Historien om Regnskap Norge

Regnskap Norge – fra den spede begynnelse til i dag

Foreningen har sin opprinnelse tilbake til 1969, da den ble stiftet under navnet Norske Regnskapsbyråers Forening. Det var 21 personer fra 17 byråer tilstede på den konstituerende generalforsamlingen som ble avholdt 9. mai. I årene etter har foreningen og bransjen hatt en rivende utvikling, der innføringen av den offentlige autorisasjonsordningen for regnskapsførere står som den foreløpig viktigste milepælen.

Da foreningen startet ble det i kravene til medlemskap lagt vekt på de enkelte regnskapsfirmaers erfaring og størrelse. Bare regnskapsbyråer som beskjeftiget minst tre personer på full arbeidsdag og som hadde drevet regnskapsføring på servicebasis i minst to år, kunne oppnå medlemskap. Videre måtte daglig leder ha fylt 27 år, ha økonomisk gymnas og minst tre års allsidig praksis.

Foreningens formål var først og fremst å ivareta felles faglige og økonomiske interesser, samt å opptre som fellesorgan overfor bransjeorganisasjoner, næringsliv og myndigheter. Blant de viktigste intensjonene var å høyne bransjens nivå, gi klientene sikkerhet for nødvendige kvalifikasjoner og utvide sektoren av tjenester som ble tilbudt. Den strebet også etter å beskytte medlemmene mot illojal konkurranse innen regnskapssektoren, og å skape et mer markert skille mellom regnskapsføring og revisjon.

En av de første store faglige oppgavene foreningen hadde, var å informere medlemmene om det nye merverdiavgiftssystemet. Innføringen av merverdiavgift i 1970 førte til en nærmest eksplosiv vekst i regnskapsbransjen. Den raske teknologiske utviklingen med nye muligheter for regnskapsføring og omlegging av arbeidsrutiner, hadde ført til at mange virksomheter søkte bistand hos regnskapskontorer.

Servicekontoret etableres 

Det første foreningsåret var det styremedlemmene selv som foresto arbeidet med foreningens drift. I 1970 besluttet styret å motta et tilbud fra Bokredits Landsforbund LA i Oslo om å administrere sekretariatet. Foreningens utvikling i de første årene med voksende medlemsmasse, økende antall aktiviteter og stadig flere administrative gjøremål, økte behovet for et bedre utbygget serviceapparat.

Allerede i 1973 hadde styret vært inne på tanken å etablere et servicekontor. Foreningen trengte en slik funksjon som kunne foreta faglige undersøkelser og bearbeidelser av spørsmål til bruk for medlemmenes virksomhet, og som kunne løse andre fellesoppgaver av forretningsmessig art. Etter mange års drøftelser ble det i 1977 endelig vedtatt å opprette et servicekontor fra 1. januar 1978. I begynnelsen av 1978 ble Thorleif Egeland ansatt som leder av Servicekontoret.

Etter hvert overtok Servicekontoret stadig mer av de tidligere funksjonene i foreningens sekretariat, samtidig som serviceaktivitetene ble bygget ut. I den første tiden holdt Servicekontoret til i Tordenskjoldsgate 6. Etter en stund ble lokalene for små, og i slutten av 1982 flyttet kontoret til Osterhaugsgaten 29. Men også her ble lokalene snart for trange, og fra begynnelsen av 1986 leide Servicekontoret lokaler i Hedmarksgaten 13. Etter seks år der fant man endelig nye permanente lokaler i Øvre Vollgate 13, der foreningen holder til i dag.

Foreningen utvikles

Det var først etter at Servicekontoret ble etablert at det ble igangsatt kursvirksomhet i mer ordinær forstand. Kursvirksomheten ble etter hvert bygget ut, fikk bred tilslutning og vokste til et betydelig omfang. Kursvirksomheten har først og fremst tjent to hensikter. For det første å ajourføre medlemmenes kunnskaper og dernest å utvide deres kompetanseområde. Gjennom kurstilbudene har foreningens medlemmer fått løpende mulighet til å kvalifisere seg i takt med markedsbehovene.

