Regnskap Norge følger opp differensiert arbeidsgiveravgift og foretak i økonomiske vanskeligheter

Regnskap Norge jobber med oppfølging både mot Skatteetaten og Finansdepartementet.

Torsdag 8. april møtte Regnskap Norge flere representanter fra Skatteetaten. I møtet drøftet vi situasjonen som er oppstått som følge av den siste tids aksjon fra skattemyndighetenes side mot foretak i «økonomiske vanskeligheter» som betaler arbeidsgiveravgift med redusert sats. Basert på endret regelverk kan disse bare beregne differensiert avgift innenfor en årlig beløpsgrense for bagatellmessig støtte på kr 500 000. Bakgrunnen er at adgangen til å betale arbeidsgiveravgift med redusert sats eller 0-sats innebærer statsstøtte iht. statsstøtteregelverket (ESAs retningslinjer for regional statsstøtte).

Regnskap Norge formidlet i møtet vår overordnede kritikk mot fortolkningen av ESA-regelverket overført til norsk regnskapslov og regnskapsstandard. Den oversatte definisjonen av «foretak i økonomiske vanskeligheter» gir utslag som er lite intuitive, og som innebærer at oppsiktsvekkende mange foretak faller inn under definisjonen.

Vår kritikk mot ESA-oversettelsen og selve implementeringen i norsk regelverk har vi også formidlet i brev av 24.3.2022 til Finansdepartementet. Brevet var forut for møtet oversendt Skatteetatens representanter til orientering. Skatteetaten presiserte i møtet at de isolert sett må forholde seg til de regler som til enhver tid er fastsatt av departementet. Det er videre departementet som eventuelt må endre retningslinjer, forskrift, mv. Dette er Regnskap Norge innforstått med, men fra vår side var det viktig å oppfordre Skatteetaten til å ta hensyn til den problemstilling vi har tatt opp med Finansdepartementet nå som de er blitt gjort kjent med denne.

Søkelys på ileggelse av tilleggsskatt

Sentralt i møtet var videre spørsmålet om ileggelse av tilleggsskatt. Premisset for diskusjonen om tilleggsskatten er gjeldende regelverk. Det vil si reglene slik de per i dag lyder oversatt fra ESAs retningslinjer. Våre anførsler om de altfor vidtrekkende konsekvensene av gjeldende oversettelse hører imidlertid naturlig hjemme som moment i tilleggsskattevurderingen. Skatteetaten opplyste at inntektsårene som kontrolleres strekker seg tilbake til 2018.

Regnskap Norge menerat veiledningen fra Skatteetaten om endringene i regelverket ikke har vært bra nok. Det er altfor mange arbeidsgivere som ikke har fått med seg endringene som er innført. Etter vår vurdering er det urimelig å straffesanksjonere de arbeidsgiverne som har misforstått og trådt feil. Med henvisning til den lovfestede veiledningsplikten påhviler det skattemyndighetene et klart ansvar å informere godt og bredt nok ut om viktige endringer og begrensninger i regelverket, ikke minst når endringene er så inngripende som her. Våre vurderinger om tilleggsskatten er nærmere belyst i vår juridiske uttalelse av 21.3.2022. Der redegjør vi for hvorfor tilleggsskatten bør bortfalle som følge av unnskyldelige forhold.

En viktig presisering fra møtet er at ingen saker ennå er konkludert fra Skatteetatens side. Foreløpig er det kun varsler som er utsendt. Det som nå er viktig er at de som har mottatt varsel, svarer på dette, på en grundig og god måte. Regnskap Norges råder virksomhetene til å benytte seg av uttalelsen vi har utarbeidet. Vi understreker samtidig at den enkelte berørte virksomhet må sørge for å gi selvstendige svar, med utgangspunkt i egen sak. Etter hvert som Skatteetaten mottar tilsvar i den enkelte sak vil de individuelt behandle hver sak og vurdere eventuelt bortfall av krav eller opprettholdelse av krav om tilleggsskatt.

Regnskap Norge vil følge opp saken videre og har bedt om et møte med Finansdepartementet for å drøfte problemstillingene knyttet til fortolkningen av ESA retningslinjer opp mot norske regnskapsregler.