Ny GRFS: Slanket, forenklet og mer moderne

Med ny regnskapsførerlov like rundt hjørnet, er tiden også moden for ny god regnskapsføringsskikk (GRFS). – Det har vært stort engasjement både fra medlemmer og offentlige høringsinstanser om dette, sier Hanne Opsahl i Regnskap Norge.

Del
Når regnskapsførerloven fornyes, må GRFS følge etter. Den er nå klar – i god tid før loven er innført. (Foto: Unsplash.com)

Da arbeidet med den nye versjonen av «Lov om autorisasjon av regnskapsførere» (kalt regnskapsførerloven) ble sparket i gang sent i 2015, var det nok de færreste som så for seg at 2022 skulle ta slutt uten at loven ennå hadde trådt i kraft.

Bransjestandardutvalget (bestående av representanter fra Regnskap Norge, Revisorforeningen og Økonomiforbundet) trodde derfor neppe at de skulle ha sååå god tid på seg da de begynte arbeidet med ny GRFS parallelt med lovarbeidet. Lovutvalgets forslag til ny regnskapsførerlov ble overlevert til Finansdepartementet i slutten av mai 2018.

Det skal medgis at en global pandemi ikke akkurat var egnet til å skape fortgang i noen av disse prosessene, men Bransjestandardutvalget fortet seg i hvert fall med å sende GRFSen på høring vinteren 2021 – for å kunne ha den nye standarden klar samtidig med at loven var på plass. Høsten 2022 er saken kommet til behandling i Stortinget. Mens det endelige lovvedtaket ennå lar vente på seg, er i hvert fall standarden klar til å sjøsettes.

Bestilling på forenkling

11096039.jpg– I arbeidet med den nye standarden hadde vi en klar bestilling på modernisering og forenkling. Det mener jeg vi har klart. Deler av GRFSen var blitt akterutseilt og hadde absolutt behov for oppussing. Det var ikke bare fordi loven fornyes, men like mye fordi mye rundt utøvelsen av faget vårt har forandret seg, særlig på grunn av digitaliseringen, sier Hanne Opsahl, Leder Næringspolitikk i Regnskap Norge.

Et ytre tegn på forandringene er at standarden er vesentlig slanket, fra 37 til 26 sider, som særlig er en konsekvens av at standarden er blitt rendyrket til sitt egentlige formål. Det betyr at omtale av risikostyring, anti-hvitvasking, juridiske betraktninger og annet som er regulert i annet lovverk er tatt ut. Kravene rundt slike forhold forsvinner naturligvis ikke av den grunn, men å ta dem ut bidrar likevel til å gi GRFSen tydeligere avgrensning.

– De materielle forenklingene er kanskje mest synlig i kravene til oppdragsdokumentasjon. Samtidig er standarden på flere steder blitt mer prinsippbasert, som igjen åpner for større fleksibilitet i selve utførelsen av oppdraget. Dette er gjort som en konsekvens av at oppdragene er forskjellige, både i grad av digitalisert regnskapsføring, arbeidsform og samhandling med kundene, sier Opsahl.

– Et godt eksempel på det er at standarden nå sier at regnskapsfører skal «sørge for tilstrekkelig kvalitetssikring av grunnlaget for pliktig regnskapsrapportering». Det kan være ulike metoder som oppfyller det, hvor standarden gir noen eksempler i veiledningen.

Samtidig er oppdragsansvaret definert enda tydeligere, sier hun videre. Det er for såvidt ingen materiell endring. Oppdragsansvaret har vært der hele tiden, men forskjellen nå er at det presiseres og konkretiseres mer.

Kvalitetsstyring og risikobasert tilnærming

Et annet nytt punkt går på forståelse av oppdragsgivers virksomhet. Hovedforutsetningen når man påtar seg et oppdrag, i tillegg til kompetanse og kapasitet, er å ha tilstrekkelig forståelse for virksomheten, slik at man kan innrette oppdraget og kvalitetssikringen på best mulig måte.

– Dette er det mange som har etterlevd, men vi ville likevel ta vilkåret inn i standarden for å løfte det opp som en nødvendig forutsetning, sier Opsahl.

En viktig nyhet i den nye loven, som naturligvis også følges opp i GRFSen, er at regnskapsforetaket må ha en forsvarlig kvalitetsstyring som omfatter retningslinjer og rutiner som sikrer at oppdragene utføres som de skal. Innretningen tilpasses etter virksomhetens omfang og kompleksitet.

Ny GRFS benytter også en mer risikobasert tilnærming på andre områder.

– Dette har vært sterkt etterlyst. Det er forskjell både på små og store regnskapsforetak, og på omfanget av og kompleksiteten i oppdragene. En risikobasert tilnærming åpner mer for å tilpasse kvalitetsstyringen etter foretakets størrelse, kundesammensetning og andre forhold. Det igjen innebærer at standarden har færre fasitsvar enn før på hvordan ting skal gjøres, og at man i større grad må vurdere og tenke mer selv, sier hun.

GRFS nå, lov senere

Selv om ny GRFS ikke kan fastsettes endelig før den nye loven er vedtatt, har bransjestandardutvalget allerede nå valgt å publisere standarden som den foreligger. Det er nok noen som spør seg om ikke det er å sette vogna foran hesten.

– I og med at standarden er såpass endret, er det viktig at bransjen får tid til å sette seg inn i den. Ja, det må tas forbehold om endringer, men det vil nok i tilfelle være endringer av mindre karakter. Vi vet ennå ikke når loven vil tre i kraft, men tiden går uansett fort, så jo raskere en kan begynne å forberede seg til det som kommer, desto bedre, oppfordrer Opsahl.

Dette er Bransjestandardutvalget:

  • Jorunn Grannes (Leder), Soldi Regnskap AS tom. juli 2022, nå Overhalla Betongbygg
  • Karine Olsen, Siffer Økonomi AS
  • Jon Baggetorp, Spydeberg Regnskapslag
  • Torbjørg Kylland, Follo Regnskap SA
  • Jeanette Heyerdahl, AS Revisjon & Skatterådgivning
  • Joselyn Knevelsrud, BDO AS

Regnskap Norge, ved Hanne Opsahl, fungerer som sekretariat for utvalget, og Revisorforeningens Harald Brandsås er observatør.