Tegnet seg gjennom pappapermen, ble sin egen forlegger

Multikunstneren Ståle Gerhardsen brukte Kickstarter til å slippe ut sin indre forfatter. Det gikk lett første gang, men gang nummer to ordnet det seg først etter at en ekspert mente han ikke ville klare det.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
ERFAREN CROWDFUNDER: Ståle Gerhardsen hadde fullført en bok da forlaget plutselig ikke ville gi den ut likevel. Da prøvde han seg på folkefinansiering, og lyktes godt – to ganger. Nå er den tredje boken under oppseiling, og også den skal finansieres på samme vis. Foto: Nikol Herec/nikolherec.com

Ståle Gerhardsen er ikke bare designer og reklamemann, han er også illustratør, pappa og forfatter. Dette siste var noe han hadde i magen nesten helt siden han ble gammel nok til å vite hva en forfatter er. Stor var derfor gleden i november 2015, da et forlag tok kontakt og sa at de ønsket å gi ut en bok med hans verker og ham som forfatter.

– De hadde sett et av mine mange prosjekter omtalt i media, og ville få det ut til folket. Jeg ble strålende glad. Blås i telefon fra Norsk Tipping, det er telefoner som dette som får mitt hjerte til å hoppe over et par dunk, sier Ståle.

Det tunge avslaget

Dermed gikk de neste månedene med i en dis av blekk, svette og tårer, før han sendte manuset til forlaget. Alt så ut til å være fryd og gammen, men så viste det seg plutselig at forlaget hadde kaldere føtter enn hode, og trakk seg fra hele prosjektet.

– Avslaget fra forlaget var overraskende tungt. Vi hadde jo sparret, mailet og snakket sammen i månedsvis. De hadde ikke lovet meg noe, men gitt alle indikasjoner på at denne boka skulle materialisere seg til høsten. Det ble ryddig gjort og fint begrunnet, så jeg tok det ikke personlig, selv om jeg hadde lagt sjela ned i manuset. Men jeg er ikke en sånn fyr som bare tenker at toget har seilt. Jeg er absolutt en mer sånn blod-på-tann-aktig type, sier han.

Den nyrefuserte forfatteren sendte boken videre til tre andre forlag, fast bestemt på at den skulle ut. Han skrev til og med et blogginnlegg om det – eller kanskje skulle vi kalt det et blokk-innlegg, siden han egentlig la hodet på blokka – men likevel takket ingen av forlagene ja.

Sparket i gang

Så, en midtsommernatt i 2016, bestemte en søvnløs Ståle seg for å gi ut boken selv. Han undersøkte hvor mye det ville koste å trykke 500 eksemplarer, og la ut en video på Kickstarter for å samle inn beløpet – rundt 25.000 kroner.

– Det tok bare tre dager før den summen kom inn! Så etter å ha brukt måneder på å styre og herje med forlag og alskens administrativt kaos, så tok det tre dager med ekte engasjement fra folk som faktisk ville ha boka. Tre dager! Det var helt utrolig godt, sier Ståle.

Da den 30 dager lange Kickstarter-kampanjen var til endes, kunne Ståle faktisk telle seg frem til 56.260 kroner fra bidragsyterne. Da fikk «Pappaperm» hardcover og litt flere sider – i tillegg til et engasjert publikum som tok unna nær en femtedel av opplaget.

Takk Forlaget

2016 ble et begivenhetsrikt år for Ståle Gerhardsen. Han startet et eget forlag som boken kom ut på, økte førsteopplaget av «Pappaperm» til 1.000 eksemplarer som ble solgt ut før trykkeriet hadde gjort jobben, og bestilte like godt et andreopplag på 1.500 eksemplarer til. Fjernsynsopptredener, radiointervjuer og avisartikler ble det også mye av.

Han sa opp jobben i et reklamebyrå for å satse på sine talenter, sin kunst og sin egen merkevare. Eller som han selv sa det: «I’m not a businessman – I’m a business, man!». Videre snakker vi illustrasjonsoppdrag, designerpriser, separatutstillinger (ja, i flertall) og en hel masse spennende oppdrag for bedrifter du helt sikkert har hørt om sammen med folk du ganske sikkert gjerne ville jobbet med, du også.

Ståle skriver både ivrig og underholdende om alt sammen på sin egen blogg (www.staalegerhardsen.com), og der har han også dokumentert prosessen bak sin andre bok. Den het «Hva som helst?», og der drodler han rundt hvor mye det er plass til inni en blyant, sett gjennom øynene til en åtteåring.

Tyngre vei

Også den ble finansiert gjennom Kickstarter, men denne kampanjen ble omtrent omvendt. Der Ståles første forsøk ble fullfinansiert på få dager, sto kampanjen denne gang nærmest på stedet hvil til det var bare dager igjen.

– Jeg hadde fått inn bare 18.000 av de 40.000 jeg ba om og det var bare fem dager igjen til fristen løp ut, så jeg hadde egentlig gitt opp hele kampanjen. Så var jeg på en konferanse hvor en ekspert på crowdfunding sa at jeg ikke kom til å klare det – fordi den første kampanjen hadde gått så bra, forteller Ståle.

Da gikk det en jævel i trønderen. På bussen hjem fra konferansen lagde han en video hvor han ba folk om hjelp. Det hjalp – litt. Derfor lagde han en video til dagen etter, litt mer forseggjort og gjennomtenkt. Det hjalp enda litt mer. Bare timer unna deadline så Ståle at det ennå manglet 7.000 kroner, men etter en statusoppdatering på Facebook, krøp bidragene faktisk akkurat over målstreken.

Ikke avskrekket

Jeg anbefaler crowdfunding som bare det. Plattformen er ikke viktig, bare engasjementet man skaper.

Ståle Gerhardsen

Men selv om motbakken var tyngre i prosjekt nummer to, har ikke Ståle blitt skeptisk til folkefinansiering.

– Jeg anbefaler crowdfunding som bare det. Plattformen er ikke viktig, bare engasjementet man skaper, så det er det samme om du gjør det på Kickstarter eller Funde eller Bidra eller Spleis. Det krever mye, og man må ha tunga rett i munnen. Crowdfunding er en lakmustest på om ideen din kommer over til mottaker. Selv om «produktet» ikke finnes må det føles ekte, og folk må ha lyst på det. Derfor er det viktig med historiefortelling!

Nå går Ståle rundt og pønsker på sin tredje bok. Ikke fordi det er så lønnsomt, men rett og slett fordi det er veldig gøy.

– Bokprosjektene er ikke noe jeg gjør for penger. Det er så innmari mye arbeid, at om jeg deler overskudd på antall timer lagt ned sitter jeg nok igjen med svarteper. Men de gir så mye av alt annet. Jeg digger å skrive, tegne, lage og pønske ut plott. Jeg er allerede i gang med en ny bok, men den er kun ferdig i hodet. Jeg må skrive den ut først, sier han.

– Den blir nok en Kickstarterkampanje den også. Men som alltid er det ikke pengene i folkefinansiering jeg er ute etter. Det er folkene. Engasjementet. Det at flere tar del i prosjektet mitt før det «fødes». Det å våge å vise sårbarhet så tidlig i prosjektene og la flere få eierskap til prosjektet er helt klart noe flere bør gjøre. Det er veldig moro!