Skatteetaten: Derfor bør regnskapsførerne bruke den nye skattemeldingen i år

Skatteetaten avviser at det er grunn til å vente med å bruke den nye skattemeldingen for bedrifter. – Det er lurt å begynne i år, om nødvendig i det små. Løsningen er på ingen måte uprøvd, sier prosjektleder Anette Beichmann i Skatteetatens IT-divisjon.

På privaten har de aller fleste av oss vent oss til å få et ferdig utfyllt utkast til vår årlige skattemelding, og dette har blitt stadig mer tilpasset den enkeltes økonomi. Nå er tilsvarende funksjonalitet også på vei for bedrifter.

Dette innebærer naturligvis en omlegging for mange, ikke minst for hele Norges økonomisjef – regnskapsførerne. Anette Beichmann er prosjektleder i Skatteetaten for prosjektet Dialogbasert skattemelding, og hun mener at løypemeldingene er lovende.

– Vi har hatt én-til-én-møter med 14 systemleverandører de siste ukene, hvorav fire er fokusert på enkeltpersonforetak, mens de andre dekker alle vanlige typer selskaper. De er spente, men optimistiske, og mener alle å være i rute med planene sine, sier hun.

Klar oppfordring

Hennes oppfordring til regnskapsforetakene er klar: Det er mye å tjene på å komme tidlig i gang med det nye – til neste år kan både systemleverandørenes kundesupport og etatens brukerkontakt ha lengre køer, flere å hjelpe og mindre tid til å gjøre det på.

– Del gjerne kundemassen i tre: Alle enkeltpersonforetak må uansett levere i ny løsning i år, så de er et naturlig sted å begynne. Deretter kan dere gå videre på de enklere aksjeselskapene, og til slutt går det jo an å vurdere om erfaringene frister til også å prøve ut løsningen på de litt mer kompliserte selskapene, sier hun.

Den nye skattemeldingen er jo ikke noe som går over, for til neste år må alle bruke den. De som prøver dette ut i år, har dermed mulighet til å finne ut om det er rutineendringer bedriften må jobbe med, eller om de kanskje må jobbe på en annen måte, mens de ennå har et alternativ.

Dialog mot skepsis

Beichmann har registrert at enkelte revisorer har uttrykt skepsis og bedt kundene om å unngå å bruke den nye skattemeldingen. Argumentene går blant annet på at meldingen ikke er ferdig utformet, og at det ennå mangler avklaring i noen spørsmål rundt revisjonen.

– Vi mottok i fjor mer enn 200 000 innsendinger på næringsspesifikasjonen, så selv om det er flere nye områder som nå kommer inn, er løsningen på ingen måte uprøvd. Vi planlegger et eget informasjonsmøte med revisorene for å snakke med dem om det de er bekymret for, sier hun.

Dette har uansett skapt bekymring hos enkelte regnskapsforetak, som frykter motbør fra kundens revisor dersom de bruker den nye skattemeldingen. Beichmann foreslår å gå i dialog med revisor, og peker på at det er viktig å gjøre seg kjent med det som kommer.

– 89 prosent av alle norske bedrifter kan benytte den nye løsningen, forutsatt at de bruker et system som har denne funksjonaliteten på plass. Bare ett av tre norske selskaper må ha revisjon, så regnskapsforetak bør ha massevis av muligheter til å gjøre seg kjent med den nye skattemeldingen, mener hun.

Lite tilleggsskatt hittil

Det er ikke unaturlig at enkelte vil være bekymret for å gjøre feil når det innføres nye løsninger, og bekymringen er neppe mindre for løsninger hvor feiltrinn kan resultere i straffesanksjoner og tilleggsskatt. Beichmann mener at erfaringene med den nye skattemeldingen så langt ikke viser at det er noen stor risiko her:

– Av de litt over 200 000 enkeltpersonforetakene og selskapene som leverte ny skattemelding for regnskapsåret 2021, er det så langt svært få – mindre enn 50 stykker – som har blitt ilagt tilleggsskatt, sier hun.

