Forenklingsoversikt

Regelverket som gjelder fradrag/godtgjørelse/refusjon for merkostnader til kost/losji/reise er omfattende, uoversiktlig og detaljert. Dette gjelder yrkesreiser både med og uten overnatting og pendleropphold. Det er i mange tilfeller krevende å innhente alle nødvendige relevante opplysninger for å gjøre de riktige skattemessige vurderingene. Det samme gjelder reglene som gjelder skillet mellom arbeidsreise/yrkesreise. Også her kreves ofte mye og detaljerte opplysninger fra den som har vært på reise for å avgjøre den skattemessige vurderingen, i tillegg til at det er vanskelige grenseganger.

Et annet forhold er reglene om diett på dagsreiser, hvor det fra 2018 er innført 
retningslinjer som medfører vanskelige skjønnsmessige vurderinger knyttet til vilkåret om merkostnader til kost på dagsreiser.

Økt kompleksitet og byrde har også kommet som følge av at takseringsreglene er frikoplet fra statens satser med hensyn til hva en arbeidstaker kan motta skattefritt fra arbeidsgiver i bilgodtgjørelse eller diett. 

RN oppfordrer til at det snarlig settes i gang et utredningsarbeid knyttet til reise- og diettreglene, med sikte på å forenkle satsstruktur, vilkår og avgrensninger som finnes på området – ta ned millimeterregimet. Løsninger å se på er bl.a.:
- Mer bruk av sjablong
- Gjeninnføring av trekkfrihet for utbetalinger som er i samsvar med statens 
reiseregulativ
- «Deregulering» av reise- og pendlerbegrepet, slik at det blir en mer entydig 
definisjon av hva som skal til for å være pendler-, yrkes- og arbeidsreise, uten all detaljstyringen som er i dag.

Estimert besparelse💰: 4 425 MNOK

I et kost/nytte perspektiv stiller vi spørsmål ved nødvendigheten av krav til dokumentasjon av medgått tid og timebestillinger i tjenesteytende næring (skal særlig underbygge fullstendighet og periodisering av salgsinntekter). Det bør være tilstrekkelig med krav til ordinær salgsdokumentasjon mv. som for andre bokføringspliktige.

Estimert besparelse💰: 2 560 MNOK

Iht. reglene for naturalytelser skal alle ytelser fra forretningsforbindelser innberettes av mottakers arbeidsgiver, og med betaling av arbeidsgiveravgift. Forretningsforbindelser tolkes vidt, og det er ingen beløpsgrense per ytelse. For å etterleve reglene må arbeidsgiver:
- Innhente opplysninger fra sine ansatte
- Føre oversikt over hvilke ytelser som er gitt til hvem
- Finne og dokumentere markedspris og fordelens verdi
- Foreta innberetning

Dette er regler som pålegger arbeidsgiver store administrative byrder. Reglene er detaljerte og komplekse, og favner i tillegg så bredt at det for mange vil være en nær umulig oppgave å holde kontroll på enhver ytelse den ansatte får fra tredjeparter. Skattedirektoratets veiledning med Q&A illustrerer kompleksiteten og omfanget godt. I tillegg til kostnadene står vi således i en situasjon der det ikke er praktisk mulig å etterleve regelverket i sin fulle bredde, og slik at det heller ikke er kontrollerbart. Den økte beløpsgrensen for gaver som ble innført fra 2021 bøter ikke på kompleksiteten og reglenes rekkevidde for tredjepartsytelser. Det er fortsatt behov for forenklinger særlig for tilknytningskravet, og eventuell beløpsgrense per kjøp.

Estimert besparelse💰: 990 MNOK

I ny støtteprosesslov som trådte i kraft 1.1.2023, er det gjennom § 3 (3) innført ti års oppbevaringsplikt for støttemottaker på opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at tildelingen er i tråd med støttereglene. Dette gjelder offentlig støtte gjennom skatte- og avgiftssystemet, og omfatter eksempelvis arbeidsgiveravgift med reduserte satser og skattefunn. Dette synes blant annet å omfatte at mottaker ikke var i økonomiske vanskeligheter på mottakstidspunktet. Om mulig bør oppbevaringstiden reduseres til fem år, i samsvar med bokføringslovens oppbevaringskrav.

Estimert besparelse💰: 234 MNOK

Oppdragsgivere som har mottatt krav på honorar for utførte tjenester fra enkeltpersonforetak uten fast forretningssted skal levere RF-1321 innen 15. februar. RN mener at oppgaveplikten medfører en administrativ merbelastning og kostnad som ikke står i forhold til det som avdekkes gjennom rapporteringspliktene.

Estimert besparelse💰: 234 MNOK

Det kan med fordel gjøres en opprydding og forenkling i bokføringsforskriftens krav til kjøpsdokumentasjon, herunder forskjellige krav avhengig av beløpsstørrelse, 
bruksområde, betalingsmåte og om det er utlegg gjort av ansatte (gjelder særlig krav til angivelse av kjøper).

