Sirkulærøkonomien: Næringslivet er nøkkelen

Kloden tåler ikke mer av vår «produser, bruk og kast»-økonomi. Heldigvis er det et enormt potensial i å bytte til en sirkulærøkonomisk modell, men det krever omstilling og investeringer – ikke minst fra næringslivet.

Den industrielle revolusjon har gitt vesten noen hundre år med både vekst og velstand, men nå har kloden knirket i sammenføyningene en stund: Det blir stadig tydeligere at naturen har begrensede mengder av både ressurser og steder hvor vi mennesker kan dumpe avfall uten konsekvenser.

Én løsning er å gjøre om på den lineære økonomiske modellen som den
selvsamme industrielle revolusjonen lokket oss inn i: Heller enn «produser, bruk og kast», hvor det aller meste som mennesker lager ender sitt liv som avfall, må vi over til en «produser, bruk og gjenvinn»-modell, hvor råmaterialene settes tilbake i et evig kretsløp. Dette kan både dempe risikoen for at geopolitiske spenninger skaper økonomisk instabilitet og samtidig redusere beskatningen av knappe, ikke-fornybare ressurser.

Trenger et mottaksapparat

– Næringslivet er nøkkelen for å lykkes med en slik omlegging. En sirkulærøkonomisk modell vil medføre endringer langs hele verdikjeden, fra produktdesign, produksjonsmåter, logistikk, eierskap og distribusjon. Fremover må produkter være enkle å reparere, modifisere eller gjenbruke som en del av nye produkter, mener Christine Lundberg Larsen.

Hun er adm. direktør i Regnskap Norge og fagrådsmedlem i Circular Norway, en forening som Elektroforeningen og RENAS etablerte sommeren 2017 for å øke kunnskapen om og hjelpe næringslivet med overgangen til sirkulærøkonomi.

– I Norge er vi kommet langt med innsamling og gjenvinning av metaller i elektronikk. For å lykkes i en sirkulær modell, må det i tillegg etableres et mottaksapparat som tar resirkulerte råmaterialer inn i nye kretsløp. Vi tror det vil vokse frem en rekke nye selskaper som tilbyr nye produkter og tjenester i den sirkulære økonomien, sier hun.

Nye modeller og regler

Disse selskapene, og forretningsmodellene de vil utvikle, kan få store finansielle implikasjoner:

– Heller enn å fremstille produkter for salg, kan virksomheter leie eller lease dem ut, gjøre dem tilgjengelig gjennom abonnements- og delingsmodeller, samt selge dem på tilbakekjøpsavtaler eller lignende. På kort sikt vil slike modeller skape press på produkteierens marginer og fortjeneste, siden dette vil øke balansen deres, tror hun.

– Tilbakekjøpsløsninger gjør dessuten at en fremtidig verdi må fastsettes, og denne forpliktelsen må på en eller annen måte fremkomme av regnskapet. Alt dette vil kreve smarte finansieringsløsninger. Vi har ikke alle svarene i dag og ser behovet for innovasjon i nye forretningsmodeller, nye rapporteringsmodeller, nye finansieringsløsninger og kanskje også nye regnskapsregler, sier Lundberg Larsen.

Politisk vilje og innsats

Siden regnskapsbransjen fører regnskap for rundt 70 % av de ca. 500 000 virksomhetene som finnes i Norge, betyr de mye for god økonomistyring i næringslivet.

– Som næringslivets nærmeste rådgivere kan vår bransje veilede og orientere om krav og muligheter innen sirkulær økonomi. Noen må sette det i system og lage bærekraftige forretningsmodeller. Sirkulærøkonomi kan føre til nye rapporteringsbehov, og siden vi håndterer mange bedrifters økonomiske informasjon, er vi en nærliggende partner til å strukturere, dokumentere og rapportere miljøinformasjon i for eksempel nye bygg, sier hun.

I dag ligger sirkulærøkonomi hos Miljødepartementet, men Regnskap Norge mener at også Næringsdepartementet må på banen, gitt den sentrale rollen næringslivet vil spille. Uansett hvem som tar ballen er Regnskap Norges og Lundberg Larsens oppfordring klar: Gjør ting enklest mulig for bedriftene, lag rammebetingelser som fremmer lønnsomhet, og vær åpne for samarbeid.

– Et viktig poeng her, er at det må utvikles næringsvennlige løsninger for et bærekraftig kretsløp som ikke er avhengig av subsidier og støtteordninger – altså robuste forretningsmodeller som næringslivet kan ta i bruk for å sikre lønnsom vekst, sier Lundberg Larsen.

---

Barrierer mot sirkulærøkonomien

En rapport utarbeidet av EU-kommisjonen i samarbeid med Policy Studies Institute (PSI), Institute for European Environmental Policy (IEEP) og BIO and Ecologic Institute, identifiserer en rekke barrierer i utviklingen mot en sirkulær økonomi. Her er noen av dem:

• Produktdesign og produksjonsmåter må legge bedre til rette for gjenbruk, reparasjon og materialgjenvinning. Her mangler det kompetanse og investeringer, og det kan bli nødvendig med økonomiske insentiver for å stimulere utviklingen.
• Noen ressurser finnes i begrensede mengder, men koster likevel mindre (i økonomisk forstand) å utvinne enn å resirkulere, selv om sistnevnte kan belaste miljøet mindre. I situasjoner hvor det mangler naturlige insentiver for utslippsreduksjoner, innovasjon eller mer effektiv ressursbruk, kan det være nødvendig å etablere insentivordninger for å få fart på omstillingen.
• Konsumenter og næringsliv må opplæres til å forstå effektive, tjenesteorienterte forretningsmodeller, slik at vi kan ha forretningsmodeller som gir gevinst og er lønnsomme på sikt. Svenskene har for eksempel redusert mva på reparasjoner.
• Det er krevende å finne investorer til infrastrukturprosjekter innen innsamling og gjenbruk, hvilket hemmer innovasjon og teknologisk utvikling. Elbilenes gode infrastruktur av hurtigladestasjoner og p-plasser med lading bør være en modell for å etablere løsninger for retur av byggematerialer, brukte møbler osv.
• Begrenset informasjon og kunnskap om kjemisk sammensetning i elektronikk, og derfor manglende insentiver for reparasjon og gjenbruk.