– Det kan være at dette antallet stiger etter hvert som arbeidet med etterkontroll kommer lenger, men så langt gir tallene ingen dekning for å hevde at det gjøres mer feil i ny enn i gammel løsning, og at det straffer seg. I den nye løsningen har vi lagt vekt på å gi veiledning som er bedre og mer tilpasset den enkelte, og det ser ut til å gi ønsket effekt. Jeg synes det er veldig bra, og det tjener som et godt argument for at det er trygt å ta i bruk ny skattemelding, sier Beichmann.

Taktskifte i etaten

Men hvorfor er omleggingen til ny skattemelding nødvendig i det hele tatt? Noen vil kanskje bli overrasket over å høre at det er hensynet til brukervennlighet som ligger bak – alt dette skjer altså for at det skal bli enklere for herr & fru Ola N. Bedriftseier både å rapportere om skatterelevante forhold og å forstå mer av skatten!

– Når vi skal lage skattemelding, er det stort sett to tilnærminger å velge mellom. Tidligere ble det alltid gjort fra et internt perspektiv, i den forstand at man først og fremst tok utgangspunkt i arbeidsprosessene til Skatteetatens saksbehandlere. Det har vært skjema for alt mulig, og de har vært inndelt etter tema på en måte som er naturlig for dem som skal beregne skatten, sier Beichmann.

– Det er ikke naturlig for dem som sitter på utsiden, og nå legger vi vekt på å tenke utenfra og inn. Tenk bare på din egen skatt: Før måtte du oppgi bankinnskudd, innskuddsrenter, gjeld og gjeldsrenter på separate poster. Men for folk er det jo sånn at bank er bank, og da er det mer intuitivt å samle alt som har med det å gjøre på ett sted. Slik har vi hele veien prøvd å samle hva som hører sammen i temaer på tilsvarende måte, og det har vi fått gode tilbakemeldinger på, sier hun.

Enklere å forstå, lettere å drive

En tilsvarende fremgangsmåte har ligget til grunn når Skatteetaten har samarbeidet med relevante foreninger og systemleverandører for å lande på regnskapsoppstillingen: Inntekter, kostnader, gjeld/eiendeler og skattemessige disposisjoner.

– Når skattemeldingen er bygget opp på denne måten, er det for å gjøre det enklere for de små næringsdrivende å skjønne både hvordan skatten påvirker det de holder på med, og hvordan ulike handlinger eller disposisjoner påvirker skatten. Her har vi satt oss det hårete målet at det skal være nyttig for den skattepliktige å fylle ut skattemeldingen, og at det skal gjøre det lettere for dem å forstå økonomien i egen virksomhet, sier Beichmann.

Hun forteller også om et annet grep etaten har tatt: Tidligere var det slik at folk flest fikk skattepengene sine til Sankthans, mens de som drev næring tidligst fikk dem i august, etter at staten hadde «ruget» på dem i månedsvis. Etter at tidlig skatteoppgjør ble innført, fungerer systemet sånn at de som ikke får kontrollutslag, får skattepengene inn på konto allerede en uke eller to etter at skattemeldingen er sendt inn.

– Dette gjorde vi første gang i 2020, bare uker etter at pandemien smalt. Før 1. mai det året, hadde 1,3 millioner nordmenn fått utbetalt til sammen 13 milliarder kroner. Dette var før NAV fikk klar en enklere løsning for dagpenger. Til sammenligning var regjeringens to første koronapakker, på henholdsvis 5 og 6 milliarder kroner. Tidlig oppgjør kan ha mye å bety for enkeltpersonforetak. Hvis de får pengene tidligere, kan de for eksempel bruke mindre av sin kassakreditt. Staten taper ikke noe på å gjøre det på denne måten, og det er fint at det er slik, avslutter Beichmann.