Revisjonspliktevalueringen viser gode resultater
Frivillig revisjon har samlet sett gitt en nettobesparelse for selskapene på 1,6 milliarder, samtidig med at øvrige effekter er små. Resultatene viser at endringen har vært riktig.
Dette fremgår av evalueringsrapporten som ble fremlagt 27. februar.
Evalueringsarbeidet, som er utført av professor John Chr. Langlie og hans team på Handelshøyskolen BI, er gjort på bestilling fra Finansdepartementet som en oppfølging etter innføringen av frivillig revisjon i 2011. Hensikten med evalueringen har vært å belyse eventuelle positive og negative konsekvenser for selskapene som fravelger og andre parter som kan bli påvirket av regelendringen og selskapenes beslutninger om å velge bort eller beholde revisor. Analysene dekker i hovedsak perioden 2006 til og med 2012, og datagrunnlaget er hentet fra de lignings- og regnskapsopplysningene som er rapportert til Skatteetaten og Brønnøysund samt informasjon gjennom spørreundersøkelser.
Hovedtrekkene i evalueringen er:
Lavere kostnader
Et viktig funn i evalueringen er at innføringen av frivillig revisjon har svart til intensjonen om å redusere næringslivets kostnader. I følge rapporten oppnådde aksjeselskapene en nettobesparelse på 1,6 milliarder kroner i 2012. Besparelsen skyldes både bortfall av revisjonshonorar som følge av fravalg (900 mill), men i tillegg at revisjonshonorarene for selskaper som har beholdt revisjon har blitt lavere (320 mill). Tallet inkluderer også besparelser som følge av redusert tidsbruk for hhv. nystiftede selskaper (90 mill) og fravalgselskapene (290 mill). Anslaget på 1,6 mrd. beskrives som nøkternt.
Nettobesparelsen per fravalgsselskap er på sin side beregnet til rundt 20.000 kroner, herunder bl.a. hensyntatt eventuelle økte honorarer til regnskapsfører.
Ingen negative finansieringseffekter for fravalgselskapene
Ved en sammenligning mellom utviklingen i rentenivået og tilgangen til lån og kreditter over tid for selskaper som valgte bort revisor i 2011 med sammenlignbare selskaper som har beholdt revisor, er det ikke funnet tegn til at fravalg av revisor fører til høyere rente på lån eller dårligere tilgang til kreditt.
Ingen tegn til økning i skatteunndragelser
I følge evalueringen har omfanget av eventuelle skatteunndragelser generelt sett ikke økt etter fravalget. Vurderingene her er basert på sammenligninger i utviklingen av fravalgsselskapenes resultatmål/-poster med utviklingen i tilsvarende poster hos selskapene som har beholdt revisor, for gjennom dette å se om fravalgsselskapene i større grad f.eks. holder omsetning utenfor regnskapene og/eller fører private utgifter på selskapet. Det er altså ingen tegn ved utviklingen som tyder på økt skatteunndragelseseffekt, unntatt for noen helt få særegne bransjer som står for 2,6 prosent av alle selskapene. Konklusjonen er også basert på analyser av provenyvirkninger av skattetatens avdekkingskontroller.
Ingen tegn til redusert regnskapskvalitet blant fravalgsselskapene generelt
Det er ikke funnet tegn til svekket regnskapskvalitet blant fravalgsselskapene generelt. Derimot, der det er indikasjoner, gjelder det i tilfelle blant selskaper med det største potensialet for å bruke skjønnsmessige vurderinger i regnskapsavleggelsen - typisk for selskaper med mye varelager, mye kundefordringer, mye varelager og kundefordringer og/eller mye gjeld.
Kvaliteten på ligningsoppgavene har gått ned, men ikke for selskaper som bruker autorisert regnskapsfører
Ifølge evalueringen har oppgavekvaliteten for selskaper som har fravalgt revisor, og heller ikke bruker autorisert regnskapsfører, gått ned. Når det er færre spesialister (revisor/regnskapsfører) involvert i prosessen med utfylling og innsending av ligningsoppgavene, går den generelle fagkompetansen i gjennomsnitt ned. Kvaliteten her er målt ved hjelp av kvalitetsindekser konstruert på bakgrunn av Skatteetatens avdekkingskontroller, analyser av utslag på Skatteetatens automatiske kontroller og oppfatningen til ansatte i fastsettingsmiljøet i Skatteetaten. Evalueringen forteller videre at fravalgselskapene ikke er ubevisste rundt forholdet. Så mange som hver tredje respondent som ikke bruker autorisert regnskapsfører eller revisor har på spørsmål sagt seg enig i påstanden om at "Det blir muligens noen feil når vi utarbeider årsregnskap og ligningspapirer, men de er ikke vesentlige eller viktige."
Oppturen her er at fravalgsselskaper som får hjelp av autorisert regnskapsfører, omtrentlig har samme oppgavekvalitet som når selskapene hadde revisor. Dette understøtter regnskapsførers og autorisasjonsordningens betydning for næringsliv og skattemyndighet, i det å sikre god kvalitet og kompetanse. Ut fra tall som NARF innhentet våren 2014, bruker omlag 74% av fravalgsselskapene autorisert regnskapsfører.
