Økokrim-sjefen advarer mot direktørsvindel også denne sommeren

Aldri har Økokrim fått flere svindelsaker å jobbe med enn i fjor, og nå stunder det mot høysesong for såkalt direktørsvindel. – Økningen innen bedragerier er en trend, sier Økokrim-sjef Pål Lønset til Regnskap & Økonomi.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
HØYSESONG FOR CEO-SVINDEL: Økokrim-sjef Pål Lønseth sier til Regnskap & Økonomi at det blir mer svindel over hele verden. (Foto: Økokrim)

Nå nærmer mange bedrifter seg den tiden av året da erfarne medarbeidere tar sommerferie og overlater tømmene til vikarer eller kanskje litt mer «juniore» kolleger. Dette har vist seg å være en høyst interessant periode for kjeltringer, svindlere og andre som vil loppe bedriften for penger.

Regnskap & Økonomi har skrevet om dette fenomenet tidligere, men basert blant annet på det høye antallet svindelsaker Økokrim fikk på sitt bord i løpet av fjoråret, er det lett å se for seg at dette vil bli et høyaktuelt problem i år. Mens Økokrim de siste årene fått inn 1-2 svindelsaker årlig, fikk de i 2020 inn hele 15 – tilsvarende mer enn halvparten av alle nye saker.

Global trend

Gjerningspersonene kan sitte helt andre steder i verden mens de begår disse lovbruddene, og det er ofte svært vanskelig å straffeforfølge folk i land langt borte.

Økokrim-sjef Pål Lønseth

Situasjonen med mye fjernjobbing og mange på hjemmekontor gjør at Økokrim-sjef Pål Lønseth i et intervju med Regnskap & Økonomi maner til forsiktighet og årvåkenhet hos alle som utfører økonomiske transaksjoner, ikke minst nå i den forestående ferietiden.

– Økningen innen anmeldte bedragerier som vi så i Norge i fjor, er en del av en internasjonal trend. Faktisk kunngjorde den britiske tenketanken The Royal United Services Institute (RUSI) tidligere i år at de ser veksten i bedragerier som en trussel for rikets sikkerhet, sier Lønseth.

RUSI slo fast at denne typen lovbrudd er den vanligste formen for kriminalitet, og at det koster det britiske samfunnet 190 milliarder pund – tilsvarende rundt 2 billioner kroner. Jo mer penger det er å hente på denne typen kriminalitet, desto mer avanserte kan de kriminelle aktørene koste på seg å være, og dette er kriminalitet som det er utfordrende for politiet å slå ned på.

– Slik kriminalitet skjer nå nesten alltid ved hjelp av digitale verktøy, enten til å lure offeret, gjennomføre selve bedrageriet, til å sikre utbyttet fra den straffbare handlingen, eller for å hvitvaske pengene. Dette gjør det mulig for gjerningspersonene å sitte helt andre steder i verden mens de begår disse lovbruddene, og det er ofte svært vanskelig å straffeforfølge folk som befinner seg i land langt borte, slår Lønseth fast.

Tips mot direktørsvindel

Da Regnskap & Økonomi skrev om dette fenomenet for tre år siden, fikk vi noen tips fra rådgiver Anne Dybo i Økokrim. Disse står seg like godt den dag i dag:

  • Vær bevisst på hva bedriften legger ut på sin hjemmeside og på profilsider på sosiale medier. Kjeltringer kan lett snappe opp et navn og en tittel her, et arrangement og en deltagerliste der, en kontrakt eller forretningsforbindelse på et tredje sted og så koke sammen en svært overbevisende historie på dette. Det kan gjøre svindel vanskelig å avsløre.
  • Av samme årsak bør ikke ansatte godta hva som helst av invitasjoner på Facebook og LinkedIn – hvis et ukjent navn fremstår som en felles forbindelse på et sosialt nettverk, kan det bidra til å bygge legitimitet til en historie som den nevnt over.
  • Nyansatte bør være spesielt på vakt, særlig hvis e-posten prøver å instruere noen til å foreta en hastebetaling i ferietider, hvis sjefen er på reise, eller hvis kommunikasjon eller betalingsstrømmer skal gå via nye eller uvante kanaler.
  • Hvis du som regnskapsmedarbeider mottar en e-post hvor en overordnet ber deg om å utbetale penger, bør du dobbeltsjekke e-postadressen bak avsenderens navn grundig – e-posten kan gå til en annen adresse enn den som ligger bak. Det kan fort lønne seg å dobbeltsjekke ordren via sms eller en rask telefonsamtale.
  • Trykk ikke på «reply»-tasten – eller hvis du gjør det, bør du slette adressen som dukker opp og bytte den ut med sjefens ekte adresse sånn den står oppført i internkatalogen. IKKE foreta utbetalinger uten at du har fått dem sikkert bekreftet i andre kanaler.
  • Bedriften bør sørge for å lære sine ansatte opp i enkle sikkerhetsrutiner, spesielt før ferier og høytider. Den enkelte ansatte bør imidlertid også ta et individuelt ansvar for å gjøre seg kjent med hvordan man avslører enkle forsøk på svindel. Spør en IT-ressurs eller IT-kyndig hvis du ikke er trygg på dette.