Regnskapsføreren i en ny virkelighet – mer enn bare tall
Regnskapsførerens rolle har tradisjonelt vært forankret i økonomisk rapportering og etterlevelse av regelverk. Nå krever nye reguleringer også kompetanse innen bærekraft. Dette stiller nye krav til både regnskapsbransjen, selskapene og utdanningen av regnskapsførere.
Forskning har lenge vist at regnskapsføreren har en nøkkelrolle i samfunnet. Nå reiser det seg nye spørsmål i lys av utviklingen:
- Hva skjer når selskaper velger bort statsautoriserte regnskapsførere?
- Hvordan endres regnskapsforetakenes rolle med krav til bærekraftsrapportering?
- Og hva betyr kundens størrelse og bransje for hvordan bærekraftsrapportering implementeres?
Fordi regelverket er i stadig endring, finnes det lite oppdatert empiri. For å fylle dette kunnskapsgapet har Carmen Olsen veiledet seks studentoppgaver våren 2025 ved Handelshøgskolen ved HVL. Oppgavene gir et oppdatert bilde av situasjonen slik den oppleves ute i virksomhetene. Aider har bidtatt med verdifull støtte til studentene som har skrevet bacheloroppgaver med særlig fokus på regnskapsførens rolle.
Carmen Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og førsteamanuensis II ved Universitet i Innlandet (INN). Hun er aktuell med boken Regnskapsføring og bærekraftsrapportering – bygg bro mellom profitt og planeten. I artikkelen, som Olsen har skreve, inngår fem bacheloroppgaver og én masteroppgave, som hun har veiledet.
Kompetansemangel og risiko i SMB-markedet
Flere av studentoppgavene peker på klare utfordringer for små og mellomstore bedrifter (SMB) som ikke benytter statsautoriserte regnskapsførere. Manglende kompetanse hos interne regnskapsførere eller ledere fører ofte til redusert regnskapskvalitet, svakere økonomistyring og brudd på regelverk. Det skaper risiko både for selskapene selv og for samfunnet som helhet.
Selv om intern regnskapsføring kan gi bedre innsikt i daglig drift, avhenger kvaliteten i stor grad av tilgangen på riktig kompetanse og bevissthet om gjeldende regler. Flere virksomheter rapporterer at de er avhengige av eksterne kontrollfunksjoner som revisor for å sikre etterlevelse.
Bærekraftsrapportering påvirker store aktører i regnskapsbransjen
Med innføringen av EU-direktivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) skjerpes kravene til bærekraftsrapportering betydelig. Dette får direkte konsekvenser for regnskapsforetakene, som nå må tilegne seg ny kompetanse, etablere bærekraftsteam og utvikle nye tjenester.
Studentenes undersøkelser viser at store regnskapsforetak allerede har begynt å tilby bærekraftstjenester, mens mindre aktører fortsatt er i startfasen. Bærekraftsrapportering påvirker ikke bare oppgavesammensetningen, men også dialogen med kunden – der regnskapsføreren blir en viktig rådgiver.
Bransjeforskjeller og kapasitetsutfordringer hos selskapene
En bachelor- og én masteroppgave tar for seg hvordan bærekraftsrapportering praktiseres i bygg- og anleggsbransjen, det vil si et kundeperspektiv. Resultatene viser betydelige forskjeller mellom små og store aktører. Store bedrifter har etablert systemer og dedikerte team, mens mindre aktører ofte mangler både tid, kompetanse og systemstøtte. Regelverkets kompleksitet og ressurskrav gjør rapporteringsarbeidet særlig krevende for de minste.
De seks studentoppgavene gir oss verdifull innsikt i hvordan regnskapsbransjen møter en ny virkelighet. Oppgavene gir et innblikk i praksisfeltet, sett fra et akademisk perspektiv.
Ikke bare knallknusere
Fremtidens regnskapsfører vil ikke lenger bare være en tallknuser, men ser på seg selv som en rådgiver i både økonomiske og bærekraftige spørsmål. For regnskapsbransjen betyr dette behov for kontinuerlig kompetanseutvikling og tett samarbeid mellom utdanning, næringsliv og regulerende myndigheter.
Detaljene rundt hvordan studentene har kommet frem til disse funnene er basert på arbeidet til fem nye bacheloroppgaver innen spesialiseringen regnskapsføring, samt én masteroppgave ved Handelshøgskolen HVL. Nedenfor presenteres sammendragene til studentenes arbeid.
En intervjustudie om konsekvenser av regnskapsføring uten en statsautorisert regnskapsfører av Linn Sørgård
Bachelor i økonomi og administrasjon ved Handelshøgskolen HVL, med fordypning i regnskap og skatt- Innleveringsdato: 15.05.2025
Jeg har i denne bacheloroppgaven undersøkt hvilke konsekvenser det får at regnskapsføring utføres uten en statsautorisert regnskapsfører. Dette er en aktuell problemstilling gitt at det ikke eksisterer en plikt til å engasjere regnskapsfører, samtidig som bokførings- og regnskapspliktige må forholde seg til et omfattende lov- og regelverk.
