Verktøyet du må ha, kan gi kundene det de behøver

Nye lover om åpenhet og register over reelle rettighetshavere kan være utfordrende for kundene dine. Mange regnskapsbedrifter har nå verktøy som gjør at de kan tjene penger på å hjelpe kundene med å overholde lovens krav.

Mye har vært sagt og skrevet om hvitvaskingsloven og hvordan regnskapsbedrifter må forholde seg til den.

Mange finner det dyrt og krevende å få de nødvendige rutinene og verktøyene på plass, men det finnes forhold som sukrer pillen: I verktøyene og den kompetansen din bedrift tilegner seg når dere innretter dere etter loven, kan det faktisk ligge en helt ny inntektsstrøm.

Kundene dine kan nemlig ha behov for nettopp denne typen kompetent bistand med minst to nye regelverk som nå er innført: Register over reelle rettighetshavere og åpenhetsloven. Og om du er blant dem som har anskaffet RN Kundesjekk eller et tilsvarende verktøy for regnskapsbedriftens eget arbeid mot hvitvasking, er du allerede godt på vei til å kunne levere svært viktige tjenester til kundene dine. La oss forklare:

Register over reelle rettighetshavere

Fra 1. november 2021 er de fleste private norske foretak underlagt Lov om register over reelle rettighetshavere (og dertil hørende forskrift), som kommer etter at EU har pålagt medlemslandene og Norge å etablere et offentlig register over relle rettighetshavere. Her pålegges bedrifter å melde inn bestemte typer informasjon til myndighetene.

– Formålet med et slikt register, er å hjelpe foretak som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven med å finne reelle rettighetshavere bak et selskap. Men loven og påleggene har vært underkommunisert og lite markedsført, så det er nok mange foretak i Norge som ikke har oppfylt kravene ennå – selv om de altså har vært pålagt det siden loven trådte i kraft i november i fjor, sier Knut Høylie, Fagansvarlig kompetanse i Regnskap Norge.

Dette kan henge sammen med at myndighetene ennå ikke har fått lansert registerløsningen som skal inneholde alle disse opplysningene – Brønnøysundregistrene har fått oppdraget med å drive dette, og det skal etter planen være i sving fra 1. januar 2023. Men påleggene gjelder like fullt allerede.

– De fleste kunder av norske regnskapsførere – med unntak av enkeltpersonforetak og noen andre foretaksformer – er omfattet av disse reglene og skal oppfylle informasjonsplikten som følger med både når selskapet opprettes og hver gang det måtte skje endringer på eiersiden. Mange bedrifter kan nok behøve bistand, så her har regnskapsbedriftene en tjenestemulighet, sier han videre.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven er et annet regelverk hvor kunder kan ha nytte av regnskapsbedrifters kompetanse fra anti-hvitvaskingsarbeidet. Den trådte i kraft 1. juli i år, og har til hensikt å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven innebærer også at virksomheter må kunne gi allmennheten tilgang på informasjon om disse forholdene, og arbeidet virksomhetene gjør for å sikre dette.

– Regnskapsførerne er virksomhetenes nærmeste rådgiver. De kjenner kundene og deres leverandører godt, og kan bistå med kartleggingen av verdikjedene. Det er viktig for regnskapsførere å sette seg inn i åpenhetsloven og veiledningene rundt den, slik at man kan komme i dialog med kundene rundt hva loven innebærer. Mange virksomheter ønsker å komme i gang med dette arbeidet, og da vil regnskapsfører kunne være en god rådgiver, sier Vibeke Aasen Eriksrud, Seniorrådgiver og Advokatfullmektig i Regnskap Norge.

Én av oppgavene bedrifter må gjøre for å oppfylle kravene til aktsomhetsvurderinger som loven pålegger dem, er å skaffe seg oversikt ikke bare over forhold internt i egen virksomhet, men også over alle sine leverandørkjeder og andre forretningsforbindelser. Deler av dette arbeidet har mye til felles med det regnskapsbedrifter må gjøre som en følge av «kjenn din kunde»-kravene i sin egen virksomhet.

Forretningsmulighet for regnskapsførerne

Høylie snakket om Register over reelle rettighetshavere under Regnskap Norges frokostseminar om anti-hvitvasking 10. mai. Han oppfordret da regnskapsførerne om å informere kundene om de nye reglene – og om å tilby sin bistand, fortrinnsvis etter først å ha utviklet en god måte å prise tjenesten på.

– Sørg for å innhente de nødvendige opplysninger, og ikke minst å dokumentere arbeidet med å innhente disse, understreker han.

Det er her RN Kundesjekk (eller tilsvarende verktøy) kommer inn, siden det er effektivt til å kartlegge samarbeidspartnere, leverandører og andre interessenter på kundenes vegne. Regnskapsfører vil kunne slå fast hvem som er de reelle rettighetshaverne bak selskapet, samt å se om noen står på sanksjonslister eller tilsvarende. I denne prosessen vil RN Kundesjekk automatisk generere den dokumentasjonen som Høylie understreket betydningen av.

Merk imidlertid at regnskapsførere har bredere fullmakter enn de fleste andre bedrifter. Ikke all informasjon som løsningene frembringer, vil derfor kunne videreformidles til kundene.

Nå er imidlertid kartleggingen bare én del av arbeidet loven pålegger næringslivet. For en fyllestgjørende tjenesteleveranse på området, må regnskapsbedrifter derfor sette seg nøye inn i reglene. De må dessuten holde seg oppdatert på kommunikasjon fra Forbrukertilsynet, som er tildelt oppgaven med å veilede bedrifter og føre tilsyn med loven. Direktør Trond Rønningen i Forbrukertilsynet oppfordret tidligere i år alle berørte virksomheter til å komme i gang med arbeidet forbundet med åpenhetsloven.