Utemøblene som tok både Manhattan og Berlin

Vestre er levende opptatt av å bringe demokratiske verdier og skandinavisk design til byrom over hele verden. Når magefølelse trumfer kalkyler, gjelder det å ha oppdatert kontroll over økonomien.

Del
INTERNASJONALE: Det står Vestre-møbler i mange storbymetropoler verden over. Disse er fra Berlin. Foto: Vestre.

Tenk deg et selskap som produserer møbler for byrom i høykostlandene Norge og Sverige – for eksempel benker som varer et menneskeliv. Et selskap som har 20 prosent vekst i alle markeder, inkludert USA, men som sier nei til oppdrag dersom de mener at det etterspørres menneskefiendtlige løsninger. Se for deg at de har en fabrikk som kutter klimagassutslippene med 10 prosent selv om produksjonen går opp, og som er selvforsynt med strøm når sola skinner. Et selskap som gir 10 prosent av overskuddet til bistand.

Det blir nesten for mye av det gode. I tillegg har de sunn økonomi; av en omsetning på snaut 170 millioner i 2018 satt de igjen med nesten 30 millioner i driftsresultat. Mange har allerede hørt om Jan Christian Vestre, som 25 år gammel overtok familiebedriften da faren ble syk og døde. Bedriften Vestre har røtter tilbake til Haugesund og 1947, men den moderne utgaven startet i 1988 da foreldrene hans flyttet til Oslo og rendyrket satsingen på utemøbler.

Enkelt forklart består Vestre av en fabrikk i Torsby i Sverige, som produserer møblene som norske frilansdesignere tegner for Vestre. Hovedkontoret i Oslo og utenlandskontorene tar seg av markedsføring, salg, kontakt med designere, økonomi og alt det andre som følger med. Slikt tar ikke nødvendigvis så mye plass: De første 30 årene var hovedkontoret i kjellerstua til Jan Christians foreldre.

Gjennombruddet: Times Square

Det virkelig store gjennombruddet kom da Snøhetta i 2010 vant oppdraget med å redesigne Times Square i New York, kanskje verdens mest kjente byrom. Det ble lagt merke til da stoler, bord og benker ble levert fra Vestre i 2017. Det er ikke det eneste stedet de utpreget skandinaviske møblene er å finne.

– Hvilke analyser gjorde dere i forkant av satsingen i USA?

– Ingen egentlig. Ikke en eneste markedsundersøkelse. Selvsagt var vi hjulpet av kontrakten med Snøhetta. Likevel, avgjørelsen ble først og fremst truffet basert på kompetente menneskers magefølelse, og stikk i strid med advarsler fra folk som mente at vi risikerte store erstatninger dersom noen ble skadet mens de brukte møblene våre. Samtidig er det vår største satsing, og vi har nå solgt møbler til 20 amerikanske stater, sier Jan Christian.

Du finner også Vestre-møbler på Piazze Aperte i Milano, i Bergmannstrasse i Berlin, utenfor Republic i East India Docks i London og på Aker Brygge i Oslo – for å nevne noen.

Med slike referanser kunne ikke Vestre velge et hvilket som helst kontor da de vokste ut av kjellerstua. De valgte seg toppetasjen i et funkisbygg fra 1935 like ved Solli Plass i Oslo, tegnet av Thorvald Astrup, som også er arkitekten bak blant annet hydrogenfabrikken på Notodden, margarinfabrikken på Bjølsen og Soria Moria kino, samt en lang rekke transformatorstasjoner. Fra toppetasjen i en funkisgård på Solli Plass har de utsikt til Hydroparken med det berømte Hydrobygget, som stod ferdig i 1960.

– Vi er opptatt av at alt må ha en kontekst. Vi måtte finne et sted som passet oss. Norsk Hydro er et konsern med en historie vi alltid har identifisert oss med. Dette er et sted hvor vi føler oss hjemme.

Kvalitet, kvalitet, kvalitet

Ingenting er tilfeldig, og ting skal være skikkelige i Vestre. Du skal ikke snakke lenge med Jan Christian før ord som kvalitet og holdbarhet blir nevnt.

- En av de absolutte reglene vi har, er at det er forbudt å ta snarveier.

Jan Christian Vestre

– En av de absolutte reglene vi har, er at det er forbudt å ta snarveier. Vi bruker ingen billige materialer. For noen år siden engasjerte vi noen konsulenter fra Stockholm for å komme med råd om hvordan vi kunne forbedre driften ved fabrikken i Torsby. Ett av de rådene som det ble lagt vekt på, var å kutte kostnadene ved å velge materialer med lavere kvalitet. Herregud, det visste vi jo allerede, men det var selvsagt aldri aktuelt.

Han forteller om parkbenker fra 1950-tallet som fortsatt står rundt i norske byer, og om evig tilgang på reservedeler til alt de har produsert.