Tre elementer
For å undersøke denne tematikken har jeg valgt å ta utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har statsautoriserte regnskapsførere med små og mellomstore bedrifter som selv har utført regnskapsføringen? Som teoretisk kontekst er det blitt benyttet Olsens rammeverk for regnskapsføring, med fokus på verdien av kunnskaper om lov og regelverk når det gjelder kvaliteten på regnskapsføringen.
Videre har de tre elementene av regnskapsføring , slik lovgiver definerer dette begrepet, vært sentrale. Dette er plikter etter bokføringsteoretiske rammeverk for regnskapsføring (2024), plikter etter regnskapsloven og pliktig regnskapsrapportering.
Intervjuet regnskapsførere
For å besvare forskingsspørsmålet har det blitt benyttet en kvalitativ metode med uformelle intervju som framgangsmåte for å samle inn data. Denne metodiske tilnærmingen er valgt fordi det muliggjør et fleksibelt dypdykk som egner seg til problemstillingen.
I alt har jeg intervjuet 7 statsautoriserte regnskapsførere som har delt interessante perspektiver og erfaringer. I sum viser studien at basert på de statsautorisertes erfaringer har ikke små og mellomstore bedrifter tilstrekkelige kunnskaper for å sørge for adekvat kvalitet i regnskapsføringen.
Dette funnet harmonerer med det teoretiske rammeverket oppgaven bygger på, og viser dessuten at dette medfører en rekke uheldige konsekvenser både for virksomhetene og eksterne parter.
Utfordringer små og mellom store selskaper står overfor når de ikke benytter statsautoriserte regnskapsførere på Vestlandet: en intervjustudie av Nermin Celik & Ida Lunde Slettemark
Bachelor i økonomi og administrasjon ved Handelshøgskolen HVL, med fordypning i regnskap og skatt - Innleveringsdato: 15.05.25
Formålet med bacheloroppgaven er å undersøke hvilke utfordringer små og mellomstore selskaper står overfor knyttet til regnskapspraksis, økonomistyring, regnskapskvalitet og etterlevelse av lover og regler når de ikke benytter statsautoriserte regnskapsførere.
Gjennom bruk av prinsipal-agentteorien, interessentteorien og beslutningsmodellen har vi forsøkt å besvare følgende problemstilling: «På hvilken måte kan fraværet av statsautoriserte regnskapsførere påvirke regnskapspraksis, økonomistyring, kvalitet og etterlevelse av regelverk i små og mellomstore selskaper?»
Manglende kontroll
Problemstillingen er tett knyttet til selskapslederens erfaringer og oppfatninger, som er innhentet gjennom kvalitative semistrukturerte dybdeintervjuer. Datagrunnlaget omfatter seks informanter fra ledere i seks ulike virksomheter i Vestland fylke.
Gjennom en kombinasjon av snøballmetoden og formålsrettet utvalg ble tre ledere fra regnskapsforetak og tre ledere fra virksomheter med intern regnskapsføring rekruttert. Analysen er gjennomført ved bruk av tematisk analyse basert på stegvis deduktiv induktiv metode (SDI).
Hovedfunnene resulterer i at de største utfordringene små- og mellomstore virksomheter kan møte er manglende kontroll og regnskapskompetanse som kan påvirke både økonomistyring, kvalitet og etterlevelse av lovverk. Manglende kompetanse kan føre til lavere effektivitet i regnskapssystemene, vanskeligheter med å tolke regelverket og økt risiko for feil i bokføringen.
Frister
Begrenset regnskapskompetanse gjør det krevende å bruke enkle regnskapssystemer effektivt. Intern regnskapsføring gir bedre innsikt i daglig drift i SMB, men mellomstore virksomheter i flere bransjer sliter ofte med å tolke regelverket riktig, særlig innen merverdiavgift, regnskapsloven og deklarasjoner, selv med autoriserte regnskapsførere ansatt.
Digitale regnskapssystemer forenkler håndtering av rapporteringsfrister, men både SMB kan være sårbare ved begrenset fagkompetanse eller fravær av nøkkelpersoner.
Fradragsrett og fordelsbeskatning
Begrenset regelverkskompetanse skaper utfordringer med å tolke og anvende skatte- og regnskapsregler, særlig knyttet til fradragsrett, og fordelsbeskatning. Fraværet av statsautoriserte regnskapsførere betyr nødvendigvis ikke dårligere kvalitet, men at kvaliteten avhenger av interne ressurser, mentalitet og kompetanse og overvåkningsmekanisme.
