Takket «hele Norges økonomisjef» for en viktig jobb

– Norge er godt rustet for ytterligere digitalisering, og regnskapsførerne er viktige for å opprettholde en økonomisk bærekraftig utvikling, slo finansminister Siv Jensen fast på Regnskap Norges årsmøte.

Som finansminister er det ikke rart at Siv Jensen er svært opptatt av at nasjonen har orden i økonomien og kontroll over kostnadene. Denne interessen deler hun med de aller fleste regnskapsførere og økonomisjefer, og i forbindelse med Regnskap Norges årsmøte i juni understreket hun ansvaret som følger med en slik prioritering:

– Regnskapsførerne er kundens hjelpere og rådgivere, og de har stor innflytelse på hvordan næringslivet opptrer. Jeg er opptatt av at vi snakker om hvordan vi kan utvikle økonomien vår best mulig, om hvilke utfordringer vi har, og om hvordan vi kan løse dem, sa hun.
Strammere finanser

Et hovedpoeng for Jensen var at det vil bli strammere offentlige finanser fremover, og at bærekraftige arbeidsplasser er en forutsetning for å kunne takle fremtidens utfordringer.

– Vi trenger også nye jobber; jobber for et globalt marked med en rivende teknologisk fremgang. Da må vi kunne handle med andre land, og vi må lykkes med å omstille oss. Omstilling krever at vi utvikler og tar i bruk ny teknologi.

Finansministeren mente at det finnes mange muligheter til å gjøre dette både i privat og offentlig sektor, og hun sa også at bedre tjenester kombinert med mer effektiv bruk av skattepengene lyder som musikk i ørene på en finansminister.

– Fortsetter musikken da å klinge hvis vi utvider samtalen til også å gjelde konkurranseutsetting av lønn og regnskap i stat og kommune?

– Jeg mener at man skal kunne fortsette å konkurranseutsette dette. Etter mitt skjønn bør vi kunne ha konkurranse på nærmest alle områder av et samfunn, for det er et gode for forbrukerne. Mangfold og konkurranse gjør at vi får presset frem bedre tjenester og lavere priser over tid, og det skaper flere alternativer for brukere av tjenester.

– Jeg tror nok mange i offentlig forvaltning er på utkikk etter stordriftsfordeler, og i utgangspunktet har ikke jeg noen motforestillinger mot dette. Men det er jo ikke jeg som bestemmer alt heller, da...

Høy kost, høy kvalitet

Jensen ønsket også å trekke frem at Norge er godt rustet til å utnytte mulighetene i ny teknologi. Som nasjon har vi høy kompetanse, konkurransedyktige bedrifter og et godt utbygd velferdssystem.

– Vi er også blant de landene i verden som har tatt den digitale teknologien mest i bruk allerede. Vi har erfaring med å være et høykostland, og å være konkurransedyktige med andre midler enn stor innsats av arbeidstimer.

Som eksempel trakk hun frem Norsk Titanium på Eggemoen, et selskap som kan printe ut skreddersydde flydeler i titan akkurat når kunden skal ha dem.

– Dette sparer både lagerplass og transporttid, samtidig som den avanserte produksjonen skaper arbeidsplasser her i Norge fremfor i et lavkostland, sier Jensen.

Ønsker forenkling

Jensen setter pris på at regnskapsbransjen hele tiden ser etter hvordan ting kan gjøres smartere og enklere, og at de melder inn sine forslag.

– Jeg vil være klar på én ting: Det skal være enkelt å drive bedrift i Norge i dag. Derfor må vi ha et regelverk som både ivaretar viktige samfunnshensyn og som ikke er så tungrodd og tungvint at det struper små og store bedrifters mulighet til å vokse og skape nye arbeidsplasser.

Hun regner det som sikkert at de aller fleste i faget selv er, eller har møtt kunder som har vært, frustrert og irritert over tid brukt på å fylle inn, dokumentere og levere skjemaer. Vi har i Norge en ganske omfattende regulering av området finansiell rapportering, som omfatter blant annet regnskapslovgivningen.

– Selv blant regnskapsførere finnes det vel dem som spør seg om all denne reguleringen virkelig er nødvendig. Vet ikke bedriftene selv best hvilken informasjon som bør formidles til regnskapsbrukerne? Det koster næringslivet betydelige beløp å oppfylle offentlige regulerings- og rapporteringskrav, men det er jo regnskapets oppgave å sikre bedre informasjonsflyt og redusere informasjonsmangelen, sier hun.

