Regjeringen stiller krav til miljørapportering og -rydding
Tre ministre stilte seg sent i mai bak ulike tiltak som skjerper miljøkravene til norske foretak. Blant annet får det offentlige nå lovhjemmel til å kreve renter dersom de ansvarlige for forurensing ikke gjør opp for seg etterpå.
30. juli i 2009 gikk det fullastede tankskipet «Full City» på grunn i fjæra utenfor Langesund. Man lyktes med å samle opp mye av de totalt 1 154 tonnene med olje skipet var lastet med, men 191 tonn skylte inn over strendene og det øvrige miljøet. Under oppryddingen ble rundt 3 000 tonn tilgriset avfall levert til deponering, og sluttregningen for ryddeaksjonen endte på rundt en kvart milliard kroner.
Det er et internasjonalt anerkjent prinsipp at den som forurenser skal bære kostnadene ved forurensningen – ikke samfunnet. Av ulike årsaker fikk ikke skipets reder regningen for oppryddingsaksjonen før i 2012, og rederen – som lenge var godt kjent med det vesentligste av Kystverkets kostnader i forbindelse med oppryddingen – fikk dermed en utilsiktet rentefri kreditt i perioden.
Avsavnsrente
Verdien av denne rentefordelen ble anslått til rundt 25 millioner kroner, og statens krav til å få denne såkalte «avsavnsrenten» godtgjort fra reder, ble slått fast i en lagmannsrettsdom i 2015. Nå er den også implementert i lovs form:
– Endringene som nå er gjort i forurensningsloven er viktige for å sikre at den ansvarlige forurenseren betaler, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn da han sammen med samferdselsminister Knut Arild Hareide nylig kunngjorde endringer i forurensningsloven – med bakgrunn i erfaringene blant annet fra Full City-hendelsen.
Myndighetene har hele tiden hatt anledning til å sette i gang oppryddingstiltak selv og kreve kostnadene dekket av den forurensende part i etterkant, men denne endringen gir staten lovhjemmel til å kreve avsavnsrente – i form av NIBOR pluss fire prosentpoeng – også i perioden før det kan kreves forsinkelsesrente.
«Formalisert støtte»
Finansminister Jan Tore Sanner kom også på banen samme dag som hans kolleger kunngjorde avsavnsrenten. Han sendte ut en pressemelding i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen hvor han blant annet uttalte følgende:
– Bedre selskapsrapportering er avgjørende for at finansforetak og investorer skal kunne vurdere klimarisiko, og har stor betydning også for myndighetenes arbeid. Fremover vil dette bli enda viktigere. Regjeringen har siden 2019 uttrykt en forventning om at store norske foretak følger TCFD-anbefalingene i sin selskapsrapportering, og nå formaliserer vi denne støtten, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
Sanners kunngjøring gjorde det ikke helt lett å forstå hva formaliseringen egentlig innebærer, men det betyr i hvert fall at «Government of Norway» nå står listet opp blant et stort antall private aktører og andre lands regjeringer på TCFDs offisielle liste over aktører som støtter anbefalingene (like over Sverige, som sammen med UK kunngjorde sin støtte i desember 2017). 24 andre norske aktører og foretak har tidligere formalisert sin støtte.
TCFD står for Task Force on Climate-related Financial Disclosures, et initiativ som det internasjonale Financial Stability Board (FSB) har satt i gang med basis i Parisavtalen og 1,5-gradersmålet. Hans Christian Ellefsen, Leder teknologi og innovasjon i Regnskap Norge, skrev en sak om hva TCFD-standarden betyr for regnskapsføren i februar 2020.