Valget kan gi hvitvaskingsoverraskelser

Høstens stortingsvalg kan gi regnskapsførere, advokater, eiendomsmeglere og andre rapporteringspliktige mer arbeid i kundebehandlingen. Den nye hvitvaskingsloven gjør det nødvendig å lese valgresultatene litt ekstra nøye i år.

Del
Dette bildet er fra det siste møtet i Stortinget før valget. Når det nye Stortinget samles igjen etter valget, vil det finnes flere nye PEPer blant dem – og det kan skape merarbeid for noen. (Foto: Morten Brakestad/Stortinget)

Det som tidligere var en kryptisk trebokstavsforkortelse for banker og ordensmyndigheter, har etter at den nye hvitvaskingsloven trådte i kraft i 2018 fått en langt større plass i yrkesvokabularet til flere av oss: PEP – Politisk Eksponerte Personer.

– Reglene i seg selv kommer for så vidt fra EU, men den bakenforliggende årsaken er en rekke saker hvor politikere og statsledere i nasjoner med mindre velfung

erende styresett enn det norske, har forsynt seg av midler fra statskassen til private formål for seg selv eller familiemedlemmer. Flere saker om korrupsjon representerer eksempler på dette.

Advokat Erling GrimstadDet forteller Erling Grimstad, tidligere politietterforsker, førstestatsadvokat og assisterende ØKOKRIM-sjef, nå advokat i Advokatfirmaet Erling Grimstad AS.

– I slike regimer har det altfor ofte skjedd at personer som sitter i posisjoner tar betalt «under bordet» for å tildele store kontrakter til bestemte aktører. Det har vist seg at pengene fra bestikkelser til politikere og andre samfunnstopper er overført til familiemedlemmer, stråmenn eller nære forretningsforbindelser som forvalter midlene for korrupte politikere og statstjenestemenn, forteller han videre.

Reglene kom til Norge

Nå vil naturligvis mange hevde at våre politikere, gode regler for styring og kontroll med statsforvaltningen og vårt tillitsbaserte samfunn med et velfungerende statsapparat, tilsier at risikoen for korrupsjon ikke kan sammenlignes med den i regimene disse reglene egentlig ble utformet for.

– I mange år måtte norske banker og andre rapporteringspliktige registrere utenlandske PEPer, men etter at hvitvaskingsloven trådte i kraft i oktober 2018, gjelder reglene også for PEPer hjemmehørende i Norge, sier Grimstad.

Kunder som er PEP blir karakterisert som en høyrisikokunde. Det vil si at kunden gis høyere oppmerksomhet og underlegges en betydelig strengere kontroll enn andre kunder.

Advokat Erling Grimstad

Hvitvaskingsloven heter rent formelt Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, og lovens § 2 lister opp et bredt spekter av aktører som er rapporteringspliktige i forbindelse med transaksjoner som begås av PEPer og bestemte personer tilknyttet disse.

– For alle praktiske formål definerer hvitvaskingsloven tre typer PEPer. Den første gruppen er de som har stillinger eller verv som innebærer at de selv er politisk eksponerte personer. Dette gjelder blant annet statsoverhode, ministre, stortingspolitkere, medlem av styre i riksrevisjonen, medlem av administrerende, ledende eller kontrollerende organ i statlige foretak som ivaretar offentlige oppgaver.

– Den andre gruppen er nære familiemedlemmer av en PEP, altså vedkommendes barn, adoptivbarn, registrert partner, ektefelle, samboer, foreldre samt barns ektefelle. Den tredje gruppen er nære forretningsforbindelser av en PEP, sier han.

Praktiske konsekvenser

Rapporteringspliktige aktører som har kunder som faller i én eller flere av disse kategoriene, er pålagt å gjennomføre kundetiltak for å identifisere om kunden er PEP. Kunder som er PEP skal underlegges forsterkede kundetiltak, hvilket vil innebære at de skal følges opp hyppigere og tettere enn andre kunder av den rapporteringspliktige virksomheten.

Rapporteringspliktige skal gjennomføre screening av kunder, blant annet for å identifisere om de er PEP. Utfordringen er å fange opp endringer i kundenes egen rolle og posisjon. Hva om hovedeieren i en lokal bedrift, eller vedkommendes datter, blir valgt inn på Stortinget? Hva om vedkommendes mor eller samboer får en stilling som innebærer at vedkommende blir PEP?

– Kunder som er PEP blir karakterisert som en høyrisikokunde. Det vil si at kunden gis høyere oppmerksomhet og underlegges en betydelig strengere kontroll enn andre kunder. Alle rapporteringspliktige grupper har plikt til å registrere slike grupper som høyrisikokunder og følge særlig med på deres transaksjoner – blant annet om det overføres penger eller verdier fra denne PEPen til barn, samboer, ektefelle, partner eller kjente, nære forretningsforbindelser, forteller Grimstad.

Krevende regelverk

Bank- og finanssektoren har som sagt levd under et tilsvarende regime for utenlandske kunder i en årrekke allerede. De har implementert systemer og løsninger som gjør dette håndterlig.

Banker screener kundemassen kontinuerlig, og vil umiddelbart bli informert dersom en person havner i en PEP-rolle. Skulle de miste sitt verv eller sin stilling, varer PEP-statusen faktisk i et år etter at de går ut av stillingen.

– Det er faktisk mange som tror at de er PEPer uten at de er det. Jeg har sett enkelte eksempler på politikere på Stortinget som mener det er en uting at de og deres barn blir registrert som PEPer, og uttrykker at de ikke skjønner hvorfor dette skal være nødvendig. Man burde kanskje kunne forvente at stortingspolitikerne følger med på hva de selv vedtar av lover i vår lovgivende forsamling, men det kan jo av og til være vanskelig å se konsekvensen av hvilke beslutninger man selv er med på, smiler han.