Unngå å bli en grønnvasker

Har du kringkastet på sosiale medier, nettsiden og i nyhetsbrev at nettopp din virksomhet er ekstremt opptatt av bærekraft? Da er du kanskje en grønnvasker.

Del
Maria Peltokangas, daglig leder i Corporate Good, forteller hvordan grønnvasking kan bekjempes. Foto: Amanda Wallkulle

Slapp av. Du er ikke den eneste. Bærekraft er på alles lepper og stadig flere bedrifter begynner å innse at bærekraft og samfunnsansvar er lønnsomt. Det er faktisk bevist at norske forbrukere foretrekker virksomheter og produkter som har et bærekraftsfokus. Naturlignok har derfor samtlige bedrifter en interesse av å løfte deres bidrag til en bedre verden.

En rekke bedrifter har tatt reelt ansvar. De er i ferd med å endre forretningsmodellene sine til å romme økonomiske så vel som klimamessige og sosiale forhold. Andre misbruker konkurransefortrinnet bærekraft gir, og bedriver såkalt grønnvasking.

Men hva er egentlig grønnvasking? Og hvordan kan man unngå å «grønnvaske»?

Dette er grønnvasking

Grønnvasking er en type markedsføring som fremstiller et produkt, tjeneste eller bedrift som mer bærekraftig enn den er.

Maria Peltokangas, daglig leder og seniorrådgiver i Corporate Good og en av forfatterne av boken «Bærekraftig business – En praktisk guide til hvordan du sikrer bedriften for fremtiden», forteller at grønnvaskere forsøker å gi et produkt eller en tjeneste egenskaper det ikke har.

– En bedrift kan eksempelvis si: «Velkommen til grønn uke. Alt du handler i nettbutikken denne uken sikrer vi er klimakompensert når vi sender det hjem til deg.» Det er ikke grønn uke. Virksomheten prøver bare å lokke konsumenter til å kjøpe ting, og så klimakompenserer de for frakten. Det er et eksempel på grønnvasking, sier Maria.

– Et annet eksempel er når et flyselskap påstår at det er det mest klimavennlige selskapet i bransjen. Men kan man egentlig si at et flyselskap er klimavennlig? Slike påstander er også grønnvasking, fortsetter hun.

Grønnvasking forvirrer forbrukerne, undergraver bedrifter som faktisk gjør en bærekraftig innsats og gjør det vanskelig for forbrukerne å vurdere hvilke produkter og tjenester som faktisk er bærekraftige.

Show & Tell

Stadig flere grønnvaskere blir oppdaget og må med hengende hale unnskylde for dårlig oppførsel. Økt kjennskap til grønnvasking er bra. Samtidig er det viktig at bedrifter ikke skremmes bort fra å fortelle om sitt bærekraftsarbeid. Engasjement smitter.

Er det nå vi bør børste støv av og oppdaterer uttrykket «show, don’t tell»? Tenk i retning av «show & tell». Maria løfter bærekraftsrapportering som et viktig verktøy.

– Det å rapportere på bærekraft er utrolig viktig. Fordi det du måler er også det du har søkelys på. Det som er viktig for regnskapsføreren og ansatte i regnskapsbedrifter, er forståelsen for hvorfor vi rapporterer på bærekraft. Hvorfor må bedrifter vise sin påvirkning? Det handler om å forstå hvordan det står til med kloden vår og hvilke utfordringer vi har i Norge, sier hun.

På grunn av manglende regulering, kan bedrifter velge og vrake i hva de rapporterer på og hvordan. En standard for bærekraftsrapportering, som Nordic Sustainability Reporting Standard, vil føre til at virksomhetene rapporterer på de samme nøkkeltallsindikatorene. Derved blir det vanskeligere å grønnvaske produkter og tjenester.

Vær varsom

For å bekjempe grønnvasking oppfordrer Maria bedrifter til å signere Grønnvaskingsplakaten.

– Grønnvaskingsplakaten har ti veldig klare og tydelige prinsipper som bedriften kan tilslutte seg ved å signere plakaten. Det handler om å ikke markedsføre produkter og tjenester på en dårlig måte. Du skal si sannheten. Det er ikke verre enn det, sier hun.

Grønnvaskingsplakaten forvaltes av Skift, Næringslivets klimaledere, Miljøstiftelsen Zero, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender.

Grønnvaskingsplakaten

  1. Vær ærlig og etterrettelig.
  2. Pass på at bærekraftsarbeidet ikke bare skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen.
  3. Vær varsom med å snakke om viktigheten av bærekraft, natur, klima, menneskeverd og etisk handel, dersom man selv ikke har tatt reelle grep.
  4. Unngå å tåkelegge eller underkommunisere egne utslipp og negative avtrykk på klima, natur og mennesker.
  5. Vær varsom med å bruke en stor del av markedsbudsjettet på små tiltak som ikke gjør noe med det vesentlige fotavtrykket.
  6. Unngå å kjøpe god samvittighet gjennom klimakvoter eller ved å la andre plukke plast.
  7. Bruk de etablerte merkeordningene, eller jobb for å etablere gode merkeordninger på tvers av din bransje dersom det mangler.
  8. Vær forsiktig med uttrykk som «bedre for klima», «bedre for naturen», «bedre for miljøet» osv.
  9. Vær varsom med å markedsføre virksomheten kun på bærekraftsmål den er god på.
  10. Vær forsiktig med å bruke donasjoner og sponsorater som bevis på at du jobber med bærekraft.

*Grønnvaskingsplakaten