Hotellansatte vant tips-saken i Høyesterett

Arbeidsgiver hadde ikke rettslig grunnlag for å foreta trekk i tips for å dekke arbeidsgiveravgift og egne administrasjonskostnader av tipsordningen.

Hotellene Oslo Plaza og Bristol kan ikke i kraft av styringsretten gjøre trekk i tips for å dekke arbeidsgiveravgift og kostnader til administrasjon av tipsordninger. Dette konkluderte Høyesterett med i dom 20. april 2023, HR-2023-728-A. 

Sakens bakgrunn og spørsmål 

Saken gjaldt spørsmålet om to arbeidsgivere, Oslo Plaza Hotel AS og Hotel Bristol AS i Oslo, kunne trekke fra arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader i tips som arbeidstakerne hadde mottatt fra gjester. 

Ved hotellene mottar flere grupper av arbeidstakere tips fra gjester. Frem til 1. januar 2019 ble denne tipsen fordelt uavkortet mellom de ansatte. Etter 1. januar 2019 trådte det imidlertid i kraft endringer i bokføringsforskriften og i skatte- og avgiftsreglene som medførte nye forpliktelser for arbeidsgivere ved behandlingen av tips. Endringene gikk ut på at arbeidsgiverne ble pålagt å holde oversikt over all tips som ble betalt, både kontant og elektronisk, samt å innberette til skattemyndighetene hvor mye arbeidstakerne mottar i tips, foreta forskuddstrekk og å beregne arbeidsgiveravgift. 

De to hotellene valgte begge å innføre en ordning som gikk ut på at; 

• først gjør de som arbeidsgiver fratrekk i tipsen for å dekke kostnader til feriepenger, pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift og administrasjon av tipsordningen,
• deretter foretar hotellene forskuddstrekk for skatt, 
• til slutt utbetales det resterende beløpet til de ansatte. 

Hotellene har trukket om lag 10-11 prosent av tipsen til arbeidsgiveravgift. Oslo Plaza har trukket 10 prosent til administrasjon, mens Bristol har trukket 5 prosent. I tillegg har hotellene trukket fra skatt, pensjon og feriepenger. 

Ordningen de to hotellene fulgte bygget på utarbeidet veiledning fra NHO Reiseliv til dets medlemmer, om håndteringen av det nye regelverket. 

Mot slutten av 2020 tok flere arbeidstakere ved hvert av hotellene ut søksmål mot hotellene med påstand om at hotellenes praksis med å trekke arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader fra de ansattes tips var ulovlig. Det ble også fremmet erstatningskrav. Sakene ble forent til felles behandling i tingretten. 

Blant saksøkerne var det bankettservitører, restaurantservitører, bartendere, kokker, romserviceansatte og resepsjonister. To av arbeidstakerne hadde for øvrig inngått sine arbeidsavtaler etter at trekkordningen ved hvert av hotellene var blitt innført. 

Oslo tingrett frifant arbeidsgiverne i dom 7. juni 2021. Tingretten la vekt på at arbeidsgiveren i kraft av styringsretten kunne gjøre disse fradragene før utbetalingen til arbeidstakerne. 

Borgarting lagmannsrett kom imidlertid til motsatte konklusjon, i dom 5. april 2022. Lagmannsrettens vurdering var at arbeidstakerne har et rettskrav på at arbeidsgiveren skal utbetale tips som er mottatt fra gjestene. I motsetning til tingretten mente lagmannsretten at arbeidsgivers styringsrett ikke gir Plaza og Bristol rettslig grunnlag for å foreta trekk i tipsen for å dekke egne kostnader til arbeidsgiveravgift og administrasjon. Ifølge lagmannsretten er denne tipsen en gave fra kunder til ansatte, som de ansatte har krav på. 

Høyesteretts dom – Fratrekket ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett 

I dom 20. april 2023 har Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens avgjørelse. Høyesterett slår fast at hotellene ikke i kraft av styringsretten hadde rett til å foreta dette trekket i de ansattes tips. Fradragsordningen som praktiseres ved Plaza og Bristol faller utenfor rammen for arbeidsgiverens styringsrett. 

Høyesterett tar utgangspunkt i at gjestenes tips ikke er en ytelse til arbeidsgiveren, men en påskjønnelse og en betaling til arbeidstakerne. Arbeidstakerne har krav på å få utbetalt tipsen. Etter Høyesteretts syn gir ikke forarbeider eller andre rettskilder grunnlag for å slutte at arbeidsgiver kan gjøre fradrag i tipsen for å dekke inn egne kostnader. 

Endringene fra lovgiver i 2019 var begrunnet i skatte- og avgiftsmessige behov, men tok ikke sikte på å endre tipsbeløpenes privatrettslige karakter eller anvendelsen av styringsretten ved håndteringen av innbetalt tips. 

Heller ikke de to arbeidstakerne som inngikk arbeidsavtaler etter at trekkordningen ble innført, og som valgte å bli med i søksmålet, kunne ansees bundet av ordningen. Høyesterett la vekt på at de ansatte ikke hadde positivt samtykket til den aktuelle trekkordningen.

Høyesterett viser til at styringsretten gir arbeidsgiver rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Å bruke deler av tipsen til dekning av egne nevnte kostander ligger imidlertid utenfor denne styringsretten. 

