Regnskapsføreren som rådgiver i økonomisk vanskelige tider

Betalingsproblemer blir stadig vanligere for privatpersoner og næringsliv, og det er ikke minst farlig for bedrifter som selger på kreditt. Hvordan kan regnskapsfører bli en enda bedre rådgiver for slike kunder i det økonomiske klimaet vi er på vei inn i?

Når flere får problemer med å betale regningene sine, er det en utfordring for næringslivet generelt. Problemet er imidlertid enda større for bedrifter i næringer hvor vanlig forretningspraksis er å fakturere kundene fremfor å ta kontantoppgjør ved salgs- eller leveringstidspunktet.

Det betyr at regnskapsførere for slike kunder – for eksempel håndverkere – får en anledning til å spille en viktig rolle, mener Vegard Urstad Aakervik, ansvarlig for regnskapsbransjen i Kredinor.

– Ved å analysere de konkrete problemstillingene som møter dem nå, og kombinere det med sin generelle erfaring fra tidligere nedgangstider, kan regnskapsfører sette utfordringene i et nytt perspektiv og kanskje åpne nye muligheter, sier han.

Fakta om utviklingen i betalingsproblemer

Aakerviks kollega Christoffer Steen-Hansen (til høyre på bildet over) er analysesjef i Kredinor og ansvarlig for Kredinors kvartalsrapporter. De viser at betalingsproblemene er økende:

• Kredinor har hittil i år fått inn 6 prosent flere inkassosaker som gjelder privatpersoner.
• Størrelsen på kravene er i gjennomsnitt 19 prosent høyere enn i fjor.
• Økningen er størst blant yngre mennesker i etableringsfasen.

– Siden mange håndverkere leverer til større virksomheter i egen bransje, kan vi legge til at tall fra Brønnøysundregistrene viser at det har vært 1.246 konkurser i bygg og anlegg siste 12 måneder frem til 30. september, en økning på 35 prosent fra foregående 12-måndersperiode, sier Steen-Hansen, og legger til at de bakenforliggende årsakene i privatmarkedet er relativt kjente:

• Mer knapphet I: Vi har hatt høyere inflasjon enn lønnsvekst i tre år. Det betyr at menigmann kan kjøpe mindre for lønna si enn før.
• Mer knapphet II: Styringsrenten til Norges Bank er satt opp fra null til 4,25 prosent siden 2021, og et lån på 4 millioner er blitt rundt 14.000 kroner dyrere å betjene hver måned (før skatt).
• Vi skylder mer I: Vi har økt belåningen. Gjeldsbelastningen blant husholdningene har gått fra omtrent 2 ganger inntekten like før finanskrisen i 2009, til nær 2,5 ganger nå (i de fleste andre rike land har gjeldsbelastningen derimot falt med rundt 0,5).
• Vi skylder mer II: Gjeld på forbrukslån og rentebærende kredittkort økte 10,4 prosent fra juni i fjor til september i år, samtidig som hver sjette husstand betalte årets sommerferie med kredittkort.

Reservene er på vei til å ta slutt

De to trekker frem at mennesker prioriterer forskjellig, men at de aller fleste velger å betjene boliglånet (som trekkes automatisk) før vi betaler regninger fra en håndverker.

– Hittil har omfanget av betalingsproblemer heldigvis vært relativt begrenset, og det er det særlig to grunner til: Arbeidsledigheten er lav, og mange husstander sitter med reserver som de har bygget opp før eller gjennom pandemien, sier Aakervik.

Men nå tiltar altså betalingsproblemene, og lite tyder på at denne utviklingen vil avta med det første.

– Vi har ennå ikke sett den fulle effekten av de siste renteøkningene i husholdningenes økonomi og betalingsevne. Rundt 24 prosent har allerede problemer med å betale en uforutsett utgift på 10.000 kroner, og denne andelen kommer til å stige, sier Steen-Hansen.

Råd til «hele Norges økonomisjef»

Aakervik peker på at håndverkere og andre som fakturerer sine kunder etter at oppdraget er fullført, ikke kan slutte å gjøre viktige jobber i landets boliger, hytter og næringsbygg selv om flere får betalingsproblemer. Han mener at flere bør endre på rutinene for å redusere risikoen for å bli rammet av sluttkunder som ikke gjør opp for seg i tide.

– Her kan regnskapsførerne spille en viktig rolle. De bør snakke med utsatte kunder om denne utviklingen, og ikke minst gi konkrete råd om hvordan bedriftene kan innrette seg, mener han.

Aakervik og Steen Hansen har følgende forslag til rutineendringer og prosesser som regnskapsfører bør anbefale denne typen selskaper å innføre (hvis de ikke har gjort det allerede):

• Kredittsjekk kundene: Hvis en håndverker kan fortelle privatkunder at regnskapsfører har insistert på at det skal gjøres kredittsjekk før alle nye oppdrag, kan det gjøre det enklere for håndverkeren å kommunisere dette før han påtar seg en jobb. Regnskapsfører kan inngå rammeavtaler som gjør hver enkelt kredittsjekk rimeligere og raskere for håndverkeren.
• Delvis forskuddsbetaling: Det bør ikke være et problem for likvide kunder av en håndverksbedrift å betale på forskudd eller innbetale et depositum. Hvis et oppdrag går over flere uker, er det fornuftig å fakturere det i flere omganger – dette sikrer en del av oppgjøret dersom betalingsproblemer oppstår.
• Tydelig kommunisere betalingsvilkårene: Det forplikter sluttkunden ekstra når betalingsvilkårene er kommunisert både muntlig og skriftlig før arbeidet igangsettes.
• Rask fakturering: I økonomisk usikre tider bør regnskapsfører insistere på at klientene fakturerer så raskt som mulig etter at arbeidet er fullført. Forsinkelser i fakturering kan føre til lengre forsinkelser i betalingen.
• Vipps? Betaling i dag er bedre enn betaling i fremtiden, særlig i usikre tider. Med dagens digitale løsninger kan de fleste ha sluttfakturaen klar omtrent i det jobben er gjort. Å gi 5-10 prosent avslag ved «kontant» betaling via Vipps, som dere enkelt oppretter for kunden, kan være fordelaktig for begge parter.
• Tidlig oppfølging av forfalte fakturaer: Alle som jobber med innkreving vet at forfalte fakturaer er ferskvare. Jo lengre det går etter betalingsfrist, desto større er faren for at kunden ikke gjør opp for seg. Dersom regnskapsfører raskt orienterer bedriften om sluttkunder som ikke har betalt, kan sluttkunden kontaktes personlig.
• Bygg en krigskasse: Med usikre tider er et godt råd til kundene å bygge en buffer, slik at eventuelle forsinkede betalinger og faktiske tap ikke ødelegger bedriftens evne til å utbetale lønn og betale sine underleverandører. Ett grep er å gjennomgå kostnadssiden på jakt etter enkle innsparinger.
• Diversifisér kundeporteføljen: Dette vil for mange være lettere sagt enn gjort, men det er viktig å ikke ha alle eggene i én kurv. Dersom bedriften er prisgitt noen få, store kunder og ikke evner å skaffe flere små, blir det enda viktigere å gjøre kredittsjekker og be om delbetalinger.

– Vi husker alle hvem som hjalp oss en gang vi virkelig trengte bistand. Tiden vi har foran oss nå, kan være perioden der regnskapsføreren bygger en enda sterkere relasjon til sine kunder, sier Aakervik.