Estimert besparelse💰: 135 MNOK

Opprydding i de uklare reglene om bokføring i utenlandsk valuta, som er påpekt i flere andre sammenhenger.

Dagens hovedregel er at regnskapsåret følger kalenderåret. Det er gitt enkelte begrensede unntak og dispensasjonsadgang. Det bør i stedet åpnes for avvikende regnskapsår på generelt grunnlag. På den måten vil selskapene selv kunne velge hva som er hensiktsmessig avslutningstidspunkt i forhold til aktivitet og syklus, samtidig med at det tilrettelegger for mer effektiv ressursutnyttelse. For å få ut forenklingsgevinsten fordrer det at skattleggingsperioden tilpasses tilsvarende.* Til sammenligning vises bl.a. til Sverige hvor selskapene i praksis kan velge alle måneder i året som regnskapsavslutningstidspunkt, med løpende innsending av skattemeldingen innenfor fire frister.

Estimert besparelse💰: 16,2 MNOK

*Ref. RNs høringssvar 24.11.2016 under overskriften Regnskapsåret

Hvilke selskaper som faller inn under fritaksmodellen i skatteloven § 2-38 eller ikke er uklart og til dels krevende å få oversikt over. Skatteetaten bør etablere en liste over alle selskaper på Oslo Børs som kommer inn under fritaksmodellen for å sikre at skattytere ikke tråkker feil med hensyn til hva som er skattefritt og skattepliktig etter disse reglene.

Estimert besparelse💰: 60 MNOK

Tilgang til forhåndsutfylte data for personlige skattytere i Altinn foreligger i dag først medio/ultimo mars. Det bør være mulig å få tilgang til disse data tidligere. Hovedmengden av grunnlagsdata er levert elektronisk de første dagene i februar, og det bør være rimelig å få tilgang til disse kort tid etter.

I dag må man vente med innsending til 20. februar for AS. Det bør være mulig å sende inn fra 2. januar.

Estimert besparelse💰: 24 MNOK

Fra 2019 verdsettes aksjene i nystiftede selskaper til en prosentandel (55 % per 2021) av aksjens andel av selskapets formuesverdi per 1. januar i skattefastsettingsåret. Dette er en upraktisk regel både for skattemyndighetene, selskapene og for de personlige aksjonærene. Aksjeselskapet har normalt ikke formuesverdien klar og beregnet innen fristen for å levere Aksjonærregisteroppgaven den 31. januar. Aksjonærene mottar dermed en ufullstendig skattemelding, og må selv huske å gjøre endringer når formuesverdien er klar senere på året. Er formuesverdien først er klar etter at skattyteren har mottatt skatteoppgjøret, må aksjonæren levere endringsmelding.

Etter tidligere regel frem til 2019 skulle aksjene i nystiftede selskaper verdsettes til en prosentandel av aksjenes pålydende beløp og overkurs per 1. januar i skattefastsettingsåret. Dermed kjente selskapet og aksjonærene til formuesverdien ved årsskiftet, og verdien kom med i forhåndsutfylt skattemelding. For det store flertallet av de rundt 30 000 årlige nystiftede norske aksjeselskapene ga dette en presis og riktig verdsettelse av aksjene. Regelens uheldige utslag inntraff kun ved verdsettelsen av selskaper som i stiftelsesåret hadde vært del i fisjon eller fusjon.

RN mener det var nødvendig å endre regelverket for fisjons- og fusjonstilfellene, men at det var et stort feilgrep å fjerne gammel regel helt slik at alle nystiftede selskaper ble rammet. I et forenklingsperspektiv bør skatteloven § 4-13 endres slik at kun nystiftede selskaper som i stiftelsesåret har vært part i fusjon, fusjon eller omdanning verdsettes etter regelen i skatteloven § 4-13 (2). For aksjene i øvrige nystiftede selskaper bør gammel verdsettelsesregel reverseres.

Estimert besparelse💰: 21,6 MNOK

Fast teknisk installasjon i bygninger avskrives i medhold av skatteloven § 14-41 fjerde ledd, siste punktum, under ett for hver bygning. Ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe j skal vederlaget så langt det ikke er inntektsført, nedskrives på saldoen for driftsmidlet.

En forenkling i regelverket hadde vært å åpne opp for at vederlaget, så langt det ikke er inntektsført, kunne vært inntektsført over gevinst- og tapskonto. I tillegg bør alle saldogruppene vurderes i forhold til forenkling og hva som er hensiktsmessig oppsplitting av driftsmidler som kan utgiftsføres over saldosystemet.

Fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold blir i dag beskattet ved hjelp av en normrentesats som fastsettes av Skattedirektoratet seks ganger i året, jf. skatteloven § 5-12 fjerde ledd med tilhørende forskrifter. Det samme gjelder for skjermingsrenten for ekstra skatt på lån fra personlige skattytere til selskap, jf. skatteloven § 5-22. De senere årene har rentene vært stabile, men i år der rentene endres flere ganger gjennom året vil dette ha innvirkning på normrenten og skjermingsrenten og medføre unødvendige administrative kostnader i form av skjema- og systemendringer som er unødvendig. Rentesatser med skattemessig effekt bør ikke endres flere ganger i løpet av året.

I medhold av regnskapsloven § 1-7 kan den regnskapspliktiges første eller siste regnskapsår strekke seg lenger enn 12 måneder, men maksimalt til 18 måneder. Retten til å benytte utvidet regnskapsår burde i et forenklingsperspektiv også vært tillatt for skattefastsettingsformål. Det ville vært en forenkling om tilsvarende unntaksregler ble innført for skattleggingsperioden, slik at regnskapspliktige som valgte å levere årsregnskap og årsberetning for en 18 måneders periode fikk samme rett med hensyn til skattefastsettingen, med andre ord rett til å levere skattemelding for maksimalt 18 måneder i oppstarts- eller avviklingsåret.

Mange aksjonærer tar ut utbytte av tidligere års overskudd i sine AS. Felles for alle er at utbyttet gjerne blir betalt i mai eller juni når generalforsamling er avholdt/protokollert, og etter at årsregnskapet er ferdig. Felles for denne gruppen er at de hvert år mottar krav fra Skatteetaten om innbetaling av forskuddsskatt hvor utbytte blir inkludert i grunnlaget for skatt. Det medfører at regnskapsfører ofte må sende inn papirskjema (tilgang i Altinn for skattekort er fortsatt ikke i orden) og be om å få slettet forskuddsskatten, da få eller ingen har likviditet til å betale skatt før utbyttet er kommet inn på konto.

RN mener at innbetaling av forskuddsskatt relatert til utbytte automatisk burde vært utsatt til utbytte ble utbetalt slik at aksjonærene fortrinnsvis kan slippe å måtte låne penger frem til utbytte blir utbetalt. Dette kunne for eksempel vært gjennomført ved at forskuddsskatt relatert til utbytte kun ble medtatt på 3. og 4. termin for forskuddsskatt. En mulig og enkel løsning kan være å innføre kildeskatt på aksjeutbytter tilsvarende hva som gjelder for utenlandske aksjonærer.

Boligselskaper innberetter i dag et betydelig antall oppgaver hvor beløpene som får skattemessig konsekvens for andelshaverne er bagatellmessige. Her bør det vurderes forenklinger for eksempel ved å innføre beløpsgrenser som er unntatt skatteplikt (formuesskatt) eller å pålegge boligselskapene å betale den inntekt og formue som fordeles på boligeierne i dag.

Aksjonærmodellen
Personlige skattytere som er skattepliktig til Norge og som mottar utbytte fra AS innrømmes et skjermingsfradrag. Mange aksjonærer, fondseiere mv. får i praksis automatisert hjelp til å beregne riktige årlige skjermingsfradrag, men dette gjelder ikke for de som eier aksjer i utenlandske selskaper som ikke er registrert på Oslo Børs eller for de som har fondsandeler i utenlandske aksjefond. Uten automatisert hjelp til beregningen, så er reglene til dels kompliserte, og bidrar til at skattereglene blir uoversiktlige for de berørte aksjonærer og fondseiere. Dette medfører også at mange personer avstår fra å kreve skjermingsfradrag årlig. Systemet med skjerming bør evalueres.

Deltakermodellen
Også for de som eier andeler i selskap med deltakerfastsetting, så er det komplisert å beregne skjermingsfradrag og håndtere dette i forhold til utdelinger og inngangsverdi. Vi har beregninger som sterkt indikerer at de administrative byrdene langt overstiger skattereduksjonen. Systemet med skjerming bør evalueres.

Foretaksmodellen (beregning av personinntekt EPF)
Som for deltakermodellen og de nevnte berørte under aksjonærmodellen, bidrar skjermingsfradraget også til å komplisere regelverket relatert til å beregne personinntekt i enkeltpersonforetak. Systemet bør evalueres.

Lån til selskap
Dersom en person gir et lån til et selskap som omfattes av aksjonær- og deltakermodellen, skal det beregnes en ekstraskatt på lånerenter utover et visst nivå (skjermingsrenten). Skjermingsrenten fastsettes for bare to måneder av gangen, og kan dermed ved renteberegning av lånet innebære oppfølging av hele seks årlige skjermingsrenter. Systemet med skjerming bør evalueres som nevnt over, men det ville uansett ha vært en forenkling å redusere beregningen av skjermingsrenten til en gang i året.

