Oppdragsansvaret er endret – hva betyr det i praksis?

Fra nyttår er oppdragsansvaret tydeligere spesifisert i regelverket, men hvert enkelt regnskapsforetak må likevel finne ut hva det betyr for dem. – For oss er det viktig at alle i forstår hvilket ansvar den enkelte leder og medarbeider i organisasjonen har, sier leder for kvalitet i Aider, Stian Haraldsen.

Rollen som oppdragsansvarlig har alltid hatt ansvaret for at et regnskapsoppdrag utføres i tråd med både lovkrav og GRFS.

I den nye regnskapsførerloven og den tilhørende GRFS’en som trådte i kraft fra nyttår, er det innført tydelige(re) definisjoner av hva oppdragsansvaret innebærer. For eksempel er GRFSen nå utvidet med et nytt punkt (5.2, om oppdragsutførelsen) hvor det presiseres at den oppdragsansvarlige skal ivareta kvalitetsstyringen og sørge for tilstrekkelig kvalitetssikring på oppdraget.

Standarden forutsetter også at den oppdragsansvarlige er aktivt involvert i oppdragsutførelsen, og setter av tilstrekkelig tid og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Som del av kvalitetssikringen er det også nevnt et knippe konkrete kontrollhandlinger som må gjennomføres minst én gang i året.

Endringene i lov og GRFS skal ikke som sådan innebære flere eller strengere krav enn tidligere, men alt er nå spesifisert på en måte som gjør at den oppdragsansvarlige ikke kan rette pekefingeren mot noen andre dersom et oppdrag får etterspill.

En klar fordel

Hva betyr så dette i praksis for dem som gjør jobben? Leder for kvalitet i Aider, Stian Haraldsen, forteller at Aider har jobbet mye med å tolke den nye regnskapsførerloven og GRFS. Selskapet har nå lagt en plan for implementering av nytt regelverk, og denne planen vil bli rullet ut i løpet av 2023.

– Jeg er usikker på om det reelle ansvaret i realiteten er noe større enn tidligere. Vi ser imidlertid at den nye loven er mer detaljert enn den gamle, og at den gir en tydeligere presisering av de oppgavene som påhviler både regnskapsselskapet og den enkelte oppdragsansvarlige. Dét mener vi er en klar fordel, sier Stian Haraldsen.

– Vi har nå oppdatert våre stillingsbeskrivelser og utarbeidet interne kurs for ledere og for oppdragsansvarlige. Dette for å tydeliggjøre ansvaret som ligger på den enkelte og for gi våre medarbeider på alle nivåer nødvendige kunnskap om regelverket. For oss er det viktig at alle forstår hvilket ansvar den enkelte leder og medarbeider i organisasjonen har. Det er også viktig å gi en tydelig veiledning til hvordan loven skal tolkes, sier Haraldsen.

Og bakom nynner Finanstilsynet

Lovens § 6-3 detaljerer nå hvordan Finanstilsynet kan ilegge gebyrer for overtredelser på lovens kapittel 4 (om organisering av virksomheten) og kapittel 5 (om regnskapsoppdraget): Foretaket kan ilegges et overtredelsesgebyr på inntil 2 prosent av samlet årsomsetning (avgrenset oppad til 10 millioner kroner), mens tilsvarende gebyrgrense for personer er inntil 1 million kroner.

– Det at Finanstilsynet nå har anledning til å gi overtredelsesgebyr til den enkelte statsautoriserte regnskapsfører kan virke skremmende for mange oppdragsansvarlige. Vår oppgave som arbeidsgiver er å sørge for gi den enkelte kunnskap om regelverket og mulighet for å jobbe sammen i team med tilgang på spisskompetanse, så man ikke er alene om vurderinger. Dette gir trygghet for at man har en arbeidsgiver som tar ansvar, slik at man ikke havner i en situasjon hvor man bryter loven. Vi jobber allerede på denne måten, og tror derfor ikke at dette vil ha store praktiske konsekvenser hos oss, sier Haraldsen.