– Så vi kan nok være enige om at offentligrettslig regnskapsregulering er viktig, men hvis skjemaveldet og altfor omfattende reguleringer får blomstre, rammer det hvor effektivt vi utnytter ressursene våre. Dette kveler nyskapning og innovasjon – og dette er årsaken til at forenkling er en av regjeringens viktigste saker.

I 2011 ble det anslått at norsk næringsliv bruker 60 milliarder kroner i året på å rapportere inn til staten. Regjeringen påstår at de allerede har fjernet byråkrati som sparer bedriftene for 17 milliarder kroner årlig, tilsvarende et kutt på 28 prosent.

– Dette er besparelser som monner!

Flere besparelser i vente

En gjennomgang av gjennomførte forenklingstiltak viser at Finansdepartementet – ved Skatteetaten, Nærings- og fiskeridepartementet, Brønnøysundregistrene og Altinn – står for nærmere 70 prosent. Forenklingene i regnskapsloven er ett eksempel, og regjeringen mener at tusenvis av små og mellomstore bedrifter over hele landet vil kunne spare opptil én milliard kroner årlig på regnskapsførsel.

– Endringene innebærer blant annet at mange små og mellomstore bedrifter nå har enklere regnskapsavleggelse og årsberetning. Forenklet skattemelding for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold er ett eksempel. I stedet for at en bedriftseier må fylle ut mange skjemaer, og få masse spørsmål som ikke er knyttet til sin næring, vil man i den nye skattemeldingen bare få opp relevante spørsmål og felter.

Dermed vil for eksempel nærbutikken eller frisøren slippe å få spørsmål om man driver kraftverk, noe alle får i dag. Den forenklede skattemeldingen er et første skritt i arbeidet med en fullstendig fornyelse av skattemeldingen for alle grupper næringsdrivende, som skal avsluttes i 2021. Næringslivet vil da få mulighet til å levere skattemelding gjennom sitt årsoppgjørssystem, og dagens mange skjema blir erstattet av en oppstilling av opplysninger som ligger nært opptil regnskapsoppstillingen.

I tillegg vil gjeldende likning bli tilgjengelig for nedlasting, slik at inngående balanse kan avstemmes. Det vil dessuten være til hjelp å se årets tall sammenstilt med fjorårets. Den årlige gevinsten er beregnet til 275 millioner kroner.

Lenge å vente på EHF?

– Det har vært anslått at obligatorisk bruk av EHF kunne spart næringslivet for 30 milliarder kroner. Når signerer du et lovpålegg, og hva venter du på?

– Jeg er klar over at EHF kan være med på å forenkle, men det er ikke alle som er helt enige i det påståtte omfanget av innsparingspotensialet. Uansett handler dette om å jobbe frem et grunnlag for at vi kan gjøre det. Selv i vårt gjennom-digitaliserte samfunn er det jo sånn at ikke alle kan nyttiggjøre seg dette.

– Men jeg mener vi nærmer oss tidspunktet hvor vi kan gjøre det. Det er ikke sånn at jeg nøler veldig med dette, men jeg er opptatt av at alle skal kunne klare å henge med i timen. I det aller minste må de få en frist som det går an å forholde seg til, slik at de vet når de må være digitale nok til at det kan skje.

Forsvarer tvangsmulkt

Ikke alle forenklinger blir like godt mottatt. En omlegging i 2017 ga Skatteetaten mulighet til å straffe alle næringsdrivende som leverer opplysninger for sent med bøter, eller en såkalt tvangsmulkt. Denne muligheten har Skatteetaten benyttet fullt ut, og ifølge Nettavisen måtte 73 789 bedrifter – tilsvarende rundt hvert tiende selskap i Norge – ut med til sammen 433 millioner kroner i slike bøter.

– Synes du at ordningen med tvangsmulkt fungerer tilfredsstillende?

– Ja, det synes jeg faktisk. De siste tilbakemeldingene tyder på at det faktisk hjelper. Siden vi innførte denne ordningen ser vi en ganske kraftig forbedring i reaksjonsmønsteret fra bedriftene, og det er jo det som er hele poenget.

Finansministeren understreker at det ikke er særlig vanskelig for bedriftene å unngå tvangsmulkt, og at regjeringen ikke har noe ønske om at flest mulig skal betale bøter. Ambisjonen er snarere den motsatte: Dette handler om å få flest mulig til å etterleve gjeldende regelverk.

– Jeg har lyttet til innvendingene som er kommet mot ordningen, og jeg er ærlig talt ikke helt overbevist om at alle er like relevante – dette kommer til å gå seg til. Noen av innvendingene gikk for eksempel på at det er vanskelig å følge med på nyhetsvarslene i Altinn. Jeg er sikker på at jeg i hvert fall har med meg alle de som ønsker seg obligatorisk EHF når jeg påstår at akkurat dét ikke er så vanskelig!