Deltakerfastsetting er komplisert og arbeidskrevende slik det er i dag. Det bør vurderes om reglene kan forenkles ved å innføre en form for selskapsbeskatning i tråd med hva som gjelder for AS.

Skatte- og avgiftsretten opererer på flere områder med ulike regler og dokumentasjonskrav for samme forhold. På enkelte av disse områdene vil det være fordelaktig og forenklende med en samkjøring. Dette gjelder særlig på områder hvor det også er privat bruk.

F.eks. er det innført en sjablonregel for å fastsette den skattemessige fordelen ved privat bruk av mobiltelefon, mens det ikke er tilsvarende regel knyttet til fradrag for mva. på mobiltelefonkostnader.

På mva-området må det i dag gjøres en konkret vurdering av hvor mye den ansatte faktisk bruker telefonen i avgiftspliktig virksomhet i forhold til privat bruk. I praksis er det lagt til grunn at virksomheter som har et særlig behov for å kunne nå den ansatte utenfor ordinær arbeidstid oppnår et høyere mva-fradrag enn virksomheter med ansatte hvor det ikke foreligger et slikt særlig behov.

En mulighet her kan være å innføre samme sjablongen på mva. som på skatteområdet, ved at virksomheten kan fradragsføre den delen av telefonkostnadene som overstiger det som lønnsinnberettes på den ansatte, forutsatt at selskapet i utgangspunktet har fullt fradrag for mva.

Tilfellene hvor mva-fradrag avskjæres eller reduseres som følge av privat bruk skiller seg fra anskaffelser hvor det må gjøres et forholdsmessig fradrag fordi virksomheten både har avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning. Her vil det ofte utarbeides generelle fordelingsnøkler som gjelder mange type anskaffelser, i motsetning til tilfellene med privat bruk, hvor det etter vår oppfatning er mer aktuelt å forsøke å samkjøre med skatteregelverket.

Et annet område er gaver og utdeling i reklameøyemed. Her er det til dels særskilte beløpsgrenser som er forskjellige på skatt og mva.

Regler om uttak: Her skiller skatteretten på når arbeidet gjøres, slik at arbeid i fritiden ikke blir uttakspliktig. I mva-retten finnes ikke dette skillet, og også arbeid gjort i fritiden blir uttakspliktig.

Estimert besparelse💰: 67,5 MNOK

(Forslaget inngår i fellesforslag på merverdiavgiftsområdet fremmet sammen med NHO og Revisorforeningen, jf. vedlegg. Beregningen av forenklingspotensialet står imidlertid RN for selv.)

Tap på krav er et annet område hvor det skiller på den skattemessige og avgiftsmessige behandlingen, og hvor mva-reglene med fordel kan samkjøres med skattereglene.

Estimert besparelse💰: 30 MNOK

Det bør åpnes for en frivillig ordning med mva-regisgtrering fra første krone. Den næringsdrivende bør ved oppstart av virksomheten kunne velge å samtidig registrere seg for mva. uavhengig av dagens ordning med forhåndsregistrering. Det kan kombineres med at fradragsretten suspenderes til virksomheten har passert registreringsgrensen for avgiftspliktig omsetning (i dag 50 000 kroner, men se forslag om økt grense under). En slik ordning vil avhjelpe problemet med etterfakturering av mva. Det vil også gjøre fradragsføring enklere da det i dag ikke er fradragsrett for varer og tjenester som omsettes før registreringsgrensen er oppnådd. Videre vil det avhjelpe problemet at kjøpere som får faktura uten mva. blir usikre på hva dette skyldes.

Estimert besparelse💰: 42,6 MNOK

(Forslaget inngår i fellesforslag på merverdiavgiftsområdet fremmet sammen med NHO og Revisorforeningen, jf. vedlegg. Beregningen av forenklingspotensialet står imidlertid RN for selv.)

I tillegg til frivillig ordning med mva-registrering fra første krone bør det innføres en høyere omsetningsgrense for registrering i Merverdiavgiftsregisteret som ligner mer på den i de nordiske landene. Vårt forslag er å sette registreringsgrensen i Norge til kr 100.000.

Registreringsgrensene i de nordiske landene er i dag:
- Sverige: SEK 80 000
- Danmark: DKK 50 000
- Finland: EUR 8 500
- Island: ISK 2 000 000 (NOK 154 000)

(Forslaget inngår i fellesforslag på merverdiavgiftsområdet fremmet sammen med NHO og Revisorforeningen, jf. vedlegg.)