Eksterne overvåkningsmekanismer som revisor, er derfor avgjørende for å redusere interessekonflikter og sikre god etterlevelse av lover og regler. Videre nevner virksomhetene fordeler som fleksibilitet, kostnadsbesparelse og økt kontroll over den daglige drift ved å føre regnskapet internt.
Regnskapsførerens rolle i bærekraftsrapportering av Jostein Granrud Hansen, Linn Amalie Håvik og Siri Hauge
Bachelor i økonomi og administrasjon ved Handelshøgskolen HVL, med fordypning i regnskap og skatt- Innleveringsdato: 15 mai 2025
Det har skjedd mye det siste året når det kommer til bærekraft i regnskapsbransjen. For regnskapsføreren betyr det at kundene vil få behov for å rapportere også bærekraftsinformasjon. Vi ønsker å belyse dette temaet fordi det er viktig for oss som fremtidige regnskapsførere å ha en forståelse for endringene som kommer på grunn av bærekraftig utvikling.
For å svare på problemstillingen: «Hvordan påvirker bærekraftsrapportering regnskapsførere i norske regnskapsforetak sine arbeidsoppgaver og kompetansekrav» valgte vi å bryte den ned til tre forskningsspørsmål:
- Hvordan påvirker bærekraftsrapportering regnskapsføreren sine arbeidsoppgaver?
- Hvilke nye kompetansekrav medfører bærekraftsrapportering for regnskapsførere, og hvordan imøtekommer regnskapsførere og regnskapsforetakene dette?
- Hvilke utfordringer medfører bærekraftsrapportering for regnskapsførere og regnskapsforetak?
Påvirkes i stor grad
Vi har benyttet en kvalitativ metode i form av uformelle intervjuer, med en intervjuguide basert på oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål.
Det ble gjennomført totalt fire intervjuer med ulike representanter fra fire ulike regnskapsforetak. Hovedfunnene i oppgaven er at regnskapsforetakene påvirkes av bærekraftsrapportering i stor grad. De har utviklet nye tjenestetilbud og innhentet ny kompetanse i form av bærekraftsteam.
Det er bærekraftsteam som tar seg av de fleste oppgavene innen bærekraftsrapportering, men regnskapsførerne har også fått nye oppgaver. Regnskapsføreren skal samarbeide med bærekraftsteam, stille kunden gode spørsmål og informere kunden om gjeldene regelverk og standarder. Det er stor usikkerhet til regnskapsførerens fremtidige rolle i bærekraftsrapportering, men funnene i oppgaven tyder på at de har økende kompetanse.
En intervjustudie om hvordan regnskapsforetakenes rolle utvikler seg med innføringen av bærekraftsrapportering av Iben Emil Løvaas Flæthe, Maria Kviteberg Emmerhoff, Mikal Haarr og Trude-Renate Grinde Flatnes
Bachelor i økonomi og administrasjon ved Handelshøgskolen HVL, med fordypning i regnskap og skatt- Innleveringsdato: 15 mai 2025
Denne bacheloroppgaven undersøker hvordan regnskapsforetakenes rolle utvikler seg i lys av de økende kravene til bærekraftsrapportering, med særlig fokus på implementeringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i Norge. Den overordnede problemstillingen som besvares er: «Hvordan utvikler regnskapsforetakenes rolle seg med innføring av bærekraftsrapportering?».
CSRD
Det teoretiske rammeverket bygger på teori fra Olsen (2024) om regnskapsforetakenes rolle innen finansiell rapportering, deres kompetanse og tradisjonelle arbeidsoppgaver. Videre bygger teorien på det økende behovet for rådgivning innen bærekraft, herunder innlemming av bærekraftsdirektivet (CSRD) i Norge og andre former for bærekraftrapportering. Vi vil også trekke inn det nye begrepet bærekraftsføring.
Studien benytter kvalitativ metode, og det empiriske grunnlaget består av dybdeintervju med seks regnskapsforetak, hvorav tre er små foretak og tre er store foretak. I tillegg inkluderes et dybdeintervju med interesseorganisasjonen Regnskap Norge, for å gi et bredere perspektiv på temaet.
Rådgiver på bærekraft
Oppgavens hovedfunn er at regnskapsforetakene i økende grad påtar seg rollen som bærekraftsrådgiver, til tross for at etterspørselen etter bærekraftsrapporteringstjenester befinner seg i en innledende fase. Dette kommer til uttrykk ved at samtlige respondenter i dag har delegert et bærekraftsansvar, i kontrast til at kun én respondent hadde dette før innføringen av CSRD.
Videre tilbyr per i dag fire av respondentene bærekraftstjenester på sine nettsider, men kun to av dem har utført oppdrag innen bærekraftsføring. Rollen til regnskapsforetakene varierer mellom de analyserte foretakene, men samtlige respondenter rapporterer om et behov for ny kompetanse, samt nye arbeidsoppgaver og ansvarsområder.
