Regnskapsføreren - før og nå

25 år etter at regnskapsførerloven ble innført, kan det være nyttig å se på endringene bransjen har gjennomgått siden – og på hvorfor loven nå er moden for en oppgradering.

Frem til 1993, da regnskapsførerloven trådte i kraft, kunne hvem som helst tilby sine tjenester som regnskapsfører.

Ett av målene med den nye loven var derfor å gi småbedrifter bedre tilgang på kompetent hjelp. Det er ikke lett å vite om det satt halvstuderte røvere gjemt bak brede kassadagbøker og nynnet med hver gang Bryan Adams sang sin store nr. 1-hit «Please forgive me» på radioen den høsten, men det må kunne slås fast at utviklingen har gått i den retning lovgiverne håpet.

Omfattende vekst

Medlemmene i Regnskap Norge, som på den tid het NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) betjente over 80 000 næringslivskunder året etter at regnskapsførerloven ble virksom. Det ble samtidig anslått at over halvparten av alle foretak i Norge brukte ekstern ekspertise til regnskaps- og økonomiarbeid.

Siden har både norsk næringsliv og regnskapsbransjen økt i omfang. Fra regnskapsførerforskriften kom i 1999, er antallet personer med autorisasjon som regnskapsfører mer enn doblet fra 5 000 til godt over 11 000, og over 2 800 selskaper er nå autorisert. I tillegg er det rundt tusen som driver som enkeltpersonforetak.

Disse virksomhetene leverer regnskapstjenester til samlet sett over 400 000 bedrifter, tilsvarende 70 % av næringslivet i Norge. Selv mange av landets større virksomheter har nå, helt eller delvis, satt ut regnskapet sitt til eksterne aktører.

25 år med utvikling

Men mye har skjedd på de 25 årene som er gått siden vi fikk loven. Riktignok var kassadagbøkene på vikende front allerede i 1993, men nå har IT-verktøy blitt helt avgjørende for leveransen av regnskapstjenester, og er integrert i kundens virksomhet på helt andre måter.

Regnskapsførerne har også blitt pålagt nye og mer omfattende profesjonskrav. Gjennom de siste tiårene er de blitt underlagt standarden for god regnskapsføringsskikk, hvitvaskingsloven og risikostyringsforskriften, for å nevne noen.

Selv om bransjen fortsatt består av mange små og mellomstore regnskapsbedrifter, har det gjennom årene også vokst frem en rekke store regnskapsselskaper som trekker både profesjonalisering og markedstilgang opp.

Samtidig er næringslivet blitt mer spesialisert og sammensatt. Kompleksiteten i forretningsmodeller og –prosesser øker, og bedriftene underlegges regelverk som gjerne er både omfattende og gjenstand for hyppige endringer.

Trenger oppussing

Det er blant annet disse utviklingstrekkene som ligger til grunn når regnskapsførerloven nå skal oppdateres og moderniseres. Det ble sent i 2015 satt ned et utvalg for å utrede både revisor- og regnskapsførerloven, og der sitter blant andre Hanne Opsahl, leder for Kommunikasjon og næringspolitikk i Regnskap Norge.

– Målsetningen med vårt arbeid i lovutvalget har vært å bevare, styrke og modernisere regnskapsførerloven, med fokus på å sikre både kvalitet i regnskapsleveransen og verdi for kunden. Dette har vi gjort i tett dialog med våre medlemmer, forteller hun.

Synspunktene har vært behandlet av medlemmene på en rekke ulike arenaer, og Opsahl forteller at foreningen har vunnet frem med flere av de sentrale punktene det er jobbet for i utvalget.

Utredningen ble avlevert til Finansdepartementet 29. mai. Det endelige utfallet vil vi imidlertid ikke vite før Stortinget har sagt sitt. Før det skal utredningen på høring. Det vil anslås at ny lov tidligst kommer i 2019/2020.

---

Den nye regnskapsførerloven

Her er noen av punktene som har vært Regnskap Norges viktigste mål i arbeidet med den nye regnskapsførerloven:

• At det opprettholdes en tydelig rolledeling mellom regnskapsfører og revisor, der regnskapsfører er kundens hjelper og rådgiver og revisor allmennhetens kontrollør.
• Dagens grunnlag for autorisasjonsplikt opprettholdes, med teknologinøytral forståelse.
• Økt fokus på regnskapsforetaket i loven, med tydelighet i kravene til virksomheten (virksomheten må sørge for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, samt system for kvalitetsstyring).
• Å få fjernet kravet om at daglig leder i et regnskapsførerforetak må være autorisert Utdannings- og praksiskrav tilpasset utviklingen og nye behov.
• Større grad av fleksibilitet i etterutdanningskravet, blant annet gjennom at det ikke låses til antall timer i særskilte emner.