Regnskap Norge har sammen med NHO og Revisorforeningen gått sammen og fremmet et felles forslag til forenklinger innenfor merverdiavgiftens område. I tillegg til forslagene som er gjengitt ovenfor (samkjøring mva og skatt, og frivillig mva-registrering fra første krone samt økt registreringsgrense), gjelder fellesforslaget følgende:
- Justeringsavtaler
- Momskompensasjon – revisorattest
- Fradragsrett for drift av bedriftskantiner
- Endring i skatteforvaltningsforskriften § 8-3-4
- Fjerne krav om spesifisering av «personkjøretøy» og «fast eiendom» på tilbakeføringer i mva-meldingen
- Mva-meldingen – justering og tilbakeføring med mva-kode 81
- Overføring av rett til tilbakegående avgiftsoppgjør
- Retningslinjer for viderefakturering

Les hele det felles forslaget her.

I planene til Skattedirektoratet var det opprinnelig lagt til grunn at Skatteetaten skulle tilby lønnstakere en lønns- og trekkoppgave basert på innleverte a-meldinger (årsoppgave lønn). Finansdepartementet kom i stedet til at arbeidsgiverne skulle beholde denne innrapporteringsplikten. Dette kravet om å sende sammenstillingsoppgave fremstår som unødig dobbeltrapportering, og bør erstattes av en automatisk tjeneste fra a-ordningen. Skatteetaten besitter sikrere og mer effektiv kontaktinformasjon til arbeidstakerne enn hva arbeidsgiverne i mange tilfeller har tilgang til.

Estimert besparelse💰: 63 MNOK

Det bør være mer romslig innrapporteringsfrist i januar for a-melding som gjelder desember. Dette av hensyn til forsikringsposter og andre forhold som hører naturlig til en årsavslutning. En frist satt til 15. januar bør tjene alle parter, slik at kvaliteten blir best mulig og at behovet for korreksjoner reduseres.

Estimert besparelse💰: 17,5 MNOK

Ved innsendelse av a-melding og mva-melding bør opplysningspliktig ha mulighet til å velge at betalingskrav skal legge seg til betaling i nettbanken automatisk.

(Se for øvrig forslag angående skattetrekk: "Tilrettelegge for fortløpende innbetaling av skattetrekk".)

Faktoren kan være klar i god tid før årsskiftet. Det samme gjelder kvadratmeterpriser. I dag må en vente med å komme i gang med årsoppgjøret til februar for dem som har fast eiendom.

Forslag om at elektronisk faktura skal bygge på standard dataformat har vært oppe flere ganger. Bruk av formatet er i dag frivillig for den enkelte fakturautsteder. Offentlig sektor har på sin side satt som betingelse at leverandører må fakturere i EHF-formatet (Elektronisk HandelsFormat). Det har vært ventet at bruken av EHF skulle skyte fart også i privat sektor, men utviklingen har stagnert og bruken av formatet ligger fortsatt langt under ønskelig nivå. Det innebærer at heller ikke dem som har tatt i bruk EHF, vil kunne hente full effektiviseringsgevinst. Disse må fortsatt håndtere flere «fakturaformater» fra sine leverandører.

I og med erfaringene og tiden som har gått, mener vi det er samfunnsøkonomiske gode grunner til å vurdere innføring av pliktig bruk av EHF-formatet på nytt.

EHF som standard dataformat

Den største gevinstbesparelsen for EHF handler likevel ikke nødvendigvis om fakturadelen. Vel så interessant er å få kjøpers ordre-/lagersystem til å ha dialog med selgers lagersystem/bestillingsmodul, både manuelt og automatisert. Direktedialog med selgers lagersystem gir enklere bestilling, sikrere tidsestimater for levering, bedre kontroll på leveransene og impulser til selger om å initiere nye bestillinger fra dennes leverandør. Slik samhandling kan også bidra til mer automatisert bokføring.

Mer effektiv samordning skjer gjennom standardsetting, noe myndighetene kan bidra til.

🟡 Status: I arbeid
Saken nådde en milepæl 16. januar 2025 da Finansdepartementet ga i oppdrag til Skattedirektoratet å utrede krav til digital bokføring og bruk av e-faktura mellom private virksomheter. Utredningen ble avlagt i juni 2025 der det foreslås innføring av pliktig e-fakturering fra 1. januar 2028. Saken er for tiden på høring med høringsfrist 31. oktober 2025. Se regjeringens pressemelding 1. juli 2025 her.

Estimert besparelse pliktig EHF💰: 5 500 MNOK

Estimert besparelse EHF som standardformat💰: 9 000 MNOK

Regelen om personallister, jf. bokføringsforskriften § 8-5-6, ble innført med formål å motvirke svart arbeid. Ifølge en analyse gjort av Skatteetaten selv, omtalt i Analysenytt 2/2017 side 18-23, viser resultatene at ordningen ikke oppfyller hensikten. Det er en god forenklingsregel å evaluere og rydde bort krav og byrder som ikke virker. Det tilsier at personallistereglene med all mulig grunn bør fjernes.