Skatten på bonuspoeng

Et annet tiltak finansministeren møter en viss motbør på, er innstrammingene på beskatning av naturalytelser.

– Både myndighetene og næringslivet er enige om at gjeldende regler på dette området har klare svakheter. Dette gjør det vanskelig både å etterleve og håndheve regelverket. Vårt forslag bidrar til å forenkle og modernisere regelverket. Allerede med dagens regler er det skattepliktig å bruke bonuspoeng privat når de er opptjent på reiser finansiert av arbeidsgiver, men de nye reglene gjør det mer sannsynlig at privat bruk av slike poeng faktisk skattlegges.

– Forslaget om klarere regler for skattlegging av frynsegoder er samtidig en betydelig lettelse for mange skattebetalere. Vi foreslår blant annet å fjerne skatteplikten for fri avis. I dag må man selv betale for et abonnement som leveres på døren for å kunne få skattefritaket. Det er lite tilpasset dagens virkelighet med elektroniske aviser og nyheter. Lettelsen er beregnet til 65 millioner kroner i reduserte skatteinntekter for staten.

Finansministeren nevner også forhold som at reglene for overtidsmat blir enklere å følge, og at antall år for å motta skattefrie gaver ved jubileum kortes ned.

– Dette er endringer jeg tror de fleste synes er bra. Jeg mener det er viktig å sette klarere grenser for hva som faktisk skal skattlegges, både for å forebygge smøring og korrupsjon og for å gjøre det enklere for bedriftene å følge regelverket.

– Det at arbeidsgiver har rapporteringsplikt for ytelser via forretningsforbindelser er en praktisk og prinsipielt viktig avklaring som Sivilombudsmannen har etterlyst. Samtidig legger vi opp til en gunstigere avgrensning av skatte- og rapporteringsplikten for rabatter enn i dag. Det betyr at det bare er ytelser arbeidsgiver har godt grunnlag for å kjenne til som omfattes.

– Betydelige goder i et arbeidsforhold bør behandles som lønn, slik at man også kan tjene opp pensjon og andre rettigheter. Det er viktig for et ryddigere arbeidsliv, mener hun.

Altfor tøffe sanksjoner

– Når vi snakker om ryddighet: Det er et gjentagende tema at staten oppfører seg ulikt når den selv gjør feil i forhold til hvordan den agerer når skatteyterne gjør feil. Hvordan ser du på denne ubalansen?

– Dette var noe av det jeg var opptatt av å gripe fatt i tidlig som finansminister, for det er sånn at de aller fleste av oss blir veldig små i møte med norske skattemyndigheter.

– Jeg tror mange har opplevd det som ekstremt frustrerende hvis de mener at de har gjort så godt de kunne og likevel har kommet i en situasjon hvor det er begått feil. Mange har kanskje også opplevd at sanksjonene har vært altfor tøffe i forhold til hva man faktisk har gjort.

– Dette er jeg veldig opptatt av, for det bør ikke være sånn at man må måtte søke advokathjelp for den minste lille ting i møte med myndighetene. Noen ting må man kunne rydde opp i enkelt og greit, og kanskje bør det være litt mer basert på tillit enn det var før, sier finansministeren.

Omstilling er nødvendig

Tillit blir også et nøkkelord for samfunnets videre omstilling – den kommer til å kreve både nye tiltak og gode, gamle politiske grep. Jensen understreker også regjeringens ønske om å forbedre de generelle rammebetingelsene for alt næringsliv i Norge. Målet er økt produktivitet, slik at det skapes verdier, arbeidsplasser og skatteinntekter.

– I prosessen med å omstille næringslivet har dere som rådgivere en viktig rolle, fordi vi driver ikke med omstilling for endringens skyld. Vi driver med omstilling for å opprettholde en bærekraftig økonomisk utvikling. For meg er dette en av de viktigste oppgavene til hele Norges økonomisjef – nemlig regnskapsførerne, sa Jensen, som i en spøkefull tone la til at hun er litt økonomisjef for landet, hun også.

– Som finansminister vil jeg takke regnskapsførerne for den jobben de gjør for å holde orden i norsk næringsliv og arbeidsliv. De sørger for viktig informasjon til myndighetene som gjør at vi kan få skatteinntekter og forebygge arbeidslivskriminalitet. Regnskapsførerrollen har også utviklet seg i takt med næringslivets og samfunnets behov, og jeg tror det vil bety mye når vi skal håndtere vår tids største utfordring: Å klare å omstille norsk økonomi, slår finansminister Siv Jensen fast.