilte utvalg oppnevnt av regjeringen) og proposisjoner holder gjennomgående bedre kvalitet enn enkeltsaker, forskriftsendringer og mer tilfeldige forslag.
Det viser seg at det i offentlig sektor, slik tilfellet også er i privat sektor, er veldig viktig at folk med ulik bakgrunn setter seg ned sammen for å samarbeide.
– Det viser seg at det i offentlig sektor, slik tilfellet også er i privat sektor, er veldig viktig at folk med ulik bakgrunn setter seg ned sammen for å samarbeide, slår hun fast.
Trafikklys i mørket
Film- og musikkanmeldere har terninger å trille, Utrykningspolitiet har prikker å påføre, og Mattilsynet tegner smile- eller surefjes. Regelrådet, derimot, deler ut trafikklys når de avgir uttalelse i sakene som betyr mest for næringslivet.
– Rødt lys betyr at saken etter vårt skjønn ikke er tilstrekkelig utredet – altså at den bør trekkes. Gult lys gir vi med et litt bredere spekter, men det betyr generelt sett at forslaget inneholder svakheter, og da pleier vi å utdype disse skriftlig. Grønt lys betyr at det er gjort godt forarbeid.
I sum gir Regelrådets vurderinger av alle disse høringssakene et bilde på utviklingen over tid. Poenget er jo at kvaliteten skal bli bedre, så rådet nøyer seg ikke med å dømme – de gir også veiledning.
– I de tilfellene vi deler ut røde uttalelser, ber vi om et overleveringsmøte hvor vi forklarer årsaken. Stort sett gir dette fine diskusjoner, men noen ganger kan det jo bli litt anstrengt, forteller Riise.
Anstrengt i justis
Én slik anstrengt anledning var da Justisdepartementet i 2017 kom inn i en stim og fikk tre røde lys på rappen. Ett av lysene – rådets dom over departementets innføring av GDPR – var sågar blodrødt.
– GDPR var et EU-direktiv som Norge uansett måtte gjennomføre, men man har alltid litt handlingsrom i implementeringen, og her var hensynet til næringslivet ikke vurdert tilfredsstillende.
– Det var innlysende at GDPR uansett ville bli komplisert for næringslivet, men departementet hadde bare antatt at «organisasjonene rydder opp i dette». De kunne ha gjort en veldig mye bedre jobb på dette området, og lovverket endte da også opp med å bli en enorm belastning for næringslivet, både administrativt og økonomisk, sier Riise.
Oppsiden er at de fleste instansene som har gått gjennom slike overleveringsmøter gjør det bedre etterpå: NVE er blitt bedre, Miljødirektoratet er flinkere nå, Justisdepartementet har skjerpet seg, og også Luftfartstilsynet leverer bedre. Det hører med til historien at OECD slapp en ny utgave av sin undersøkelse i oktober, og sannelig kommer ikke Norge bedre ut her også – delvis med henvisning til etableringen av Regelrådet.
«Out of this world»
Riise er glad i å se at målrettet arbeid gir resultater – også i «hobby»-prosjektene. Hun sitter i styret i regnskapsbyråene Intu Økonomi (i Bodø) og Value Accounting (i Oslo), i førstnevnte som styreleder. Det later likevel til at det som har gitt Riise den aller sterkeste opplevelsen i senere tid, er styrevervet i Andøya Space Center.
– Han Odd Roger (Enoksen, selskapets konsernsjef, red. anm.) ringte og sa jeg måtte skynde meg så jeg fikk være med på utskytningen i slutten av september, og det var en helt fantastisk opplevelse! Det er ganske utrolig at vi i vårt lille land får til å skyte en ni meter lang og 800 kilo tung norskprodusert, miljøvennlig rakett 107,4 kilometer opp i lufta og ut i verdensrommet, sier Riise begeistret.
Ikke et vondt ord om regnskaps- og rådgivningsmiljøene i verken Bodø eller Oslo der altså, men de konkurrerer ikke med Elon Musk, Jeff Bezos eller Richard Branson om å skyte ting ut i stratosfæren sånn som Andøya Space Center gjør.
– Det kan du si, men likevel er det nå sånn at det er regnskapsbyråene som er babyen min. Det er veldig gøy å fortsatt kunne ha en finger med i dette spillet etter såpass lang fartstid i regnskapsbransjen. Grensene mellom romfart og regnskap blir forresten stadig vagere – med den teknologiske utviklingen i bransjen har mange det «steike tøft», men jeg synes det er gøy å følge med. Regnskapsførerne har store muligheter til å hjelpe næringslivet!
---
Fakta: Utredningsinstruksen
Regjeringens instruks for utredninger trådte i kraft 19. februar 2016. Den består av seks spørsmål som alle må følges, og lyder som følger:
- Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
- Hvilke tiltak er relevante?
- Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
- Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
- Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
- Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?