Regnskapsbransjens «Long Covid»

Selv med pandemien overstått, sliter noen – også i regnskapsbransjen – ennå med ettervirkningene. Erfaringer herfra kan være nyttige påminnnelser for alle.

Del
Overholdte tidsfrister og en tydelig formulert oppdragsavtale er alltid viktig, selv når en pandemi rammer landet. (Illustrasjonsfoto: Espen Kvalheim)

De fleste av oss har nå lagt pandemien bak seg.

Joda, den dukker opp i nyhetsbildet fra tid til annen, men vi kan samles til møter fysisk igjen, folk kan stå litt tettere, og nasjonen er tilbake til at munnbind er vanligst blant helsepersonell. Mye er tilbake til normalen.

Men ikke alle i regnskapsbransjen er ferdig med Covid-19. Noen holder ennå på med kunder som kanskje ikke fikk den kompensasjonen de kunne ha fått gjennom de statlige støtteordninger innført under pandemien. Flere av disse ble innført på kort tid og med korte tidsfrister, og det ser ut til at det kan ha gått litt fort i svingene også hos noen av regnskapsførerne som hjalp kundene sine mens dette sto på.

Dette handler det om

Det første regnskapsforetak gjør – eller bør gjøre – når de mottar varsel om erstatningskrav eller et faktisk erstatningskrav fra en «misfornøyd» kunde, er å melde inn skaden til Gjensidige Forsikring via Regnskap Norges nettsider.

Ofte ringer de imidlertid først til Cathrine Edvardsdal. Hun er jurist og jobber på ansvarsavdelingen i Gjensidige Forsikring, med profesjonsansvarsforsikringen som Regnskap Norge har tegnet der.

– Spørsmålet de stiller er ofte «hva gjør vi nå»? Da snakker vi vanligvis litt om hva den konkrete saken handler om, men svaret er alltid at de må melde skaden inn via nettsidene til Regnskap Norge. Det er nemlig slik at hver eneste sak er unik, og man må klargjøre de faktiske forholdene i akkurat denne konkrete saken før man kan gi et forsvarlig svar på om det her foreligger et erstatningsansvar, sier hun.

– Alle saker er forskjellige når man dykker dypere inn i detaljene. Selv om to saker kan se like ut fra utsiden, kan det være små nyanser som fører til at de ender med helt ulike resultater, sier hun.

Men selv om sakene er aldri så forskjellige, er det ett fellestrekk som kan gjøre det vanskelig for regnskapsbedriften, og det er hvis regnskapsføreren har oversittet en frist.

– Hvis oppdragsavtalen er klar, og regnskapsfører ikke har overholdt de nødvendige tidsfristene, er det vanskelig å komme unna ansvar. Dette har vært tilfelle i flere av sakene som har med kompensasjonsordningene å gjøre, sier hun.

Viktig å dokumentere

En annen vanlig problemstilling i saker som har med kompensasjonsordningene å gjøre, er at noen regnskapsførere ser ut til å ha trodd at de kunne ettersende detaljer og endre på en søknad. Med støtteordningene – hvor også tidsfristene ble praktisert svært strengt – har dette ikke vært mulig.

Det har også hendt at regnskapsfører og kunde har helt forskjellig oppfatning om hvorvidt regnskapsfører i det hele tatt har påtatt seg oppdraget med å søke om kompensasjon på kundens vegne. Dialog kan ha gått muntlig eller via sms, og det kan være vanskelig å få oversikt over de faktiske forholdene i ettertid – men Edvardsdal forteller at detaljer kan ha mye å si for utfallet av den enkelte sak.

– Det har ikke forekommet veldig ofte, men jeg har noen saker hvor det står ord mot ord mellom partene om hvem som hadde ansvaret for å fylle ut og levere inn søknaden. Da er det slik at dersom det ikke er avtalt mellom regnskapsføreren og kunden at dette er noe regnskapsfører påtok seg, så foreligger det heller ikke noe erstatningsansvar, sier hun.

– Lærdommen er ikke bare at tidsfrister må sjekkes og overholdes, men også at du som regnskapsfører må sørge for en god oppdragsavtale med kunden hvor det går klart frem hva du har påtatt deg å bistå kunden med, sier Edvardsdal.