🟡 Status: I arbeid
Det pågår et prosjekt i regi av Skatteetaten som ser på reglene om personallister. Det er ikke en del av mandatet å fjerne kravet om personallister, men å se på endringer som bedre oppnår intensjonen. Arbeidet har skjedd i en arbeidsgruppe som ga sin anbefaling videre internt i Skatteetaten i februar 2025. Det er gitt grønt lys for å jobbe videre med saken med tanke på å foreslå konkrete endringer.  

Estimert besparelse💰: 700 MNOK

Virksomheter må i dag forholde seg til, og dokumentere/rapportere på miljø, sosiale og økonomiske forhold etter flere lovverk:

- Bærekraft etter regnskapsloven og «Corporate Sustainability Reporting Directive»
- Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold etter åpenhetsloven og etter «Corporate Sustainability Due Dilligence»
- Aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillingsloven
- Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
- Avfallsforskriften
- Produsentansvarsordningen iht. Klima- og miljødepartementet
- osv

Innholdet i disse lovene er på noen områder overlappende. Begrepsbruken i lovverket kan avvike uten at det materielle innholdet er annerledes. Dette eksempelvis fordi fagområdet bærekraft har utviklet seg fra «miljø» til «miljø, biodiversitet og natur». Noe skal rapporteres i årsberetningen og noe skal publiseres på virksomhetens websider. Noe skal oppdateres årlig, mens noe skal oppdateres ved vesentlige endringer i virksomhetens aktiviteter. Noe skal rapporteres, noe skal kun dokumenteres. Videre er virkeområdet for lovene forskjellige, slik at de treffer virksomheter i Norge ulikt. Dette skaper forvirring hos virksomhetene og virksomheten må ha flere rapporteringer som alle kunne vært samlet under paraplyen «Bærekraft».

Forslag: 

- Sikre at innholdet i de ulike regelverkene er samordnet for å unngå å rapportere det samme i flere formater og kanaler etter forskjellige lover.
- Samordne virkeområdet for rapporteringen slik at krav om rapportering gjelder samme type virksomheter.
- Gi Brønnøysundregistrene tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å innhente og distribuere informasjon om virksomhetenes og deres verdikjeders bærekraft.

🟢🟡 Status: Delvis gjennomslag / i arbeid

EU-kommisjonen foreslo i februar 2025 en rekke forenklingstiltak knyttet til pliktig bærekraftsrapportering. Dette omfatter direktivene CSRD (bærekraftsrapporterings-direktivet) og CSDDD (aktsomhetsdirektivet). CSRD er innlemmet i norsk regelverk, og finansministeren har – i samsvar med det RN har bedt om – uttalt at norske virksomheter vil kunne forvente seg de samme forenklingene som i EU. Dette innebærer at færre selskaper får plikt til å rapportere på bærekraft, samt at rapporteringsstandarden ESRS skal forenkles. Flere virksomheter vil derfor gå fra plikt til å kunne rapportere frivillig. I juli 2025 ble overgangsreglene endret, og rundt 1000 virksomheter har nå i første omgang fått utsatt plikt for bærekraftsrapportering med to år.

Brønnøysundregistrene har endelig fått mandat til å være mottaker av pliktige bærekraftsrapporter, som RN har vært pådriver for. Våren 2025 publiserte Brønnøysundregistrene en forenklet løsning for dette. RN jobber videre med å fremme ønske om at Brønnøysundregistrene også skal kunne ta imot og publiserere frivillig utarbeidete bærekraftsrapporter.

I juni 2025 la Barne- og familiedepartementet frem deres evalueringsrapport om åpenhetsloven. Evalueringen bekrefter de administrative utfordringene som RN har påpekt, og underbygger derfor det avhjelpende forenklingsforslaget om en rapporterings- og distribusjonsløsning via Brønnøysundregistrene. Departementet kommuniserer i sin rapport om at de vil se på en løsning som kan bidra til å motvirke forespørslene som mange opplever i forbindelse med informasjonsinnhenting.

I medhold av aksjeloven kap. 4, II, stilles det krav til alle aksjeselskaper om å føre en aksjeeierbok. Kravet om aksjeeierbok bør erstattes med en plikt til hendelsesbasert innrapportering til aksjonærregisteret, og aller helst til et sentralt eierskapsregister som kan erstatte både aksjeeierbok, aksjonærregister og register over reelle rettighetshavere. På denne måten vil registeret bli fortløpende oppdatert og det offentlige vil både få bedre kontroll og oppdaterte opplysninger om eierforholdene i et AS. Samtidig reduseres rapporteringsbyrdene ved at selskapene slipper med å rapportere opplysningene ett sted.

En hendelsesbasert innrapportering muliggjør for eksempel også å holde kontroll på den skattemessig innbetalte kapitalen på den enkelte aksje i selskapet. Uten hjelp fra et godt og løpende innrapporteringssystem kan det være praktisk tilnærmet umulig for selskapet og aksjonærene å holde oversikt over den skattemessig innbetalte kapitalen på aksjenivå.

