Ny, nordisk standard for bærekraftsrapportering under arbeid

Verdens stadig økende miljøbevissthet betyr enorme forretningsmuligheter for regnskapsførere, men de kommer ikke av seg selv. Regnskap Norge bidrar nå i arbeidet med å samle et villniss av ulike standarder for miljørapportering til én felles, nordisk standard for små og mellomstore bedrifter.

Hittil i år har Regnskap og Økonomi blant annet skrevet om EUs nye regler for miljørapportering, finansministerens løfter om grønn omstilling og en australsk forfatter som mener regnskapsførerne må trå til for å redde klimaet, kloden og menneskeheten. Denne artikkelen skal handle om en ny, nordisk standard for bærekraftsrapportering som Regnskap Norge har tatt initiativ til sammen med sine søsterorganisasjoner i Sverige og Finland.

– Noen synes kanskje at det er blitt veldig mye miljøsnakk fra Regnskap Norge nå?

– Jeg har registrert at noen mener det, men dette handler like mye om regnskapsførernes lønnsomhet og levedyktighet. Miljø og bærekraft er et tema som stadig flere privatpersoner, næringslivsfolk og politikere engasjerer seg i. Dette engasjementet har ført til en rasende utvikling ikke bare innen lover og regelverk, men også i publikums krav og forventninger til bedrifters fremferd, sier adm. direktør Christine Lundberg Larsen i Regnskap Norge.

– Dette er samtidig et område hvor regnskapsfaget kan spille en veldig viktig rolle, og summa summarum representerer dette derfor store forretningsmuligheter for regnskapsførere og andre med vår type kompetanse. Dette er grunnen til at Regnskap Norge er nødt til å innta en aktiv rolle på to fronter: Vi må bevisstgjøre både organisasjonens medlemmer og deres kunder, og vi må bidra overalt hvor vi kan til at utviklingen i lover og regler sikrer at regnskapsførere kan bidra så effektivt og helhetlig som mulig, sier hun.

Fra 1,7 kloder til 3?

Et av initiativene som Regnskap Norge bidrar med akkurat nå, er arbeidet med en ny, nordisk standard for bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter. Dette har vist seg å være nødvendig etter at FN utviklet Bærekraftsmålene i 2015.

– Brundtland-kommisjonens definisjon av bærekraft fra 1987 står seg godt også i 2020. Det handler fremdeles om å imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine, sier Lundberg Larsen.

– Det klarer vi dessverre ikke i dag. Det menneskelige forbruket er for tiden så stort at det behøves 1,7 jordkloder per år for å produsere til vårt forbruk. Dette er ikke noe vi er på snarlig vei til å få grep om. Tvert imot – hvis dagens utvikling får fortsette, kommer vi til å forbruke tilsvarende tre kloder per år innen 2050, sier hun.

Uheldig rapporteringsmylder

Det er her publikum, investorer og politikere for alvor har våknet opp for at de må stille krav til hvordan bedrifter og næringsliv aktivt bidrar til å snu denne utviklingen. Stadig flere store virksomheter lager derfor årlige bærekraftsrapporter, hvor de gjerne forteller hvilke av FNs 17 bærekraftsmål de har valgt seg ut og deler mer eller mindre sannferdige historier om sin innsats på disse i det forgangne år eller kvartal.

I de beste av disse rapportene kan man overbevises om bedriftens helhjertede engasjement, i de svakeste skimter man bedriftens «cherry picking» og «grønnmaling» mellom linjene på tidvis pinlig manér. Utfordringen er at det finnes et villniss av initiativer, veiledninger, guider og retningslinjer. Dette gjør det tungvint for bedriftene å velge, og vanskelig for dem som bruker regnskapene å sammenligne én bedrift med en annen, poengterer Lundberg Larsen.

– Mye av det eksisterende ramme- og metodeverket er dessuten laget for de store og børsnoterte, og lite er tilpasset de små og mellomstore – som det jo finnes flest av. Hva må disse aktørene synliggjøre for sine kunder og forretningspartnere? Er det hensiktsmessig, og gir det tilstrekkelig verdi til brukerne av informasjonen? Det er for å besvare disse spørsmålene vi nå behøver en omforent, nordisk standard for bærekraftsrapportering, sier hun.

Må lære å gå...

Den inneværende fasen av arbeidet med standarden begynte i april 2020 og skal pågå til februar 2021. Prosjektet er finansiert av Nordic Innovation. Aktørene har gitt seg i kast med enorme mengder dokumentasjon, og de er blant annet inspirert av EUs handlingsplan for overgang til grønn økonomi – som ifølge Lundberg Larsen er VELDIG konkret, detaljert og bra. Hun ser ikke for seg at standarden hun nå er med på å jobbe frem vil leve opp til samme nivå – i hvert fall ikke fra start.

– Nei, første versjon kommer helt sikkert ikke til å være perfekt. Det vil garantert dukke opp ting som må forbedres og metodeutvikles, men sånn er det nødt til å være. Dagens finansregnskap er heller ikke perfekt, og der ligger faktisk litt av styrken i det: Det er en systematisert forenklet representasjon av den virkelige verden, i den forstand at det ligger en etablert metodikk til grunn for å skape en sammenlignbarhet på tvers av ganske ulike selskaper.

Målet med standarden for bærekraftsrapportering er primært å gi bedrifter et minstemål for hva de må rapportere, noe som vil gjøre det enklere å sammenligne selskaper på tvers. Når investorer, offentlige innkjøpere, myndigheter og konsumenter begynner å gjøre nettopp slike sammenligninger, vil flere bedrifter la seg inspirere til å overoppfylle målene for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Når dette begynner å virke – og kanskje også fører med seg andre fordeler – vil flere se oppsiden i å gjøre bærekraftsarbeid til en strategisk bærebjelke i selskapets strategi.

– Det er på denne måten finansregnskapet har utviklet seg gjennom de siste drøyt hundre årene. Det har, med tidvise unntak, belønnet de gode og dyktige aktørene mens det har avslørt og straffet unnasluntrere – selv om det ikke har vært perfekt. Nå er verden avhengig av at vi klarer å fremstille et tilsvarende regime for miljø- og bærekraftsregnskaper: Hvordan bruker bedriften naturressurser? Hvordan belaster de sine omgivelser? Det å bli enige om noen sånne parametre og hvordan vi skal regne oss frem til dem, det er jobben vi nå har tatt fatt på.

---

Fakta

Begrepet Bærekraftig utvikling ble første gang utarbeidet av FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling, som ble ledet av Gro Harlem Brundtland og som i 1987 utarbeidet rapporten «Vår felles framtid», der dette ble definert slik:

Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.