I dommen vises det til at plikten til å betale arbeidsgiveravgift i sin helhet påhviler arbeidsgiveren. Arbeidstakerens bidrag til finansiering av folketrygden er trygdeavgiften, som beregnes av personinntekten. Den ordningen Bristol og Plaza innførte, medførte altså i praksis at arbeidstakerne ble pålagt å dekke en avgift som arbeidsgiveren hadde ansvaret for. Den delen som gjaldt fratrekk for administrasjonskostnadene, var på sin side å likestille med andre driftskostnader som en virksomhet har for å oppfylle myndighetspålagte forpliktelser. 

Etter Høyesteretts vurdering dreier det seg i begge tilfeller om økonomiske disposisjoner som ikke har sammenheng med det å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Fradragene utgjorde et inngrep i den økonomiske påskjønnelsen som gjestene hadde ytet til arbeidstakerne, og som de hadde privatrettslig rett til å få utbetalt fra arbeidsgiveren. 

Konsekvenser av dommen 

Dommen avklarer at det ligger utenfor rammene for styringsretten å gjøre fradrag i tipsen for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader. Utover dette må det i utgangspunktet være adgang for arbeidsgiver til å inngå avtaler med de ansatte om en slik trekkordning. I denne saken var avtale om trekk uansett ikke inngått.

Etter hva vi erfarer er det mange virksomheter som har foretatt trekk i de ansattes tips med bakgrunn i den ordningen disse hotellene har fulgt. Dommen kan dermed forventes å få ringvirkninger for en rekke virksomheter. 

Regnskap Norge har for øvrig hele veien påpekt det urimelige i at arbeidsgivere skal pålegges å betale arbeidsgiveravgift på et oppgjør de ikke har noen kontroll over. Nå er det altså også slått endelig fast at denne forpliktelsen heller ikke kan dekkes ved å gjøre trekk tipsbeløpet de ansatte mottar. 

Kan virksomheten forby tips? 

Dommen tar også delvis opp spørsmålet om virksomhetenes adgang til å forby de ansatte å utbetale tips. 

Høyesterett har i Theatercafeen-dommen (Rt. 2008 s. 856) uttalt at en arbeidsgiver som utgangspunkt må kunne regulere adgangen til å ta imot gaver. 

Plaza og Bristol hadde vist til denne adgangen: Da måtte – ble det hevdet – arbeidsgiverne også kunne gjøre det mindre; altså å sette som betingelse for at arbeidstakerne kan motta tips at det gjøres fradrag for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader. 

Høyesterett la til grunn at det mellom partene var enighet om at det ville være adgang til å forby tips i nyetablerte virksomheter. Derimot var det uenighet om dette også kunne gjøres der det tidligere hadde vært betalt tips. 

Høyesterett tok ikke direkte stilling til dette spørsmålet, men uttalte at det uansett ikke var grunnlag for en slik «fra det mer til det mindre»-slutning som hotellene la opp til. Høyesterett siterte deretter fra lagmannsrettens uttalelser, som de sluttet seg til: 

«… slik lagmannsretten ser det, er [det] en vesensforskjell mellom å forby de ansatte å motta tips, og selv å gjøre krav på deler av tips som er gitt til de ansatte. Når det gis tips, foreligger det en gavetransaksjon med en giverhensikt, og de ansatte har som nevnt et rettskrav på å få utbetalt den mottatte tipsen. Å forby tips kommer derimot ikke i strid med noen giverhensikt, og griper ikke inn i noen gavetransaksjon mellom kundene og de ansatte. En eventuell adgang til å forby tips kan derfor ikke begrunne at det gripes inn i oppståtte krav på å få utbetalt mottatt tips. I denne saken er det derfor ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til om de spesielle forholdene i restaurantbransjen begrenser arbeidsgivers adgang til å forby tips i denne bransjen.» 

Kan arbeidsgiver gjøre trekk til feriepenger og pensjonsinnskudd?

I de hotellansattes opprinnelige søksmål ble det anført at hotellene heller ikke hadde adgang til å gjøre trekk i tipsen til dekningen av feriepenger og pensjonsinnskudd.

Disse innsigelsene ble imidlertid frafalt før saken kom opp til behandling for tingretten. Domstolene har dermed ikke tatt direkte stilling til dette.

Oslo tingrett har i tingrettsdommen TOSL-2020-170135 lagt til grunn at «det ikke [er] bestridt av saksøkerne at arbeidsgiver har styringsrett over hvordan tipsen fordeles mellom de ansatte, eller over praksisen om at både Hotel Bristol og Oslo Plaza Hotel – uten avtalegrunnlag – trekker fra tipsen til betaling av pensjonsinnskudd og avsetning til feriepenger».

Essensen må trolig være at arbeidsgiveravgiften på den ene side er en avgift som tilhører arbeidsgiver, og at arbeidsgiveren ikke kan flytte denne forpliktelsen over på arbeidstakerne. (Tilsvarende er administrasjonskostnadene noe som vedrører arbeidsgiveren). Pensjonssparing og feriepenger er på den annen side fortsatt midler som tilhører arbeidstakeren, men som arbeidsgiveren gjennom trekket bare sørger for å sette til side (spare) for arbeidstakeren.