🟡 Status: I arbeid
Brønnøysundregistrene, Kartverket og Skatteetaten avla i desember 2023, på oppdrag av de respektive departementer, å kartlegge ulike offentlige myndigheters behov for opplysninger om direkte og indirekte eierforhold til aksjer og fast eiendom. Utredningen støtter opp om forslaget om et felles eierskapsregister. Det vises også til anmodningsvedtak i Stortinget om å utrede et felles eierskapsregister. Senere er Skattedirektoratet gitt i oppgave å skissere konkrete løsninger. Prosjektet avla sin rapport 30. november 2024 om aksjeeieropplysninger til Finansdepartementet, og er til videre behandling der. 

Estimert besparelse💰: 115,5 MNOK

Fra 2021 ble a-opplysningslovens virkeområde utvidet til å omfatte utleggstrekk etter skattebetalingsloven § 14-5 annet ledd, dvs. utleggstrekk fra skatteoppkrever.

Endringen er et skritt i riktig retning, men etterlater et stort forenklingspotensiale for andre utleggstrekk som fortsatt må håndteres manuelt, og ofte iht. ulike rutiner og skjema avhengig av namsmyndighet. Her bør det utredes om ordningen for utleggsstrekk fra skatteoppkrever kan utvides til å gjelde alle utleggstrekk. I tillegg bør det vurderes om alt utleggstrekk skal innarbeides i skattekortet. Arbeidsgiver får da ikke informasjon om utleggstrekket, kun trekkstørrelsen. Den delen av trekket som gjelder utleggstrekk godskrives løpende kreditorer som har fått dette meldt inn som en del av trekket.*

🟢 Status. Gjennomslag
Forslaget er fulgt opp i Prop. 37 L (2024-2025) Lov om innkreving av statlige krav mv (innkrevingsloven) og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven mv. del 4. Endringen innebærer samordning av utleggstrekk fra ulike innkrevere, slik at det bare vil løpe ett trekk mot samme skyldner. Skatteetaten vil ha ansvaret for kommunikasjonen med arbeidsgiverne og for å videreformidle trekkbeløpet til kreditorene. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 25. april 2025, og trer i kraft fra 2026 med overgangsregler frem til 2028. 

Estimert besparelse💰: 528 MNOK

*Jf. RNs tilbakemelding 12.6.2020 til høring om utvidelse av a-opplysningslovens virkeområde til også å omfatte utleggstrekk fra skatteoppkrever.

Verdien av næringseiendom fastsettes med grunnlag i en beregnet utleieverdi, jf. skatteloven § 4-10 syvende ledd.

Både for utleid og ikke-utleid eiendom skal grunnlaget for beregning av utleieverdien divideres med en rente som er kalt kalkulasjonsfaktor, slik at man finner eiendommens kapitaliserte verdi. Kalkulasjonsfaktoren fastsettes av Skattedirektoratet i januar hvert år, og settes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et risikotillegg på 5 prosentpoeng, jf. FSFIN § 4-10-5 første ledd.

Etter vår erfaring er det veldig mange som ender ut i faktiske takseringer, fordi verdien via sjablong blir for høy. Dette skyldes at sjablongen ikke er treffsikker nok, noe som medfører ekstra byrder. Hovedutfordringen er at kalkulasjonsfaktoren er den samme for alle eiendommer, og ikke varierer etter nærmere geografisk lokasjon. Blant de eiendommer som etter sjablongen kommer ut med for høye verdier, er derfor eiendommer med beliggenhet i distriktene forholdsmessig overrepresentert.

RNs forslag er å differensiere kalkulasjonsfaktoren etter geografisk beliggenhet. Dette kan for eksempel gjøres ved at eiendommer i distriktene har et høyere risikotillegg. Dette vil gi mer treffsikker sjablong og dermed medføre at færre må innhente takst/verdivurdering for å dokumentere en markedsverdi som er lavere.

🟢 Status. Gjennomslag
Saken nådde gjennomslag i forbindelse med Statsbudsjettet 2024 hvor det ble vedtatt en økt kalkulasjonsrente med ett prosentpoeng på næringseiendom utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Endringen ble gitt med virkning fra og med inntektsåret 2024. Økt kalkulasjonsrente reduserer formuesverdsettelsen slik at det blir større samsvar med den reelle verdien for næringseiendommer i de aktuelle områdene. Økningen i kalkulasjonsrenten omfattet ved innføringen anslagsvis om lag 90 pst. av alle næringseiendommer som eies direkte eller gjennom ikke-børsnoterte selskaper, og anslagsvis 70 pst. av den samlede formuesverdien av disse næringseiendommene. 

Estimert besparelse💰: 162 MNOK

Bokføringsloven har klare krav til oppbevaringssted for regnskapsmateriale. Hovedregelen er oppbevaring i Norge, men det er under visse forutsetninger gitt adgang til oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i Danmark, Finland, Island eller Sverige.