Ressursbruken i Skatteetaten har økt
På spørsmål svarer 54 prosent av de som arbeider med fastsetting at de bruker mer tid på ligningen av fravalgsselskaper. I gjennomsnitt anslår de et økt tidsbruk på 25 minutter per fravalgselskap. Vel en av tre synes ikke det er noen sammenheng mellom tidsbruken og hvorvidt selskapene har valgt bort revisor eller ikke. De to viktigste årsakene til økt tidsbruk er at beløp i selvangivelsen eller næringsoppgave er feil eller det mangler opplysninger og skattyters svar på hvendelser viser at de ikke har skjønt hva henvendelsen gjaldt.
Selskapenes fravalg er rasjonelt begrunnet
Selskapene beholder revisor når behovet er tilstede, enten det gjelder behov for revisors tjenester utover revisjonen eller av hensyn til parter på utsiden av bedriften. Når selskapet er tett integrert med eiernes økonomi avtar behovet for revisjon og fravalgstilbøyeligheten øker, men transaksjoner er lite viktige for fravalgsbeslutningen når det sammenlignes med hvilken betydning andre variabler har. Selskapets adferd, målt ved regeletterlevelse, revisorbytter og selskapets vilje/evne til å overholde frister og avtaler, spiller en svært underordnet rolle for fravalgsbeslutningen. Det samme gjelder konflikter med revisor, målt ved merknader i revisjonsberetningen. De variablene som har størst betydning for fravalgsbeslutningen er selskapsstørrelsen målt ved eiendeler og omsetning, om selskapet har regnskapsfører, om selskapet engasjerer regnskapsfører for første gang og selskapets kjøp av tilleggstjenester fra revisor i tidligere perioder.
For NARF er ikke dette overraskende, og det stemmer også godt overens med de forventninger og råd vi har gitt underveis. Alt i alt viser adferden at selskapene gjør en individuell vurdering av behovet for revisjon og handler deretter, i tråd med det som har vært hensikten med innføringen av frivillig revisjon. I den sammenheng er det for øvrig ikke rart at bruk av regnskapsfører har en betydning for valget, siden regnskapsfører med sin kompetanse som oftest dekker det behovet for faglig hjelp og rådgivning som disse selskapene har.
Lavere krav til aksjekapital er viktigere for viljen til å stifte aksjeselskap enn opphevelsen av pliktig revisjon
I 2012 og 2013 ble det etablert rundt 26 000 selskaper hvert år. Av disse ble anslagsvis 13 000 etablert fordi kravene til aksjekapital ble redusert (fra 1.1.2012) og revisjonen gjort valgfri for de minste aksjeselskapene (fra 1.5.2011). Både trendanalyser og spørreundersøkelser viser at endringen i revisjonsplikten har mindre å si for viljen til å stifte aksjeselskap enn reduksjon i kravet til aksjekapitalens størrelse.
Revisjonsbransjen har klart omstillingen godt og det har ikke vært unormal kraftig vekst i regnskapsbransjen
Omsetningen i revisjonsbransjen har ligget på om lag samme nivå i 2010, 2011 og 2012, og regnskapsbransjen har vokst. Lønnsomheten i de to bransjene er i det store og hele uendret. Revisjonsselskapene som kun har autorisasjon som revisjonsselskap har hatt den største inntektssvikten, men de har klart å redusere kostnadene i omtrent samme takt som inntektene.
NARF kommenterer: Prøven er bestått!
Resultatene av evalueringen bekrefter at fjerning av revisjonsplikten for de små aksjeselskapene har vært en riktig og god endring. Bedriftenes kostnader har gått ned og de har samtidig, sammen med regnskaps- og revisjonsbransjen, vist seg tilliten verdig og tilpasset seg endringen på en god og kvalitativ måte. For NARF, som har hatt tiltroen hele tiden, er det godt å få bekreftet at Skatteetatens og andre kontrollmyndigheters store skepsis og innvendinger mot endringen har vært ubegrunnet.
Et spesielt positivt trekk for regnskapsbransjen er at bruk av autorisert regnskapsfører viser seg tydelig betydningsfull for kvaliteten. Med viten om at rundt 74 % av fravalgselskapene bruker autorisert regnskapsfører er det klart at bransjen i svært stor grad har bidratt til de gode resultatene. Det er all grunn til å være stolt av måten dere som regnskapsførere har tatt ansvar for deres kunder i den omstillingen som frivillig revisjon representerer. NARF applauderer!
I sum har innføringen av frivillig revisjon vært bra på så mange måter for kundene i forhold til sine hjelpere. Det har satt i gang en positiv markedsdynamikk. Regnskapsbransjen har gjennomgått en ytterligere profesjonalisering. Mange revisorer har autorisert seg som regnskapsførere. Dette har gitt mer kompetanse, flere aktører og økt konkurranse; alle deler til beste for kundene. Vel gjennomført alle sammen!