Hvordan praktiseres bærekraftsrapportering i bygg- og anleggsbransjen – en intervjuundersøkelse av Lise Meland Tofte, Rania Mhd Kheir Zariaa, Siwan Muhammed, Sohier Ali Al Zoubi og Ole-Jacob Richardsen
Bachelor i økonomi og administrasjon ved Handelshøgskolen HVL, med fordypning i regnskap og skatt- Innleveringsdato: 15 mai 2025
Temaet for denne bacheloroppgaven er bærekraftsrapportering i bygg- og anleggsbransjen. Formålet er å undersøke hvordan bærekraftsrapportering praktiseres i bransjen og hvilke utfordringer virksomhetene opplever i rapporteringsarbeidet.
For å forstå disse utfordringene har vi anvendt det teoretiske rammeverket til Olsen (2024) basert på fire pilarer: forretningsmodell, gjeldende lovverk og standarder, internkontroll og programvare.
Store variasjoner
Undersøkelsen er gjennomført som en kvalitativ studie, basert på intervjuer med ledere fra fem bedrifter av ulik størrelse. Vi har analysert hvordan disse bedriftene forholder seg til bærekraftsrapportering, hvilke utfordringer de møter, og hvilke løsninger de har funnet.
Resultatene av vår studie viser at bærekraftsrapportering varierer mellom store, mellomstore og små bedrifter, både når det gjelder omfang, metode og ressursbruk. Store virksomheter har bedre tilgang til ressurser og veletablerte systemer, mens små og mellomstore bedrifter møter utfordringer knyttet til kompetanse, tid og kostnader. Regelverkets kompleksitet og de økende rapporteringskravene fremstår som spesielt utfordrende for små bedrifter.
Interne rutiner
Oppgaven konkluderer med at bærekraftsrapportering i bygg- og anleggsbransjen påvirkes av flere faktorer, inkludert bedriftsstørrelse, tilgang til ressurser, forståelse av regelverket og bruk av digitale verktøy.
For å forbedre bærekraftsrapporteringen bør bedriftene styrke sin kompetanse, etablere bedre interne kontrollrutiner og vurdere bruk av spesialiserte programvareløsninger.
Implementering av CSRD i bygg- og anleggsbransjen: Utfordringer, tilpasning og læring av Jakob Tharaldsen Skaftun Johann Fosse de Jonge
Master of Science in Business – Siviløkonom ved Handelshøgskulen HVL - 13.05.2025
Bygg- og anleggsbransjen i Norge står en ny virkelighet. Med innføringen av EU-direktivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) skjerpes kravene til hvordan selskaper rapporterer på bærekraft. Dette inkluderer obligatorisk bruk av European Sustainability Reporting Standards (ESRS), dobbel vesentlighetsanalyse og ekstern verifikasjon.
CSRD er en del av EUs grønne vekststrategi og har som mål å sikre bedre, mer sammenlignbar og troverdig bærekraftsinformasjon for investorer, myndigheter og andre interessenter.
Bygg og anlegg
På bakgrunn av dette har vi valgt å undersøke hvordan store aktører i bygg- og anleggsbransjen tilpasser seg de nye kravene og oppfører problemstillingen: Hvordan påvirker implementeringen av CSRD-direktivet aktører i bygg- og anleggsbransjen i Norge? For å belyse dette, stiller vi to forskningsspørsmål: Hvordan tilpasser store aktører seg kravene i CSRD-direktivet? og Hvilke mekanismer kan fremme organisasjonslæring?
Studien bygger på en kvalitativ fler-casestudie av tre børsnoterte selskaper som omfattes av første rapporteringsbølge. I tillegg har vi inkludert støtteinformasjon fra én mellomstor entreprenør og én nasjonal bransjeorganisasjon for å tilføre bredere innsikt og kontekst.
Skapt rom for læring
Funnene analyseres i lys av tre teoretiske perspektiver: organisasjonslæring, interessentteori og trilemmaet i bærekraftsrapportering. Resultatene viser at implementeringen av CSRD oppleves som både kompleks og ressurskrevende, men også som et viktig bidrag til profesjonalisering og strukturering av bærekraftsarbeidet.
Virksomhetene har måttet etablere nye ansvarsfordelinger, involvere flere fagmiljøer og utvikle bedre systemer for datainnsamling. Samtidig har direktivet bidratt til å løfte bærekraft til et strategisk nivå, og skapt rom for læring og utvikling.
Særlig trekkes dobbel vesentlighetsanalyse frem som et krevende men verdifullt verktøy for å forstå både selskapets påvirkning og sårbarhet. CSRD fremstår dermed som en drivkraft for intern endring, læring og økt bevissthet om bærekraft i virksomhetsstyringen.