I 1972 ble det åpnet for en generell adgang til å opprette lokalavdelinger over hele landet. Det ble da etablert en Nord-norsk avdeling av NRF, og i 1974 ble det også stiftet en Østlands-avdeling og en Vestlands-avdeling. Lokalavdelingene fikk eget styre og egen generalforsamling, og det ble arrangert møter og seminarer i avdelingens regi.

Tidlig på 80-tallet ble det konstatert at lokalavdelingene var mindre aktive i forhold til den plass de var ment å fylle innen den totale organisasjon, og at de delvis hadde opphørt å fungere som lokale faglige miljøer. Dette førte til at administrasjonstilskuddet til lokalavdelingene ble besluttet stanset.

Samtidig med nedleggelsen av de tre lokalavdelingene så styret et voksende behov for en styrket erfaringsutveksling innen faglige miljøer, og ønsket å intensivere arbeidet med organisering og stimulering av ERFA-grupper (erfaringsutveksling). Slike grupper ble i årene fremover etablert over hele landet.

Foreningen endrer karakter

Spørsmålet om å åpne adgang for personlig medlemskap i foreningen, ble første gang tatt opp i midten av 70-årene. Først på generalforsamlingen i 1986 ble prinsippet om overgang til personlig medlemskap vedtatt, og året etter ble forslag til nye vedtekter vedtatt. Fra 1987 har foreningen bygget på personlig medlemskap, mens Servicekontoret har fortsatt å bygge på firmamedlemskap.

Som en konsekvens av beslutningen om å gå over til personlig medlemskap, skiftet foreningen i 1987 navn til Norske Regnskapsøkonomers Forening. Bare fem år senere vedtok foreningen igjen navneskifte. I juni 1992 vedtok generalforsamlingen å endre navn til Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), og endringen ble gjennomført fra 1. september 1993.

Dette skjedde fra samme tid som en forventet lov om autorisasjon ble gjort gjeldende. Lov om autorisasjon av regnskapsførere ble vedtatt av Stortinget 9. juni 1993, og ble satt i kraft 1. september samme år. Alle som mot betaling utfører regnskap for andre, måtte dermed autoriseres innen fem år. Regnskapsførere som ønsket å starte egen virksomhet, måtte nå være autorisert ved oppstartstidspunktet. Og for å bli medlem av NARF var det nå et krav at man var autorisert regnskapsfører.

Allerede siden foreningen ble stiftet i 1969 var det blitt jobbet for å få innført en autorisasjonsordning for regnskapsførere. For foreningen ble autorisasjonsspørsmålet en flaggsak som det var av stor betydning å få gjennomslag for. I bortimot 25 år stod denne saken på organisasjonens dagsorden. Med lovens ikrafttredelse hadde foreningen nådd et viktig mål.

På årsmøte i Bergen i 2015 vedtok generalforsamlingen enstemmig å skifte navn på foreningen, fra NARF  Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening  til Regnskap Norge.

Regnskap Norge i dag

I dag er Regnskap Norge en slagkraftig organisasjon med nesten 8000 personlige medlemmer, og 2600 regnskapsbyråer (2015). Til sammen fører våre medlemmer regnskap for rundt 300 000 små og mellomstore bedrifter over hele landet. Målet vårt er fortsatt å:

  • Yte medlemsservice av høy kvalitet og verdi for medlemmene Arbeide for gode rammebetingelser
  • Være bransjens viktigste talerør
  • Være attraktiv samarbeidspartner og arbeidsgiver

Verden rundt oss er i stadig forandring gjennom skifte i rammebetingelser, endringer i lover og regler, nye kommunikasjonsformer, strukturendringer og ikke minst den teknologiske utviklingen. Den nye hverdagen krever så vel innsikt i utviklingstrekk, som vilje og evne til omstilling. Regnskap Norge ønsker å levere kunnskap og løsninger som gjør regnskapsføreren i stand til å møte dagens utfordringer. På samme måte som Regnskap Norge er kart og kompass for regnskapsførerne, er regnskapsføreren det for sine kunder. 

 Ny organisering

Organisasjonskart gjeldende f.o.m. 1. september 2017