Nye krav til banker som yter forbrukslån

Norske husholdningers gjeld utgjør en av de viktigste sårbarhetene i norsk økonomi. Derfor innføres nye regler for forbrukslån, som bankene må etterleve innen 15. mai.

Del
SLUTT PÅ GALSKAPEN? Nye regler prøver å redusere forbrukslånsfinansierte sydenferier og handleturer. Bankene har frist til 15. mai med å ta dem i bruk. Foto: Unsplash.com

For boliglån har utlånspraksisen vært regulert i forskrift siden 2015, mens forbrukslån har – til manges forundring – vært «fritt vilt». Dette har ført til en sterk økning både i antall aktører som tilbyr slike lån og i den generelle gjeldsveksten, selv om forbrukslån ennå bare utgjør litt over 3 prosent av husholdningenes samlede gjeld.

Problemet er at veksten i denne typen gjeld over flere år har vært dobbelt så høy som den generelle gjeldsveksten, og renteutgiftene på forbrukslån utgjør nå hele 14 prosent av husholdningenes samlede renteutgifter. Denne historisk høye husholdningsgjelden har blitt en av de viktigste sårbarhetene i norsk økonomi.

Regjeringen bekymret

– Kredittkort og andre forbrukslån gir forbrukere handlefrihet, men den raske veksten i forbruksgjelden kommer på toppen av allerede rekordhøy boliggjeld. Det er viktig at vi har gode rammer for bankenes utlånspraksis, både for boliglån og forbrukslån, uttalte finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding da de nye reglene ble kunngjort.

– Retningslinjene fra Finanstilsynet som kom i 2017, har ikke blitt fulgt, og det synes jeg ikke er godt nok. Derfor har vi nå fastsatt krav som alle banker må forholde seg til, sa finansministeren videre.

Regjeringen har fra før av iverksatt en rekke tiltak for å få markedet for forbrukslån til å fungere bedre. Blant annet ble det i 2017 innført strengere krav til markedsføring og fakturering av slike lån. Til sommeren vil informasjon om personers forbruksgjeld være tilgjengelig gjennom gjeldsinformasjonsforetak.

«Små» kredittkort unntatt

Forskriften gjelder ikke for kredittkort med ramme under 25 000 kroner, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før. Forskriften er heller ikke til hinder for å refinansiere eksisterende gjeld, så lenge ikke lånebeløpet eller kundens totale kostnader over lånets løpetid øker. Bestemmelsene gjør dessuten ikke unntak fra finansavtalelovens regler om kredittvurdering og frarådningsplikt.

Forskriften er midlertidig, og skal gjelde til og med 31. desember 2020. Den trer i kraft straks, men bankene får frem til 15. mai 2019 til å tilpasse seg kravene.

---

Fakta: De nye kravene

Regjeringens nye forskrift inneholder blant annet krav til:

  • Betjeningsevne: Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.
  • Gjeld i forhold til inntekt: Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.
  • Avdragsbetaling: Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet som medfører at lånet nedbetales på maksimalt fem år. For rammekreditter (som f.eks. kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.

For å sikre at bankene fortsatt skal kunne utvise skjønn i enkeltsaker, åpner forskriften for at en viss andel av bankens utlån kan bryte med enkeltkravene i forskriften.