Ved elektronisk oppbevaring gjelder stedskravet for oppbevaringsmediets fysiske plassering. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig med elektronisk tilgjengelighet gjennom terminal eller lignende i Norge, til regnskapsmateriale som fysisk befinner seg på et oppbevaringsmedium i utlandet. Dette er et umoderne og upraktisk krav som ikke er tilpasset dagens digitale hverdag. Kravet om fysisk oppbevaringssted bør i stedet erstattes med et tilgjengelighetskrav.

Her vises for øvrig også til EU-forordning om fri flyt av andre opplysninger enn 
personopplysninger, som i seg selv tilsier fortgang i dette.*

🟢 Status. Delvis gjennomslag
Etter forskriftsendring 27. januar 2025 er det geografiske området for oppbevaringssted for elektronisk regnskapsmateriale utvidet til å omfatte EØS-området, Storbritannia og Sveits. Den bokføringspliktige skal melde fra til Skattedirektoratet om hvor materialet til enhver tid er oppbevart. Det innebærer en oppmykning av reglene, men ikke så langt som Regnskap Norge ønsket. Som uttrykt i forbindelse med forutgående høring står Regnskap Norge fortsatt fast ved synet om at krav om tilgjengelighet til regnskapsmaterialet i Norge må være tilstrekkelig, supplert med et krav til systemleverandøren om å avgi produkterklæring om forsvarlig lagring, herunder med tilgjengelighet i Norge. Produkterklæring er allerede etablert for kassasystemer og fungerer etter Regnskap Norges kjennskap godt. Den foreslåtte plikten for de bokføringspliktige om å rapportere til Skattemyndighetene om hvor regnskapsmaterialet til enhver tid ligger lagret mv. anser Regnskap Norge uansett som upraktisk og uforholdsmessig byrdefull. Regnskap Norges høringssvar kan leses i sin helhet her.

Estimert besparelse💰: 10 MNOK

*Jf. høring KMD 12.4.2019, samt RNs høringssvar.

Grensen for hva som defineres som betydelig driftsmiddel og derfor skal avskrives over saldosystemet er satt ved kr 15 000 i medhold av skatteloven § 14-40. Beløpsgrensen ble hevet fra kr 10 000 til kr 15 000 i 1992. Siden har den stått stille. Grensen bør minst økes i samsvar med konsumprisen, og tilsvarende ivaretas fremover.

🟢 Status. Gjennomslag
Saken er kvittert ut i statsbudsjettet for 2024 ved at grensen ble økt til 30 000 fra og 
med inntektsåret 2024.

Estimert besparelse💰: 21,6 MNOK

Etter dagens regelverk er det pålegg om å overføre skattetrekk til egen skattetrekkskonto, eller alternativt inneha bankgaranti. Her bør det åpnes for at de som ønsker det kan innbetale skattetrekket fortløpende samtidig med utlønningen.

🟢 Status: Gjennomslag
Kravet om at forskuddstrekk skal overføres til en skattetrekkskonto er fjernet fra 1. januar 2026. I stedet skal forskuddstrekket betales direkte til Skatteetaten, senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Lovforarbeider: Prop. 91 L (2024-2025) Endringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven mv. kapittel 3 og Innst. 469 L (2024-2025).

Estimert besparelse💰: 180 MNOK

Det bør være fritt opp til den næringsdrivende om denne vil ta imot kontantoppgjør i form av mynter og sedler, eller via bank. Det bør åpnes for at den næringsdrivende kan sette som vilkår at betaling skal skje via bank.

🔴 Status: Avvist
Forbrukeres rett til å betale med kontanter ble styrket fra 1. oktober 2024 etter at Stortinget vedtok forslag fremmet i Prop. 55 L (2023-2024) Endringer i finansavtaleloven mv. (forbrukeres rett til kontant betaling mv.). Ref. også regjeringens pressemelding 7. juni 2024.

Estimert besparelse💰: 5 094 MNOK*

*Dagligvarehandel holdt utenfor.

Kontantsalg kreves ikke registrert i kassasystem hvis bokføringspliktig i stedet utsteder kontantfaktura. Skattedirektoratet har gitt en uttalelse som begrenser hvem dette gjelder for. RN støtter ikke Skattedirektoratets fortolkning og har bedt om reversering i brev av 14. januar 2019 til FIN, som fortsatt ikke er besvart.

🔴 Status: Avvist
Fra 5. april 2024 er forskriftskompetansen vedrørende bokføringsloven overført til Skattedirektoratet, og i brev av 6. mai s.å. meldte Finansdepartementet om at saken var sendt til ny forskriftsgiver for behandling. 26. september ble det mottatt svar fra Skattedirektoratet om at fortolkningen i prinsipputtalelse 7. januar 2019 fastholdes.

Estimert besparelse💰: 59,5 MNOK