– Noen sier at utemøbler skal ha seks års levetid. Vi gir 15 års garanti, men vi har knapt en eneste reklamasjon. Vi liker å si at vi er utemøblenes svar på Volvo. Det er skikkelige ting som varer, men likevel ligger vi midt på treet kostnadsmessig sammenlignet med konkurrentene.

Kvalitet har en viktig dimensjon i alt hva Vestre ønsker å stå for, ikke minst på grunn av implikasjonene for miljøet. Når vi treffer ham og administrasjonsleder og regnskapsfører Tina Olsen-Hagen er de nettopp hjemkommet fra Stockholm Furniture Fair, hvor de fikk prisen for beste stand.

– Det var en fin stand, men det som ga oss prisen var at standen var ett hundre prosent fornybar. Alt kan – og skal – brukes på ny. Tenk alt søppelet som normalt skapes når en messe er over. Det er både dårlig økonomi og dårlig miljø. Vi mener at alle kan bidra litt. Gjennom våre leveranser mener vi at vi gjør verden litt bedre.

Et sterkt forsvar for den nordiske modellen

Om engasjementet for kvalitet og miljø er sterkt, blir det rødglødende når Vestre får snakke om hvordan de ser på sin egen plass i verden.

– For oss handler utemøbler i det offentlige rom om å være en arena for hverdagsdemokrati – våre møbler skal bidra til å føre folk sammen. Jeg liker å si at det vi egentlig eksporterer, er den norske allemannsretten. Vi sier for eksempel bevisst nei til å lage møbler dersom bestilleren krever det som vi kaller «fiendtlig design», typisk ved at parkbenker lages slik at uteliggere ikke kan legge seg ned og sove på dem.

– Jeg vil trekke fram fabrikken vår i Torsby i Sverige. Vi er selvsagt stolte av at Snøhetta har tegnet det nyeste bygget og at solcellene på taket forsyner oss med energi på alle soldager – og de er det mange av der. Men vi er enda stoltere av hvordan de ansattes forslag har ført til målbare forbedringer. På få år har produktiviteten gått opp med 50 prosent. For meg handler det om å gi folk tillit, for når vi tror på de ansatte, vil de ta større eierskap til beslutningene.

– En viktig del av hvem vi er, handler også om at vi insisterer på å produsere i høykostland. Vi skal ta vår del av ansvaret for at møblene er laget av folk med gode lønnsbetingelser. Troen på den nordiske samfunnsmodellen er grunnleggende hos oss.

Betaler tiende

Men ikke alt er like sosialdemokratisk i Vestre. Jan Christian mener at næringslivet kan gjøre mer for å forbedre verden enn å henvise til det offentlige bistandsbudsjettet. Vestre har integrert ni av FNs 17 bærekraftsmål i driften. For eksempel gis ti prosent av overskuddet til bistand.

– Ta følgende tankeeksperiment: Sett at alle norske bedrifter hadde gitt 10 prosent av overskuddet sitt for å bidra til å finansiere FNs bærekraftsmål. Visste du at det ville tilsvart tre ganger det beløpet som gis til samme formål over statsbudsjettet? Tenk hva vi kunne fått til for en bedre verden!

Jan Christian ramser opp minst et halvt dusin gode formål som de er levende opptatt av å støtte.

Økonomistyring som sikrer verdifokuset

Store avgjørelser tatt med magefølelse, kompromissløse krav til kvalitet, en god kontoradresse, produksjon i høykostland, betydelige bidrag til veldedighet. Det høres kanskje usannsynlig ut at «skuta bærer», men et dykk i regnskapstallene viser en kjernesunn økonomi.

Litt av hemmeligheten er at økonomistyringen ikke er fullt så tilfeldig. Budsjettering var riktignok en ukjent idrettsgren før 2015. Da hadde Tina Olsen-Hagen jobbet med regnskap i Vestre i to år gjennom en regnskapsbedrift. Fra 2016 har hun vært administrasjonsleder.

Med fem datterselskaper i flere land blir det uansett et større behov for økonomistyring enn før. Olsen-Hagen lager ukentlige rapporter på innkommende ordre, hva som er fakturert og hvordan de ligger an i forhold til budsjett.

– Vi bruker tallene på en helt annen måte nå enn før. Det meste av bokføringen er elektronisk og alltid oppdatert. Dette gjør oss faktisk bedre i stand til å være slik vi er i Vestre, fordi vi får raskere svar på om avgjørelsene som gjøres har gode eller mindre gode resultater. Vi har kontroll på viktige parametre, sier hun.

Jan Christian insisterer likevel på at kulturen er den samme:

– Vi har klart å beholde evnen til å ta raske beslutninger. Vi gjennomfører stort sett alle gode forslag, men bruker svært sjelden ROI-analyser. Det gjør naturlig nok at vi snur oss raskt rundt. Vi tar ansvaret sammen, både for det som går bra og de små tingene som ikke alltid blir like lønnsomme.