Størst av alt er yrkesstoltheten

I sitt første år som sjef i Regnskap Norge, er det kanskje medlemmenes yrkesstolthet og kontinuerlige kvalitetsfokus som har gjort aller mest inntrykk på Rune Aale-Hansen.

Del
Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge, opplever at samtlige i bransjen er svært opptatt av kvalitet i leveransen av sine tjenester. Det er utrolig viktig, og det må foreningen alltid holde høyt, sier han. Foto: CF-Wesenberg.

De som tok en titt på CV’en til Rune Aale-Hansen da han fikk stillingen som administrerende direktør i Regnskap Norge i 2021, ville kanskje ikke helt sett toppjobben i vår forening som noe krystallklart neste karrieretrinn for 51-åringen.

Gjennom sin karriere før utnevnelsen, jobbet han for arbeidsgivere så ulike som EU-kommisjonen, Dyno Industrier ASA, Utenriksdepartementet og PR-byrået Cox Nissen-Lie – men da ikke i jobber som medførte nevneverdig yrkesutøvende omgang med hverken debet eller kredit.

Ytterpunkter, men kanskje ikke?

På den annen side er det også tydelig at denne siviløkonomen ikke er en mann som det karrieremessig har vært så lett å forutsi. Før han gikk til stillingen som leder for Norsk Kommunalteknisk Forening i 2019, hadde han vekslet mellom jobber i fagforeningen YS og i partiapparatet til Høyre siden 2002. Dessuten satt han i flere år som bydelsutvalgsleder for bydel St. Hanshaugen i Oslo.

– Noen ser kanskje YS og Høyre som ytterpunkter i hver sin ende, men jeg synes ikke egentlig forskjellen er så stor. Det er mye likt i arbeidsoppgavene, og det handler om samfunnspolitikk og kommunikasjon. Men det har gitt meg veldig nyttig og interessant innsikt i politikkens mekanismer, om å se en sak fra ulike sider og jobbe med å kommunisere inn mot ulike målgrupper, sier han.

– Det å skjønne mekanismene i hvordan politikk blir skapt, er interessepolitisk veldig nyttig. Det kan ligge mye gjennomslagskraft i å forstå hva som engasjerer den til enhver tid sittende regjering sterkest og hvordan foreningens ønsker og kampsaker kan matche dette. Så selv om fagbevegelsen og Høyre kanskje er ytterpunkter, sameksisterer de begge også i en felles, politisk og samfunnsdannende virkelighet, sier han videre.

Byråkrati som virker

Aale-Hansens engasjement i Utenriksdepartementet i perioden 1998-2000 var en annen viktig erfaring. Der behandlet han saker tilknyttet programdeltakelse under EØS-avtalen; EØS-budsjettet, arbeid med regulatoriske rammebetingelser og oppfølging av indre markedsspørsmål. Han deltok også i arbeidet med å utarbeide flere kongelige resolusjoner og stortingsproposisjoner.

– Det er veldig nyttig å få en forståelse for hvordan byråkratiet og embetsverket fungerer, altså å ha innsikt i hvordan myndighetene utøver næringspolitikk. Da må man ha respekt for den betydelige kompetansen som finnes blant folkene i departementene, og forstå både hvordan de tenker og jobber.

– Når du skjønner det, blir det også tydelig at den som skal jobbe interessepolitisk for en sak, ikke bør si seg ferdig når de har klart å overbevise statsråden. Det kan være vel så viktig, ja til tider viktigere, å nå igjennom også til dem som faktisk utarbeider lovforslagene, sier han.

Regnskapsførerloven vil prege 2023

Aale-Hansen vet derfor veldig godt at det er i NOUene veldig mange av detaljene avklares og mye av grunnlaget for ny politikk legges. Han understreker derfor at det arbeidet som Regnskap Norge bidrar med her, vil å ha fortsatt høy prioritet fremover – og han trekker frem forslaget til ny regnskapsførerlov, som regjeringen la frem like før sommerferien, som et eksempel på hvorfor.

– Lovforslaget bygger jo på NOUen som blant andre Regnskap Norges representant var med på å utarbeide allerede i 2018. Der foreslås det å endre tittelen til statsautorisert regnskapsfører, og det er noe som vi i Regnskap Norge ser på som en riktig og viktig anerkjennelse av det samfunnsviktige arbeidet regnskapsførerne utfører. Men det var jo ikke alle som var enige med regnskapsførerne i at det skulle være sånn, sier han.

