Regnskapsbransjen behøver ikke stå bom stille på rådgivning

Forholdet norske bedrifter har til sin regnskapsfører, ville mange konsulenter gitt hva som helst for. Likevel står rådgivningstjenester som andel av bransjens omsetning stille. – Det handler egentlig bare om å snakke med kundene, sier ekstern ekspert.

I 1985 skrev Regnskap Norge i sin medlemspublikasjon at «konsulentvirksomheten blir bare mer og mer viktig» for regnskapsbransjen.

I 2018, altså 33 år senere, viste Regnskap Norges undersøkelser at rådgivningstjenester fremdeles bare utgjorde 7,5 prosent av bransjens samlede omsetning. Men rådgivning har fått fornyet fokus i de seneste årene, og gjennom 2022-undersøkelsen ble det avdekket at denne andelen nå har steget.

...til 8,0 prosent av omsetningen. Hvilket i praksis vil si at andelen samlet sett har stått bom stille. Men det er faktisk verre enn som så, fordi andelen er nokså ujevnt fordelt blant aktørene i bransjen.

Gunstig posisjon

– Vi ser at hos de store regnskapsbedriftene, altså de som har over 50 ansatte, ligger andelen en god del høyere – der er den helt oppe i 15 prosent. Det betyr at andelen hos de små, og særlig de minste, da er veldig mye lavere, sier Svein Austheim, Fagansvarlig Analyse i Regnskap Norge om utviklingen.

På én måte er dette kanskje ikke så rart. Over hele landet sliter både store og små regnskapsbedrifter med å rekruttere folk til å håndtere en økende oppdragsmengde. Under et slikt påtrykk kan det være krevende å satse på å løfte ansatte over i nye satsingsområder.

På en annen måte er det likevel lite fremtidsrettet. Lønnsøkningen for regnskapsfolk har ligget høyere enn prisøkningen på regnskapstjenester, og det betyr at regnskapsbedriftene før eller siden kommer til å måtte gjøre noe for å sikre fortsatt lønnsomhet. Én unik verdi regnskapsbedriftene sitter på, er et unikt tett forhold til kundene. Dette er noe som mange i etablerte konsulentmiljøer er svært misunnelige på.

Stort behov hos mange

Terje Nøstdal er gründer og hovedeier i konsulentselskapet Belief Group, og selv om han ikke vil si at han er misunnelig på regnskapsbedriftene, har han ganske klare tanker om hvorfor en slik relasjon er et godt utgangspunkt:

– Vår erfaring er at mange små og mellomstore bedrifter hverken har tradisjon, vilje eller økonomi til å «slippe inn» konsulenter som kan hjelpe dem med å adressere utfordringer de står overfor. Det et konsulentselskap som for eksempel Belief mangler, er noe regnskapsførerne har allerede; en etablert kontakt med bedriftene, og en tradisjon for å bli lyttet til når det gjelder forhold som har avgjørende betydning for virksomheten.

– Dette gjør at regnskapsbedriftene har en gylden anledning til å være en katalysator for samtaler som mange selskaper har et absolutt behov for, og de kan dermed bidra til at bærekraft kommer på agendaen også hos disse selskapene, sier han.

Så spør du kanskje hvilke bedrifter dette gjelder, og hvorfor er bærekraft viktig for dem?

– Dette er noe som egentlig alle bedrifter må forholde seg til i større eller mindre grad. Det er viktig for bedrifter som har, eller kan komme til å ha, behov for finansiering i form av banklån eller fremmedkapital. Og det gjelder alle som leverer – eller ønsker å levere – tjenester eller produkter til staten, fylker eller kommuner. Vi kan også ta med bedrifter som har eksterne investorer eller større private bedrifter blant kundene sine, fordi slike storbedrifter pålegges nå stadig strengere krav til å ha kontroll på sine underleverandører, forteller Nøstdal.

Starten på samtalen

Fordi så mange selskaper trenger rådgivning på dette området, og fordi regnskapsbedriftene er i en unik posisjon til å kunne levere dette, har faktisk Nøstdal samarbeidet med Regnskap Norge for å lage et tretimers nettkurs. Det viser i detalj hvordan en regnskapsbedrift bør legge opp en samtale med kundene – for å hjelpe dem med avdekke muligheter og utfordringer på bærekraftsområdet, og i forlengelsen av dette kunne tilby relevante tjenester som hjelper dem i deres konkrete situasjon.

– Kurset er delt inn i fire faser, hvorav den første er hvordan du som regnskapsfører bør forberede deg på samtalen. De to neste fasene er hvordan selve samtalen skal legges opp – først en situasjonsanalyse og så en diskusjon om hvilke tiltak som kan være riktigst for den aktuelle bedriften. Den fjerde og siste fasen er så en evaluering – hva snakket vi egentlig om, og hva kan være riktig for bedriften å gå videre med, basert på konklusjonene fra samtalen, sier han.

For selv om behovene vil variere litt fra bedrift til bedrift, er Nøstdal ikke i tvil om at de finnes – og at det er viktigere enn noensinne å gå løs på dem. Han viser blant annet til at usikker tilgang og svingende priser på kraft og råvarer gjør det er viktig for bedrifter å unngå svinn og sikre fornuftig drift. Samtidig har regjeringens eierskapsmelding vist hvordan det offentlige kommer til å kreve veldig mye mer av næringslivet på bærekraftssiden.

– Enn så lenge er vi på et stadium hvor kunder – enten det er store, private aktører eller offentlige innkjøpere – vil regne det som en god begynnelse at bedriften kan fremlegge pålitelig dokumentasjon på sitt klimaavtrykk og vise til realistiske planer for hvordan de tenker å redusere det avtrykket. Men på ett eller annet tidspunkt blir det for vanskelig å snakke seg bort fra at bedriften ikke engang har satt i gang, sier han.

Ikke uoverstigelig

Det å gjennomføre slik rådgivning vil naturligvis kreve litt innstudering av ny kunnskap, men som tidligere nevnt ligger dette tett opptil det som allerede er regnskapsbedriftenes kjernevirksomhet: pålitelig og troverdig systematisering og rapportering av utviklingen i kundens virksomhet – men her målt i CO2 og klimautslipp heller enn i kroner og øre.

Nøstdal er nøye med å understreke at regnskapsbedriftene ikke behøver å sitte på alle svarene, man kommer langt med et oppriktig ønske om å hjelpe kundene med å komme i gang. Evnen til å stille gode spørsmål er et godt steg på veien til å hjelpe kundene til å kunne forbli levedyktige i en hverdag med nye rapporteringskrav.

– For selve samtalen bruker vi et rammeverk som er basert på FNs bærekraftsmål, men kategorisert etter temaer som bedriften kan kjenne seg igjen i og som folk forstår. Deretter bruker vi dette til å se nærmere på hvilke bærekraftsmål bedriften faktisk kan påvirke.

– Ambisjonen med hele kurset er å hjelpe både regnskapsbedriften og kunden til å komme i gang med arbeidet. Igjen – det viktigste nå er at kundene deres setter seg konkrete mål og begynner arbeidet, ikke at de skal bli eksperter på alt som har med klima og bærekraft å gjøre. Et godt startpunkt kan være å identifisere de bra tingene bedriften allerede gjør, forsterke disse og finne flere gode ting å ta tak i, sier han.

Og dersom norske regnskapsbedrifter i prosessen kan styrke sin omsetning gjennom å satse mer målrettet på rådgivningstjenester – og kanskje til og med øke lønnsomheten i prosessen – må jo det være bra både for regnskapsføreren og for bedriftene de hjelper, mener Nøstdal.