Utfordringene ved alenearbeid

HMS-utfordringene står i kø for mennesker som utfører jobben alene: De føler utrygghet, mottar trusler, og gis ikke tid til å spise. Til sammen skaper det stress, viser en Fafo-rapport. Hva kan gjøres?

Norske arbeidstakere er kjent for sin kombinasjon av effektivitet og selvstendighet, ikke minst på grunn av god støtte i teknologi, sammenlignet med andre land. Resultatet er at relativt få mennesker utfører relativt store og/eller mange oppgaver.

Har medaljen en bakside når man ender opp med å betjene arbeidsoppgavene mer eller mindre alene?

Stor undersøkelse

Fafo-forsker Mona Bråten har forsket på dette. Bråten er en produktiv og spennende forsker innenfor arbeidsliv og HMS, og har tidligere blant annet studert sammenslåingen av Statoil og Hydro, og bruken av teknologi for mobile arbeidsplasser.

Til forskningen på arbeidstakere som jobber alene, har mer enn 5 000 mennesker fra fem LO-forbund besvart undersøkelsen. Blant de største yrkesgruppene som er intervjuet, er sjåfører, butikkansatte, helsearbeidere og mennesker i ulike vaktordninger.

Utvalget av respondenter er sammenfallende med utvalget for Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå, men deltakerne i undersøkelsen jobber oftere alene. Mens 16 prosent av respondentene i Levekårsundersøkelsen i 2016 sa at de jobber alene nesten hele tiden, var det tilsvarende tallet i Fafo-undersøkelsen 27 prosent. Det er respondentene i Transportarbeiderforbundet som drar opp snittet.

2 av 3 jobber alene deler av dagen

– I hvilken grad utfører medlemmer i disse forbundene alenearbeid?

– Alenearbeid er definert som den tiden man jobber alene uten kolleger i nærheten. 62 prosent av de spurte har en jobb som innebærer at de jobber alene uten kolleger i nærheten cirka en fjerdedel av tiden eller mer. 27 prosent svarer at de jobber alene nesten hele tiden, sier Bråten.

– Hvordan vurderer de HMS-utfordringene knyttet til det å jobbe alene?

– Undersøkelsen viser at mange har konkrete og fysiske utfordringer. Mange synes for eksempel at det er vanskelig å ta nødvendige pauser for å gå på toalettet eller å få tid til å spise i løpet av arbeidsdagen når de jobber alene.

Frykt for vold

Ikke minst innen service- og omsorgsyrker er en betydelig andel av de spurte redde for å bli utsatt for vold eller trusler fra kunder eller brukere.

– Undersøkelsen viser at de fysiske utfordringene kombinert med redsel for uønskede hendelser og risiko for skade og ulykke, kan innebære betydelige HMS-utfordringer knyttet til alenearbeid.

– Mye av alenejobbingen skjer på kvelden eller natten, og mange opplever at det er vanskelig å tilkalle hjelp fra en kollega eller sjefen hvis det skulle være behov for bistand. I mange tilfeller er det også vanskelig å skaffe vikar ved korttidsfravær, forklarer Bråten.

En relativt stor andel svarer at de opplever stress når de jobber alene. Rundt 20 prosent mener de har helseplager som helt eller delvis skyldes alenejobbing.

Blir bare delvis fulgt opp

Hvordan blir så HMS-utfordringer knyttet til alenearbeid fulgt opp av virksomheten? Utgangspunktet er ikke nødvendigvis det beste: 28 prosent er uenige i at forholdet mellom ansatte og ledelsen er godt.

Til tross for utbredte HMS-utfordringer tegner undersøkelsen et generelt bilde av at respondentenes ledere har liten interesse for HMS-utfordringer knyttet til alenearbeid. Så mye som to tredjedeler av de spurte svarer at ledelsen ikke er særlig opptatt av dette.

Helt svart er det likevel ikke: Drøyt halvparten av alle spurte svarer bekreftende på spørsmålet om det er blitt satt inn sikkerhetstiltak for arbeid som utføres alene. Overvåkningskamera og kommunikasjonsutstyr er de vanligste sikkerhetstiltakene.

En del av utviklingen?

– Undersøkelsen indikerer at flere opplever at de jobber mer alene nå enn før. Hva kan forklare en økning i omfanget av alenearbeid blant disse yrkesgruppene?

– Sentrale utviklingstrekk i arbeidslivet kan hver for seg eller i sum bidra til økt omfang. Omstilling og nedbemanning, innsparingsbehov og krav om fortjeneste, samt teknologiutvikling som effektiviserer og reduserer behovet for ansatte – alle disse faktorene vil kunne føre til at flere jobber alene.

– Vi vet imidlertid ikke om respondentene har vært utsatt for noen av disse omstillingsprosessene i løpet av de siste årene, og kan derfor ikke si om dette er årsakene til endringene i omfanget av alenearbeid blant deltakerne i vår undersøkelse, forklarer Bråten.

Hva kan gjøres?

Blant spørsmålene knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet var spørsmålet om man ønsket mer kontakt med kolleger, det som fikk størst oppslutning uavhengig av forbund.

– Uavhengig av hvorfor folk jobber alene eller om omfanget øker, det er god folkehelse og bedriftsøkonomi å motvirke stress. Har du noen forslag til hva ledere kan gjøre?

– Det viktigste er kanskje at ledere blir bevisst på psykososiale utfordringer knyttet til at ansatte jobber alene. I virksomheter hvor ansatte jobber mye alene bør ledelsen ha et ekstra fokus på dette, for eksempel ta det opp som eget tema i medarbeidersamtaler.

Når ledelsen har oversikt og kunnskap om psykososiale utfordringer knyttet til alenearbeid blant egne ansatte, vil det også være lettere å finne treffsikre tiltak. Tiltakene behøver ikke nødvendigvis å være svært omfattende eller kostbare, men de bør utformes i samarbeid med de ansatte det gjelder slik at virkningen blir best mulig – det vil si reduserer stress knyttet til alenearbeid i de virksomhetene dette gjelder, sier Bråten.

---

Om undersøkelsen:

5 140 medlemmer i fem LO-forbund har besvart den nettbaserte undersøkelsen om arbeidsmiljø og sikkerhetsutfordringer knyttet til det å jobbe alene hele eller deler av dagen: Handel og Kontor (HK), Norsk Transportarbeiderforbund (Transportarbeiderforbundet, NTF), Fagforbundet, Industri Energi (IE) og Norsk Jernbaneforbund (Jernbaneforbundet, NJF).

• 39 prosent kvinner, 61 prosent menn.
• 33 prosent under 40 år, 25 prosent 40-49 år og 43 prosent over 50 år.
• 10 prosent hadde grunnskole som høyeste avsluttede utdanning, 66 prosent videregående skole, 24 prosent høyere universitet og høyskole.
• 92 prosent var fast ansatt, 82 prosent ansatt på heltid, omtrent halvparten i ulike former for turnusarbeid.
• 46 prosent i privat sektor.
• 45 prosent jobbet i virksomheter med under 20 ansatte.

---

Helsemessige konsekvenser av å jobbe alene

• Undersøkelsen viser at ulempene ved å jobbe alene kan føre til stress.
• Andelen som opplever stress når de jobber alene, er betydelig i alle fem forbundene.
• Andelen er størst i Handel og Kontor, hvor nærmere seks av ti opplever stress når de jobber alene.
• Nærmere 20 prosent i flere av forbundene sier at de har helseplager som de helt eller delvis mener kan spores til alenejobbing.