Han tror at det i forlengelsen av lovforslaget kan åpnes noen debatter også blant foreningens medlemmer. Blant mange saker nevner han for eksempel at spørsmål om å utvide til nye medlemsgrupper har ligget på vent under pandemien. Dette er noe foreningen vil se på fremover, og det jobbes med forslag tilknyttet dette frem mot generalforsamlingen i 2023.

– Det går jo an å være autorisert regnskapsfører uten å jobbe i et autorisert regnskapsforetak. Skal vi gjøre endringer i dette og samtidig utvide medlemsskapsgrunnlaget? Hvordan vil det påvirke vår autoritet, kvalitet og anerkjennelse? Her ble det gjort veldig mye forarbeid før pandemien, blant annet i form av medlemsundersøkelser, som har vist stor støtte for å utvide medlemsgrunnlaget – innenfor en rasjonell grense.

Få overraskelser

Når dette skrives, er det nokså nøyaktig ett år siden Aale-Hansen inntok sjefsstolen. Hva er det som har overrasket ham mest i denne perioden?

– Det er nok ikke så mye som har overrasket meg, men det som kanskje har gjort aller størst inntrykk, er den yrkesstoltheten som medlemmene våre føler over arbeidet de gjør – det har vært veldig tilfredsstillende og godt å registrere. Gjennom ERFA-grupper og møte med Storforum har jeg truffet folk fra både store og små medlemsbedrifter. Tuftet på sin kompetanse og sin autorisasjon er samtlige svært opptatt av kvalitet i leveransen av sine tjenester. Det er utrolig viktig, og det må foreningen alltid holde høyt, sier han.

– Også blant alle her i administrasjonen har jeg registrert en stolthet og et engasjement på faglig høyt nivå, dedikerte medarbeidere med en beundringsverdig ærgjerrighet på vegne av faget. Det vises igjennom arbeidet, også eksternt – det er svært gledelig å oppleve at vi som organisasjon er både kjent og anerkjent i det politiske miljøet, sier han.

Siden Aale-Hansen tiltrådte, har den faglige kompetansen fått utfolde seg i form av at ulike presseutspill, kommentarer og faglige utspill har vært fremmet overfor mediene omtrent annenhver uke. Og det kommer ikke akkurat til å bli mindre av dette i tiden fremover:

– Styret og jeg er enige i at vi kan være enda mer tilstede og enda tydeligere, og det er faktisk inntrykket jeg får i møter med representanter i departement og på Stortinget: De sier at de godt kan tåle at vi er litt tøffere og hardere i klypa, for de har respekt for kvaliteten vi leverer – «Når det kommer fra Regnskap Norge, så er det solid», er et gjennomgående budskap. Her har det vært gjort godt arbeid i mange år, og det renommeet er viktig å ta vare på, sier Aale-Hansen.

Men bærekraften var ikke død…

Blant saker som Aale-Hansen kan komme til å bli tydeligere på i året som kommer, er bekymringen for om Altinn til dels pulveriseres ved at det offentlige initierer spennende digitaliseringsprosjekter utenfor plattformen, eller hvordan den nye skattemeldingen fortsetter myndighetenes etter hvert så etablerte tradisjon for å dytte kontrollansvar over på næringslivet. Ellers noe mer som står på agendaen i 2023 og forbi?

– Vi ser jo at bærekraftsrapportering blir stadig mer etterspurt i markedet, selv om ikke alle tar den utfordringen ennå. Jeg har vært i møter med regnskapsførere som har ment at «dette ikke er så interessant for andre enn dere i Oslo», men den innstillingen blir stadig sjeldnere.

Han understreker at bærekraft handler om mye mer enn bare CO2 – sykefravær, arbeidsvilkår, ressursforvaltning og andre forhold. Og selv om småbedrifter ikke er lovpålagt bærekraftsrapportering slik store virksomheter er det, inngår mange SMBer i verdikjedene til større bedrifter som nå krever rapportering fra sine underleverandører.

– Det er også en kjennsgjerning at stadig flere banker setter bærekraftsrapportering som krav for gunstige vilkår eksempelvis knyttet til finansiering. Dette går såpass fort fremover at markedet sannsynligvis vil gå fortere enn lovveien i å drive frem kravene, men om det går fort nok er jo fremdeles en diskusjon, sier Aale-Hansen.